Progress to environmentally safer rodenticides

Gnagere har til alle tider vært ønskelig å begrense, både fordi de gjør stor skade, men også fordi de kan bringe med seg sykdom. Kontroll med gnagerpopulasjonen over hele verden er avhengig av bruk av antikoagulerende rottegifter. Den utbredte bruken og persistensen i miljøet har ført til sekundær forgiftning på dyr utenfor målgruppen, som rev, katter, hunder, ulver, jerv, og rovfugler som ugler og hauker, over hele verden. En studie fra 2018 på norske hubroer viste at 72 av de 100 undersøkte fuglene hadde antikoagulerende rottegifter i kroppen, hvorav noen av disse i potensielt giftige nivåer. Dette viser at det er behov for å endre bruken av rottegift til mindre persistente, men fortsatt potente antikoagulanter. Antikoagulerende rottegifter forårsaker død ved indre blødninger. Forbindelsene som hovedsakelig er i bruk i dag er en blanding av flere antikoagulanter, hver med to diastereoisomere former. De biologiske effektene til begge diastereoisomerene viser lignende styrke for å hemme blodkoagulasjon, men stoffene har en forskjellig vevspersistens. Følgelig er diastereoisomeren med størst vevspersistens forbundet med en større risiko for sekundær forgiftning. Teknisk sett er det mulig å produsere åte der den mest vedvarende isomeren er fjernet. Slike raffinerte antikoagulanter er forventet å redusere den økologiske risikoen for dyr utenfor målgruppen, men å fortsatt ha samme evne til å drepe gnagere. Prosjektet vil fokusere på forbedret overvåking og løsninger for å produsere antikoagulanter med redusert miljøpåvirkning i fremtiden. Statistiske analyser av hele datasettet, og estimering av risikoen for uheldige helse- og velferdseffekter for dyr utenfor målgruppen vil gi ny innsikt og gi avgjørende informasjon for offentlige myndigheter og industribedrifter. Det endelige målet til GreenBait er å evaluere og rangere kandidater for rottegifter med dokumenterte giftige egenskaper, men uten persistensen til dagens produkter som raffinert miljømessig tryggere midler.

Control of rodent pests worldwide relies heavily on the use of anticoagulant rodenticides. However, due to their widespread use and environmental persistence, they have demonstrated adverse effects to non-target animals, like foxes, cats, dogs, wolfs, wolverines, and predatory birds like owls and hawks, worldwide. A study of wild eagle owls in 2018 showed anticoagulant rodenticides in 72 of 100 examined birds in Norway, some at potentially toxic levels. There is a need to shift the use of rodenticides to less persistent, but still potent, anticoagulants. Anticoagulent rodenticides cause death by internal bleeding. The compounds predominatly in use today are a mixture of several anticoagulants, each with two diastereoisomeric forms. The biological properties of both diastereoisomers have been shown to have similar potency for inhibiting blood coagulation, but to have different tissue persistence. Consequently, the diastereoisomer with greatest tissue persistence should be associated with a greater risk of secondary poisoning. Technically, it is possible to produce baits where the most persistent isomer has been removed. Such refined anticoagulants would have decreased ecological risk for non-target animals, but still possess the same ability to kill rodents. The project will focus on improved monitoring and solutions to produce anticoagulants with reduced environmental impacts in the future. Analyses of the whole dataset statistically, and estimating the risk for adverse health and welfare effects in non-target populations, will give new insight and provide crucial information for governmental authorities and industrial enterprises. The ultimate goal of GreenBait is to evaluate and rank candidate rodenticides with documented toxic properties, but without the persistency of today's products as refined environmentally safer rodenticides.