I dette prosjektet undersøker vi hva slags kontakt lokalpolitikerne har med innbyggerne, og hvilke typer av kontakt de foretrekker at kommunen legger til rette for. Bakgrunnen er at det de senere årene er utviklet en rekke nye måter innbyggere kan delta på i lokalpolitikken - såkalte demokratiske innovasjoner. Å involvere innbyggere styrker den demokratiske beredskapen i befolkningen, men kan også bidra til å legitimere det representative demokratiske systemet. Forskningen har imidlertid vist at lokalpolitikerne ikke alltid er like komfortable med de ulike formene for innbyggerdeltakelse som blir introdusert. For at lokalpolitikken skal oppfattes som legitime er det, i alle fall i teorien, viktig at de folkevalgte er responsive overfor innbyggerne både før og etter valg. Gode løsninger på lokale problemer antas også å kunne bli utviklet sammen med kunnskapsrike innbyggere som vet hvor skoen trykker. Vi har så langt ikke visst mye om hva slags kontakt med innbyggerne lokalpolitikerne opplever å ha behov for i sitt virke.
De undersøkelsene vi har gjennomført så langt viser at lokalpolitikerne generelt sett har omfattende kontakt med innbyggerne og de setter stor pris på ansikt-til-ansikt kontakt. De ønsker arenaer eller arrangement hvor de kan lytte til det innbyggerne har å si. Samtidig gir lokalpolitikerne så og si entydig uttrykk for at det ikke er ønskelig med arenaer eller arrangementer hvor de kan utforme politikk sammen med innbyggere. Når vi undersøker folkemøter spesielt, så opplever de fleste folkevalgte ubehag ved høy temperatur og mye kritikk. Det å bli stilt til ansvar direkte i møte med innbyggerne er med andre ord krevende. Resultater fra gjennomføringen av Demokratiundersøkelsen til KS (Kommunesektorens organisasjon) viser videre at de folkevalgte i de tre kommunene som er involvert i prosjektet (Åfjord, Rana og Drammen) har et betydelig mer positivt syn på innbyggernes mulighet for å engasjere seg i lokale beslutninger enn det innbyggerne har. Det er ikke uvanlig blant de kommunene som har gjennomført denne undersøkelsen. Det er imidlertid på bakgrunn av disse funnene at de tre kommunene nå arbeider med å utvikle måter kommunene kan legge til rette for kontakt mellom politikerne og innbyggerne på. Dette skal være tiltak eller institusjonaliserte ordninger som politikerne selv ønsker å prøve ut, og gruppelederne i de tre kommunestyrene er direkte involvert i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet skjer i kommunene, i samarbeid med forskerteamet og KS. De forskerne som er involvert i denne delen av prosjektet kommer fra Norsk institutt for samfunnsforskning (ISF), Nord universitet og Universitetet i Oslo - sistnevnte med ansvar for prosjektledelsen.
Local governments need to manage complex societal problems in areas such as climate change, demographic change and depopulation, and marginalisation. To provide effective and targeted policy responses to such problems, politicians need citizens’ inputs to understand citizens’ world views and problem perceptions, to ascertain citizens’ needs and preferences, to obtain factual knowledge and, not least, to assess support and resistance. In practice, politicians often fail to use the potential benefits of interactive arenas organised by local governments. The result is that relevant citizen-generated information does not always reach political decision makers, and problems remain ill-defined or even ignored. The DEMRE project will expand our knowledge of how local elected representatives can better contribute to manage complex, emerging problems by adopting innovative practices of citizen participation and engagement. Despite scholars’ and practitioners’ long-standing interests in designing new arenas to facilitate citizens’ political engagement, very little is known about politicians’ distinct needs in interactions with citizens and about how well various interactive arenas match these needs. The aim of the DEMRE project is to better understand how the design of interactive arenas affects their capacity to meet politicians’ needs, to measure local politicians’ responsiveness in terms of setting emerging problems on the agenda and to develop a normative theory on the democratic potential of accommodating politicians’ needs in citizen engagement. If the insights gained in this project are allowed to guide the design of interactive arenas, we believe that politicians will find such arenas more attractive, which, in turn, will result in polices that are better informed and adapted to address urgent local problems. Improved citizen-politician dialogue can also improve the legitimacy of local democratic institutions.