Dette prosjektet har søkelys på forvaltningen av den norske kystsonen og hvordan beslutninger om lokalisering av havbruk påvirker bærekraftig arealbruk. Det sentrale forskningsspørsmålet dreier seg om hvordan beslutninger om lokalisering av lakseoppdretts-anlegg stemmer overens med målene om økt miljømessig bærekraft. Vi studerer samvariasjon mellom de ulike bærekraft målene for næringsinteresser og miljøhensyn, og hvilke faktorer som påvirker graden av sammenfall mellom disse målsetningene. Vi ønsker å identifisere begrensninger og muligheter for økt bærekraft i beslutningene om lokalisering av merder i kystsonen.
Prosjektet er lagt opp gjennom flere sammenhengende trinn. Først blir det store tilgjengelige datamaterialet om miljøtilstanden gjenstand grundig analyse. Her kombinerer vi naturvitenskapelig, juridisk og samfunnsvitenskapelig forståelse. Vi kartlegger miljøstatus samtidig som vi kartlegger lokalisering av merder for akvakultur langs kysten. Vi samordner datamaterialet om miljømessig og geografisk informasjon for en best mulig oversikt til bruk for videre analyse gjennom et utvalg case studier. For det andre, og parallelt, gjør vi en undersøkelse av lokaliserings-beslutninger, som i neste omgang sammenlignes med miljøresultatene. Dette gir oss anledning til å studere sammenhenger mellom ulike typer beslutninger, arealbruk, og miljøstatus.
Case-studiene blir guidet av et analytisk rammeverk basert på flernivåstyring. Først utforsker vi variasjonen mellom tre typer beslutninger om lokalisering på kommune- og fylkesnivå. Deretter sammenholder vi resultatene med kartleggingen av miljøstatus som ble avdekket i den første arbeidspakken. På denne bakgrunnen produserer vi relevant kunnskap om muligheter for og barrierer mot økt bærekraft i forvaltningen av akvakultur gjennom strategisk bruk av kystsonen. Formålet med prosjektet er å bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning i den norske kystsonen.
Inneværende år har vi publisert en artikkel som undersøker holdninger til havbruksutvidelse i ti kommuner; et sentralt funn er at lokal avhengighet av havbruks-hjørnesteinsbedrifter forklarer hoveddelen av variasjonen i kommunale holdninger. Kommuner med sterke havbruksindustrier (AC) var positive til utvidelse, uavhengig av miljøstatus. Videre finner vi at effekten av AC på holdninger er svakere i kommuner der store, eksternt baserte selskaper har hovedsete, sammenlignet med kommuner med mindre og lokalt forankrede bedrifter. Effekten av AC ser også ut til å være svakere i større og mer økonomisk mangfoldige kommuner sammenlignet med mindre kommuner.
I november 2024 arrangerte vi en workshop med våre prosjektpartnere, der vi diskuterte hvordan ulike forklaringsfaktorer best kunne inkluderes i den neste bolken med casestudier – den ene er basert på relevant innsigelsessaker i kommunale arealplaner og den andre på enkelt-søknader om lokalitetsutvidelser.
Neste skritt, i tråd med deliverables, er arbeid med en studie basert på Fylkeskommunenes akvakultursamarbeids (FAKS) database. Databasen er en oversikt over forvaltningens tidsbruk i saksbehandlingen av akvakultursøknader (både søknader om nye tillatelser og endringssøknader). Databasen inneholder blant annet informasjon om involverte myndigheters tidsbruk, utfall av vedtak og uttalelser. Databasen omfatter søknader tatt til behandling over en 15-årsperiode (2010-2024/2025), og datamaterialet er følgelig svært omfattende. Datamaterialet har heller ikke vært gjenstand for analyse tidligere. Vi har utarbeidet en kodebok til databasen, og planen videre er for det første å identifisere relevante saker som kan anvendes i forbindelse med en dybdestudie av beslutningsprosessen i forbindelse med etablering av nye lokaliteter for lakseoppdrett i sjø og/eller biomasse-/eller arealendringer på eksisterende lokaliteter. For det andre arbeides det med en vitenskapelig artikkel om selve databasen, uavhengig av studien av beslutningsprosesser. Det planlegges med andre ord to publikasjoner basert på databasen, hvorav sistnevnte er planlagt ferdigstilt høsten 2025.
This project studies the complex decision-making system for localization of aquaculture in Norwegian coastal areas, and how decisions on salmon farm location align with goals of enhanced environmental sustainability. The project will produce novel knowledge on how political, socio-economic, institutional, and legal factors cause regional variation in decision-making outcomes, and explain variation in alignment between environmental sustainability and localization decisions across municipalities and county regions. To pursue this objective, the project combines large-scale quantitative mapping of the environmental status of local salmon farming areas with a selection of in-depth, qualitative, and comparative case studies of localization decisions.
First, the project will conduct a thorough spatial mapping of environmental status and the development of aquaculture sites within counties. We merge the data and utilize geographical information system software to construct an extensive map portal for efficient analysis and assessment. Second, it engage in legal analysis of how the complex decision-making system for localization affects outcomes. Third, based on the mapping of environmental status and sites, we select 25 case-studies (five from each of the five larger coastal counties) for in-depth analysis. Here, we approach our research questions through an analytical framework based on a multi-level governance approach. We first examine three types of decisions on localisation, studying variation within and between counties and municipalities. Second, we examine and explain alignment between localization decisions and environmental status, to advance knowledge on how the fragmented, multi-level and multi-sectoral decision-making system for aquaculture localization in Norway may hamper or promote sustainability goals. Against this background, we consider the implications of these insights for achieving environmentally sustainable use and management of coastal areas.
