SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

Genredigering er en lovende form for bioteknologi som muliggjør målrettede endringer i dyr med henblikk på å gjøre alt fra å tilrettelegge for mer effektiv bruk av forsøksdyr, gjøre produksjonsdyr sykdomsresistente eller tilpasse ville og utrydningstruede arter til klimaendringer. Debatten om regulering av denne teknologien har stort sett dreid seg om risikospørsmål og langt på vei oversett samfunnsmessige problemstillinger, som hvorvidt produktene er bærekraftige over tid, hvordan vil de påvirke samfunnet på godt og ondt, og om er de etisk holdbare. I tillegg har den offentlige debatten dreid seg mest om bruk av genredigering på planter, selv om det er egne samfunnsmessige og etiske utfordringer med genredigerte dyr som bør vurderes før de godkjennes for produksjon. Anvendelsen av genredigering reiser spørsmålet om rettslige reguleringer på en ny måte. Målet for dette prosjektet er å bestemme betingelsene for en bærekraftig, etisk og sosialt akseptabel bruk av genredigering på dyr for å bidra til en samfunnsmessig forsvarlig reguleringspraksis. Forskergruppen består av forskere fra bioteknologi, filosofi, sosiologi og juss. Sammen vil vi utvikle et rammeverk for vurdering av genredigering av dyr som integrerer våre ulike fagperspektiver. Det første steget består av kartlegging av hovedtrender i forskning på genredigering av dyr og de viktigste argumentene i debatten om hvordan teknologien skal lovreguleres. Omfanget av studien er å undersøke bruk av genredigering på dyr på tvers av tre ulike settinger: i forskningslaboratorier, i matproduksjon og i naturen (for bevaringsformål). Deretter vil vi diskutere disse funnene i intervju og fokusgrupper. Dette vil videre kombineres med relevant akademisk forskning i to dybdestudier: En bærekraftsanalyse av ulike former for genredigering av dyr, og en etikkanalyse basert i en dydsetisk tilnærming utviklet i prosjektet. Disse studiene vil kombineres i en strukturert analyse som kan benyttes til vurdering av hva slags genredigering av dyr som kan være samfunnsmessig nyttig, moralsk akseptabelt, samt rettferdiggjøres juridisk. Dette vil gi viktige bidrag til den offentlige debatten om bruk av denne teknologien og for vurderinger av den samfunnsmessige forsvarligheten av genredigering. I det første året av prosjektet har vi etablert en prosjektside (CRISPRWELL - NTNU). Begge postdoc-stipendiater har startet sine engasjement, med en forskjøvet oppstart, henholdsvis pga. andre forskningsmessige engasjement og påvente av godkjent ph.d.-avhandling. Den viktigste aktiviteten har bestått i å kartlegge status for forskning på genredigering av dyr og det internasjonale patent- og reguleringslandskapet. I tillegg har vi identifisert sentrale eksempler som benyttes i intervjuer og i analyser av genredigering av dyr ut fra bærekraft, etikk og jus, samt videreutviklet grunnlaget for den metodiske empirisk etikk-tilnærmingen. Videre har prosjektet identifisert relevante stakeholdere, utviklet intervjuguide og påbegynt datainnsamling, som vil fullføres i løpet av våren 2025. Prosjektet har hatt god formidlingsaktivitet, både overfor allmennheten og relevante fagmiljø, med artikler i internasjonale tidsskrift og antologier, kronikker og intervjuer i nasjonale medier, samt deltakelse i internasjonale workshops og konferanser. Blant disse kan nevnes at vi under AFINO-konferansen Transformative Research and Innovation (Oslo 28-30.08.24) arrangert en egen sesjon med tema CRISPR for ansvarlig dyreavl. Her ble det presentert forslag til hvordan en kan anerkjenne bærekraft og ansvarlighet i prosjekter, funn fra studier angående eksperters og rådgivende komiteers ansvar i den offentlige debatten, samt refleksjoner fra intervju med eksperter og ulike andre aktører i Norge og Australia. Under konferansen til International Law Association ble rettslige spørsmål angående genredigering løftet i aktuelle diskusjoner. Det ble tatt initiativ til å starte en Committee som bla annet skal diskutere internasjonal rett angående genredigering på tvers av de ulike konvensjonene og fora hvor lovgivning angående disse teknikkene diskuteres. Vi har gjennomført jevnlige møter i prosjektets faglige kjernegruppe, både fysisk og digitalt. Postdoc-stipendiatene har avtalt forskningsopphold i relevante fagmiljø i henholdsvis Danmark og USA, og er i prosess med å søke om finansiering for disse.

Disruptive genome editing technologies such as the CRISPR system have potential to revolutionize food production. However, this technology poses regulatory challenges on at least two accounts: First, the regulatory debate has mainly been centered around risk and safety assessment, while the potential ethical and social impact of this technology justifies a widening of the scope to include non-safety assessments. Second, the academic and political debate on the promises and challenges of genome editing in agriculture, with a few exceptions, focus on plants. Hence, they might not be fit to address the questions of genome-edited animals, which have separate social and ethical potentials and challenges. The CRISPRWEL project seeks to determine the conditions for a sustainable, ethically and socially acceptable use of genome editing on animals to inform non-safety assessments in regulatory practice. The interdisciplinary research group draws on resources from biotechnology, philosophy, sociology and law in order to build an integrated, transdisciplinary evaluation framework. The basis for this framework is first a mapping of the existing regulatory and technological landscape for genome editing in animals to identify the main trends in technological research and regulatory discussions. This is followed by a qualitative exploration of citizen and stakeholder views on the sustainability and moral acceptability of different forms of genome editing of animals – in the lab, the farm and the wild – using interviews and focus group studies. These findings will be analyzed within an empirical virtue ethics-framework. These studies are combined in an evaluative framework that will inform assessments of the conditions under which genome editing of animals can be beneficial and justified in legal practice.