Creating Inclusive and Sustainable Food Systems in Refugee Hosting Contexts in Sub-Saharan Africa (SSA)

Den globale økonomiske krisen, klimaendringene og væpnede konflikter har skapt alvorlige forstyrrelser i matproduksjon og forsyningskjeder, noe som har rammet sårbare befolkninger, som flyktninger og internt fordrevne, hardt. ECOFOOD-prosjektet undersøker de betydelige barrierene for matsikkerhet som tvangsfordrevne befolkninger står overfor. Kvinner, menn, ungdom, eldre og funksjonshemmede står overfor særegne utfordringer som påvirker deres evne til å ta del i eksisterende matsystemer. Flyktningehusholdninger sliter med å enten måtte dyrke eller kjøpe sin egen mat, under forutsetninger som minkende humanitær hjelp og begrenset tilgang til jordbruksland. Sosiodemografiske faktorer skaper betydelige forskjeller i tilgang til landbruksressurser og deltakelse i matproduksjon og -forbruk mellom ulike grupper. Tilgangen til jordbruksland blir stadig mer kompleks på grunn av den økende befolkningen og økende etterspørsel etter jordbruksareal, noe som resulterer i høyere leiekostnader. Overgangen fra matvarehjelp til kontantbaserte overføringer byr på både muligheter og utfordringer. Mens kontantoverføringer gir fleksibilitet, har reduksjonen i kontanttilskuddsbeløp hatt dype implikasjoner. Midlene er ofte utilstrekkelige til å dekke grunnleggende mat- og levekostnader, noe som gir flyktninger minimale muligheter for selvforsyning. I tillegg påvirker ekstreme værforhold, som langvarig tørke og kraftig regn, landbruksaktivitetene ytterligere negativt. I denne raskt skiftende konteksten viser funnene våre at de fleste flyktningehusholdninger rammes av manglende matsikkerhet, og mange opplever sult på grunn av begrenset tilgang til mat. Stigende matvarepriser, begrenset markedstilgang, transportproblemer og begrensede sosiale nettverk påvirker negativt deres evne til å sikre seg mat, noe som fører til uheldige mestringsmekanismer som barneekteskap og graviditeter, salg av sex, selvmord, vold i hjemmet, foreldre som forlater barna sine og økt skolefrafall. Mange flyktninger er også tynget av gjeld etter kjøp av mat. I tillegg hindrer den alvorlige mangelen på arealbruksrettigheter og essensielle landbruksressurser deres evne til å dyrke tilstrekkelig med mat. For å håndtere disse begrensningene følger flyktninger forskjellige strategier som inkluderer både gårdsbaserte og ikke-gårdsbaserte initiativer, som å flytte og søke arbeid i urbane områder, returnere til opprinnelsesland til tross for pågående konflikter, og engasjere seg i lønnsarbeid. Mange flyktninger dyrker i økende grad de små jordstykkene i området hvor de bor, og noen har uformelt ervervet (leid og tatt i bruk) land fra vertsbefolkningen. En av de lovende løsningene ligger i de nye felles jordbruksinitiativene mellom flyktninger og vertsaktører, Disse forbedrer tilgangen til jordbruksland, og kan bidra til matsikkerhet samtidig som de fremmer gjensidig støtte og sameksistens. Prosjektet undersøker også potensialet til klimarobuste landbruksinnovasjoner og -praksiser som flyktning- og vertssamfunnene tar i bruk bruker for å håndtere klimaendringer. Prosjektet tar til orde for forbedret tilgang til landbruksressurser, inkludert land, innsatsfaktorer, kredittjenester og rådgivningstjenester, for å øke kvinners og ungdoms mulighet til å ta del i matsystemet. Ved å bruke deltakende forskningsmetoder tar prosjektet sikte på å identifisere strategier for økt matproduksjon og selvforsyning som er utviklingsorienterte og fremmer verdighet. Vi etterstreber kunnskap om utvikling og oppskalering av jordbruksbaserte løsninger som styrker matsikkerheten for mennesker på flukt og i langvarig fordrivelse. Ved å forene stemmene og behovene til tvangsfordrevne personer og deres vertsamfunn, bidrar prosjektet til å bygge mer motstandsdyktige og verdige matsystemer.

Armed conflict, climate change, and biodiversity loss exacerbate food and nutrition insecurity in Sub Saharan Africa, affecting local small-scale food producers and displaced persons and refugees who exist on the periphery of local food systems and depend on external food aid from an underfunded humanitarian system. Displaced women and children are hit the hardest. The influx of refugees and displaced people into rural communities also aggravate the pressure on land for agriculture and the demand for biomass fuels, accelerating environmental degradation. There is a need to transform food systems in refugee-hosting contexts to facilitate the sustainable inclusion of displaced, small-scale women and youth producers, but knowledge on how to organize food systems to best meet goals related to food security, climate change, biodiversity, gender equity, and the inclusion of marginalized groups is sparse. Adopting agroecological and climate-resilient practices can significantly boost women and child nutrition, dietary diversity, gender equity, and self-sufficiency while the equitable inclusion of women, youth and girls in decision-making and control of agricultural resources are central to the transformation of food systems. Context-specific knowledge on enhancing women and youth’s access to agricultural resources and innovations for small-scale food producers in refugee-hosting contexts is required. ECOFOOD focuses on harnessing agency and empowerment. The case-study approach involving collaborative, participatory, and digital research methods are used to investigate barriers and incentives for access to agricultural resources and climate-resilient innovations for female and youth small-scale food producers in refugee-hosting contexts in Uganda and Tanzania. Overall, the project provides foundational insights into fostering development-oriented programming that fully integrates nutrition, social equity, and environmental issues in humanitarian responses.