Protecting agricultural lands from plastic pollution

Det er flere kilder til plastforurensninger i landbruksjord. Fire sentrale kilder antas å være sentrale for norsk landbruksjord: atmosfæriske deposisjoner, slam, plastrester fra biogassanlegg og plastprodukter som anvendes under planteproduksjonen. Det vil være ulike kilder til plasten som kan påvises i jorda, blant annet så vil tidligere og dagens produksjonspraksis og lokasjoner påvirke forekomsten av plast i jorda. I Proland er vi på vei til å: i) identifisere ulike kilder til plast i jorda; ii) sammenstille data over funn av plast i norsk landbruksjord og innhente data over tilsetningsstoffer (additiver) som anvendes i landbruksplast; iii) identifisere risiko forbundet med mikroplast og additiver i landbruksjord for jordlevende organismer; og iv) vi har gjennomført en rekke ulike intervjuer og arbeidsmøter med bønder og interessenter som ønsker å redusere tilførsler av plastforurensning til landbruksjord. Ved hjelp av prosessene Design Thinking og Deep Dive er en håndbok for å fange innsikt i hvordan man kan redusere tilførslene av plast til landbrukjord under utarbeidelse. Landbruksjord hvor såkalt bionedbrytbar plast anvendes og pløyes ned i jorda har blitt samlet inn, og inngå i utvalgte studier. Dette har blitt gjort for å følge opp funn om lav nedbrytning under nordiske klimaforhold og urovekkende resultater i nyere publisert litteratur som viser redusert vekst og negative økologiske effekter på mikroorganismer i jordsmonnet. Proland ønsker å bidra videre til økt kompetanse om god jordhelse og støtte opp om trygg sirkulær bruk av bioavfall.

Agricultural soils are major recipients of plastic pollution. In Norway four processes represent key sources: the use of sewage sludge as fertilizer, the use of plastic-contaminated digestates from biogas production, use and management of agricultural plastics in farming, and atmospheric depositions. The relevance and strength of these sources will differ between different types of farms and locations in Norway. The aims of PROLAND are: i) to characterize these sources’ relative importance for contaminating Norwegian farm soils; ii) to develop the first assessment of the levels of plastic and plastic-conveyed chemical contamination in Nordic farm soils; iii) to elucidate the toxicological risks posed by microplastics and their interaction with chemical contaminants and pesticides on soil ecosystems; iv) and to co-develop with farmers, water and biogas industries, agricultural plastic producers and retailers, waste managers and Norwegian governance, futures and perspectives to reduce or control inputs of plastic pollution to soils. PROLAND will elaborate quantitative information on plastic pollution sources into a national map of potential soil contamination. It will provide the first comprehensive survey of agricultural soil plastic contamination in Norway and further develop and deploy state of the art Deep Dives and Design Thinking approaches to co-create with stakeholders, knowledge for solutions and futures that add value to industrial assets while curbing pollution. PROLAND will generate a roadmap for protecting farm soil ecosystems, redefining agricultural sustainability, and endorsing safe circular use of biowaste. The project will inspire innovation agendas of farmers, industry and policy makers in Norway, and through clustering with international initiative, also in Europe. PROLAND will foster an early implementation of the European and Norwegian soil health strategies concerning plastic pollution, enabling healthier soils and better farming landscapes.