Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

Om Paris-avtalen skal oppfylles må 80% av verdens energiproduksjon ha null utslipp innen 2030, og all energi må ha null utslipp innen 2050. Teknologiene som behøves for å få til dette dramatiske skiftet avhenger av mineraler som kalles «kritiske materialer» (litium, kobber, sjeldne jordarter osv.). Hvis disse utvinnes i betydelig omfang i Arktis kan det endre regionens fokus fra olje og gass til gruvevirksomhet. Det vil kunne komplisere relasjonene mellom de arktiske statene og mellom dem og eksterne aktører som er interessert i disse ressursene. Frem til nå har kritiske materialer fått lite oppmerksomhet innen forskningen på arktisk geopolitikk, og ditto har forskningen om kritiske materialer globalt viet Arktis lite oppmerksomhet. NEXTRUSH-prosjektet skal fylle tomrommet mellom disse to forskningsområdene. Siden prosjektoppstart har vi gjennomgått og rangert mineralene som er nødvendige for ren energiteknologi. Vår geologpartner Philip Andrews-Speed ved Oxford Institute for Energy Studies har kartlagt arktiske reserver og sammenliknet dem med globale reserver. Noen av funnene fra dette arbeidet er at: – Det er kun tre kritiske mineraler Arktis står for mer enn 10 % av den globale produksjonen av: platina, palladium og nikkel. Sølv, kobber og kobolt er andre kritiske mineraler som produseres i mindre mengder i Arktis. Arktis bidrar også til den globale forsyningen av biprodukter som tellur og selen. – Hoveddelen av nyproduksjonen som vil bli igangsatt fra i dag til 2034 vil trolig komme fra mineralforekomster som allerede er kjent, eller fra områder i tilknytning til allerede kjente forekomster. – Gitt omfanget av Russlands nåværende gruvedrift i Arktis og behov for å øke sine inntekter, er det sannsynlig at det meste av produksjonsveksten fra i dag til 2034 vil skje i Russland. Men leting og mulighetsstudier i andre deler av Arktis vil resultere i nye reserver og utvinning på lengre sikt. Vi har allerede publisert to artikler som tar for seg hvordan dette påvirker Svalbards geopolitiske stilling, internasjonale relasjoner og styresett. Noen av de viktigste funnene er: – Arktis er blitt gjenstand for folkelige geopolitiske analyser. Forestillinger om "geopolitisk rivalisering" som forårsakes av eller tilskyndes av havissmelting er for enkle. De undervurderer kompleksiteten i den politiske og juridiske dynamikken som er i spill, og overvurderer geografiske og ressursmessige forhold som forklaringsgrunnlag. - Misoppfatninger og myter om Svalbard florerer både i media og i forskningen og angår ting som suverenitetstvister, tolkninger av Svalbardtraktaten og Svalbards juridiske og militære status. Andre fullførte NEXTRUSH-leveranser i 2024 inkluderer: 1) 30. mai 2024 arrangerte NUPI og prosjektpartnerne et NEXTRUSH kickoff-seminar i Bodø, hvor prosjektplanlegging, forskningsdesign og ideer til artikler stod på agendaen. 2) Den 19. september organiserte prosjektet et rundebord på NUPI om kritiske mineraler i Arktis. 3) Arctic Governance Mailing List ble lansert i 2024: https://groups.google.com/g/arcgov 4) Julia Loginova fra Queensland University gjennomførte et forskningsbesøk på NUPI, deltok i en rekke møter og på Arctic Congress i Bodø. 5) I 2024 opprettet NUPI NEXTRUSH Advisory Board som består av følgende medlemmer: - Ståle Ulriksen, Høgskolelektor/forsker, Sjøkrigsskolen, Norge - Øystein Rushfeldt, administrerende direktør Nussir, Norge - Erlend Opstad, Fagdirektør NFD, Norge - Alf Håkon Hoel, Professor UiT Norges Arktiske Universitet, Norge - Matilda Petersson, forsker Stockholm Environment Institute, Sverige

To fulfill the Paris Agreement, the world needs to transition to 80% zero-emission energy by 2030, and 100% by 2050. The clean energy technologies needed to make this dramatic shift are dependent on the minerals known as "critical materials" (lithium, copper, rare earth elements etc.). If these are sourced from the Arctic, it might cause a shift in the interest in the region from fossil fuels to mining. This may complicate relations among the Arctic states and with the external actors interested in these resources. So far, research on Arctic geopolitics has paid little attention to this shift, and, conversely, the growing literature on the geopolitics of critical materials for the energy transition pays little attention to the Arctic. The NEXTRUSH project will fill the gap. The project is genuinely interdisciplinary. An engineer will review the materials needed for clean energy technologies, geologists will review the data on Arctic reserves and compare them to global reserves, and, finally, social scientists will assess the implications for geopolitics, international relations, Arctic institutions and governance, and the role of China. The reviews of existing technological and geological data will be combined the Herfindahl-Hirschman Index to measure the market dominance of supply sources and a Shell-style scenario-building exercise will be carried out. The project will result in six articles published in academic journals, the Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) on oil, gas and mining in the Arctic (with its own website), a set of scenarios for Arctic mining and its consequences, the Svalbard Seabed Mining Symposium and Critical Materials Risk Fora. The project team include some of the people who are most active in research on the Arctic in Norway and who have an exceptional track record and resources available for academic and public communication, see the section on dissemination.