Forskjeller i lønn og karriere mellom menn og kvinner har avtatt betydelig over tid. Kvinner har en yrkesdeltakelse på samme nivå som menn, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Likevel er det fortsatt betydelige kjønnsforskjeller i toppstillinger i næringslivet og blant de høyest lønnede. Dette prosjektet har som mål å øke forståelsen av hvilke faktorer som påvirker disse kjønnsforskjellene i karriereutvikling, med et særlig fokus på tidlig i karriere og betydningen av ledelsespraksis, for eksempel fordeling av oppgavefordeling på arbeidsplassen, for karriereutvikling. Ved å fokusere på ledelsespraksis som en mekanisme vil prosjektet bidra til viktig kunnskap for videre forskning samt påvirke utviklingen på området ved å peke på tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i det private næringslivet.
I løpet av det første året har prosjektet gjennomført flere aktiviteter, inkludert analyser av kjønnsforskjeller i oppgavefordeling i de første årene i arbeidsmarkedet. For å studere dette har forskerteamet samlet data fra flere kilder, inkludert spørreundersøkelser, eksperimenter og administrative data, fra fem kohorter med studenter på et masterprogram innen økonomi og administrasjon. Foreløpige resultater tyder på at kvinner i større grad enn menn allerede det første året i jobb utfører oppgaver som er mindre viktige i forhold til fremtidig karriereutvikling, såkalte «Non-Promotable Tasks». Forskjellen blir enda tydeligere det andre året, spesielt i større virksomheter og i avdelinger som er dominert av menn. Datainnsamling tar imidlertid tid, og vi har så langt bare arbeidsmarkedsdata for de to første kohortene. Vi vil fortsette å studere dette sammen med andre mekanismer som kan tenkes å påvirke kjønnsforskjeller i tidlig karriere. Foreløpige resultater har vært presentert på flere internasjonale konferanser, workshops og seminarer under tittelen «Early Onset of Gendered Work Assignments».
Et annet delprosjekt undersøker hvordan utdanningsinstitusjonenes retningslinjer i forhold til AI og studentenes bruk av AI-verktøy under studiene kan påvirke kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet. Studien «Will Artificial Intelligence Get in the Way of Achieving Gender Equality?» viser at kvinner, spesielt de med høye karakterer, er mindre tilbøyelige til å bruke slike verktøy enn sine mannlige kolleger. Ettersom AI-ferdigheter blir stadig mer etterspurt i arbeidsmarkedet, kan dette bidra til ytterligere økning i kjønnsforskjellene i karriereutvikling. Prosjektet har vært presentert på flere internasjonale konferanser, workshops og på seminarer, og har også fått betydelig oppmerksomhet i media, inkludert omtale i The Economist.
Til slutt vil vi trekke frem et prosjekt som er i startfasen. I dette ønsker vi å forstå bedrifters rolle i å forme ulikheter, samt ansattes oppfatningene av disse ulikhetene i det norske samfunnet. Vi vil kartlegge lønnsulikheter mellom og innad i bedrifter over hele Norge og lage en indeks som viser hvor mye av ulikhetene i den enkelte bedrift som kan forklares ved forskjeller i ansattes produktive egenskaper. Forskningsresultatene vil gi økt forståelse for hvordan lønnsulikheter innen bedrifter påvirker ansattes jobbtilfredshet, produktivitet og turnover.
Women have experienced substantial gains over the last decades in many economic areas, with reduced gender gaps in labor force participation, full-time employment, and education. However, we still see a substantial gap in terms of career achievement, particularly in high-income occupations, that is not yet well understood.
MAP-GAP is a project proposal at the intersection between personnel economics and behavioral economics. We will analyze how career dynamics are affected by gender differences in beliefs, preferences, and psychological traits, and their interaction with firm practices and gender attitudes among managers. We propose two work packages. First, we investigate if gender differences in the early career years of MBA graduates are driven by management practices that result in a gender imbalance in the allocation of promotable tasks. Next, we ask if implicit stereotypes among managers hinder female career progression, if high quality management is associated with better gender diversity, and if stereotyping is a barrier to the adoption of good management practices.
MAP-GAP creatively combine different types of data to take evidence from influential experimental studies and test the findings in a real workplace. Registry data provide detailed information on two important domains: Detailed information on educational background as well as detailed information about labor market choices and outcomes. Experiments and surveys, on the other hand, can provide new understandings of the underlying mechanisms behind the gender gaps. We will elicit individual-level information on career aspirations, beliefs, preferences and psychological attributes as well as task volunteering and allocation for a several cohorts of selected study programs, and firm level data on management practices. This combination of data sources will allow us to advance our knowledge and provide important evidence for a better understanding of the gender differences in the labor market.