Creating Inclusive and Sustainable Food Systems in Refugee Hosting Contexts in Sub-Saharan Africa (SSA)

Det er et ekstremt press på det humanitære systemet i et globalt sør som fortsatt henter seg igjen etter COVID-19. Flyktninger og fordrevne, som er avhengig av hjelp fra det humanitære systemet, sin matforsyning og ernæringssikkerhet påvirkes av den globale økonomiske krisen, klimaendringene og pågående kriger både Afrika, men også i Ukraina som er en viktig internasjonal eksportør av landbruksmatvarer, forårsaker alvorlige matproduksjons- og forsyningsforstyrrelser. Sårbare grupper som flyktninger og fordrevne, spesielt kvinner og ungdom, har begrenset tilgang til og kontroll over økonomiske, sosiale og politiske ressurser, noe som svekker deres muligheter for både å påvirke matproduksjonen og sin families ernæringssikkerhet. I forskningsprosjektet ECOFOOD undersøker vi hvordan flyktninger og fordrevne kan gis bedre muligheter til egen matproduksjon og slik bedre kontroll over sin families ernæringssikkerhet. Vi bruker deltakende forskningsmetoder for å undersøke hvordan tilgang til landbruksressurser (land, vann, innsatsfaktorer som såvare, husdyr o.l., teknologi, kreditt) og klimarobuste innovasjoner kan fremme effektiv deltakelse av kvinner og unge småskala matprodusenter i lokale matsystem. Klimarobuste innovasjoner er teknologier og praksiser som kan fremme bedre ernæring, bevaring av biologisk mangfold og sosial rettferdighet i matproduksjonssystem som settes under press av et klima i endring. ECOFOOD gir kunnskap om barrierer og insentiver for å ta i bruk klimarobuste innovasjoner innenfor ulike matsystem i og rundt flyktningmottak i Uganda og Tanzania. Begge land har ulike politiske rammeverk for flyktningers rettigheter og landbruk som påvirker hvordan ulike sosiale grupper deltar i matsystemene. Prosjektet undersøker hvordan skjev fordeling av rettigheter og ressurser påvirker matproduksjon og tilgang for ulike sosiale grupper. I forskningsprosjektet bruker vi en bottom-up multi-actor platform (MAP) for konsultasjon og engasjement med ulike interessenter for å samskape kunnskap om strategier for restrukturering av matsystem. Våre foreløpige forskningsfunn viser at flyktninger, kvinner, menn og ungdom deltar ulikt i matsystemene, og hver gruppe har sine unike begrensninger. For alle grupper er det lite mat, og tilgangen er vanskelig. Årsaken forklares med høye matvarepriser, utilstrekkelige matforsyninger i markedene, transportbegrensninger og økt avlingssvikt på grunn av klima- og miljøendringer. Overgangen fra matvare bistand til kontantoverføringer har også økt flyktningenes sårbarhet. Kontantstøtten er helt grunnleggende og dekker knapt matutgiftene, enn si andre husholdningsbehov. Mangelen på mat har skapt andre komplekse sosiale problemer. I våre feltarbeid i Uganda har vi fått rapporter om mennesker som dør av sult og høye selvmordsrater. Kvinner og unge jenter er spesielt utsatt for å bli tvunget til transaksjonssex i bytte mot mat og det rapporteres om økte frekvenser av barneekteskap. Det er også økt skolefrafall, foreldre som forlater barna sine og høy risiko for vold i hjemmet. Derimot er menn marginalisert når det gjelder matsikkerhets tiltak. Mat og bistand primært retter seg mot kvinner, Tilgang til land og andre landbruksressurser er en betydelig barriere for flyktninger som må produserer sin egen mat. Alle disse utfordringene understreker viktigheten av å adressere matsikkerhet i sammenheng med mottak av flyktninger. Samtidig avslører vår forskning også at det er nye felles initiativer mellom flyktninger og verter som forbedrer tilgangen til jord og andre landbruksressurser. Samspillet og utvekslingen mellom flyktningene og vertene gir håp og løfte om mer inkluderende og bærekraftige matsystem. Å møte utfordringer knyttet til matsikkerhet krever ikke bare en helhetlig tilnærming, men også en tilnærming som tar sikte på å endre matsystemet i og rundt flyktningmottakene. Vår forskning antyder at endring som fremmer positiv samhandling mellom flyktninger og verter ganger både flyktningenes matsikkerhet, men også den lokale økonomien rundt flyktningmottakene. Å fremme tilgang til land, landbruksinnsatsfaktorer, kreditt, markeder, prosessering og bevaringsfasiliteter vil i stor grad øke disse bondeleda initiativene. I en tid hvor vestlige land ser ut til å vri om flyktninge- og innvandringspolitikken til å ha mottak i nærområder, blir dette svært viktig.

Armed conflict, climate change, and biodiversity loss exacerbate food and nutrition insecurity in Sub Saharan Africa, affecting local small-scale food producers and displaced persons and refugees who exist on the periphery of local food systems and depend on external food aid from an underfunded humanitarian system. Displaced women and children are hit the hardest. The influx of refugees and displaced people into rural communities also aggravate the pressure on land for agriculture and the demand for biomass fuels, accelerating environmental degradation. There is a need to transform food systems in refugee-hosting contexts to facilitate the sustainable inclusion of displaced, small-scale women and youth producers, but knowledge on how to organize food systems to best meet goals related to food security, climate change, biodiversity, gender equity, and the inclusion of marginalized groups is sparse. Adopting agroecological and climate-resilient practices can significantly boost women and child nutrition, dietary diversity, gender equity, and self-sufficiency while the equitable inclusion of women, youth and girls in decision-making and control of agricultural resources are central to the transformation of food systems. Context-specific knowledge on enhancing women and youth’s access to agricultural resources and innovations for small-scale food producers in refugee-hosting contexts is required. ECOFOOD focuses on harnessing agency and empowerment. The case-study approach involving collaborative, participatory, and digital research methods are used to investigate barriers and incentives for access to agricultural resources and climate-resilient innovations for female and youth small-scale food producers in refugee-hosting contexts in Uganda and Tanzania. Overall, the project provides foundational insights into fostering development-oriented programming that fully integrates nutrition, social equity, and environmental issues in humanitarian responses.