Dyphavet er blant de siste uutforskede stedene på jorden. Dette er imidlertid i ferd med å endres på grunn av mulighetene som nye marine teknologier gir. Prosjektet undersøker hvordan dagens avanserte undervannssensorer og -roboter åpner en ny yttergrense for menneskelig utforskning, ekspansjon og utnyttelse av naturens ressurser.
Marine teknologier er ikke nøytrale, da de griper endrende inn i hvordan vi mennesker forholder oss til havet. Undervannssensorer og -roboter åpner for en rekke menneskelige aktiviteter og formål som spenner fra kulturminner under vann, via nye kilder til mat, energi og mineraler, til bekymring knyttet til stigende havtemperaturer og tap av marint artsmangfold. Prosjektet tar for seg hvordan undervannssensorer og -roboter gjør tidligere ukjente områder tilgjengelige for mennesker. Det kombinerer teoretiske og etnografiske undersøkelser av marine teknologier i praktisk bruk med en historisk kontekstualisering av de sosioøkonomiske drivkreftene bak den pågående utforskningen av dyphavet. I tillegg består prosjektet av en serie kreative og kunstneriske eksperimenter som har til hensikt å fremme folks kunnskap om og omtanke for havet ("ocean literacy").
Dagens havforskning er i stor grad dominert av natur- og ingeniørvitenskap. Prosjektet bidrar til en bredere og mer inkluderende havforskning ved å trekke inn perspektiver fra humaniora og samfunnsvitenskap. Prosjektet er tverrfaglig og samarbeider med NTNUs ledende sentre for forskning på marine teknologier.
Visualizing the Deep Sea in the Age of Climate Change (Deep Sea) is an interdisciplinary researcher project that brings humanities and social-science perspectives to bear on new and emerging marine technologies, which sit at the intersection of two interconnected societal challenges: climate change and new technologies. The major innovation of the project is that it approaches marine technologies (e.g., underwater sensors and robots) as mediators that shift the human-nature relationship by opening up a new frontier – the deep sea – for human exploration, expansion, and exploitation. More specifically, the Deep Sea project approaches marine technologies as media operations, investigating how they institute new spaces of knowledge and action, and how they manage the human relationship with natural environments. The project supplements existing knowledge bases on marine technologies by examining the epistemic roles of these technologies, and their broader significance as enablers that allow the exploration of these last largely unknown areas on the planet for various types of purposes, ranging from new sources of food, energy, and minerals, via underwater cultural heritage, to environmental concerns relating to ocean heating and the imminent loss of marine biodiversity. The project investigates marine media operations along five interconnected lines: media-theoretical analyses of deep-sea remote sensing, marine-archaeological examinations of knowledge-production in unknown territories, social-anthropological ethnographies of control rooms for marine operations, art-historical investigations of the visual, historical, and economic dimensions of deep-sea explorations, and creative interventions that promote ocean literacy. The project is set up as a collaboration with the center of excellence Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS) and the Applied Underwater Robotics Laboratory (AUR-Lab) at NTNU.