Norge er forpliktet til betydelig utvikling av vindkraft for å fremme bærekraftig utvikling av energisystemet. En stor potensiell kumulativ konflikt mellom kyst- og havbasert vindkraftutvikling og dyreliv oppstår grunnet det store antallet trekkfugler som krysser Nordsjøen og flyr langs den langstrakte norske kystlinjen. Dette aspektet blir imidlertid neglisjert i (kumulative) miljøkonsekvensutredninger på grunn av mangel på kunnskap om fugletrekk-korridorer. Hovedmålet med VisAviS er å kartlegge korridorer for fugletrekk i Norge (fastlandet og tilstøtende kystnære havområder) for å styrke (strategiske) miljøkonsekvensutredninger, og sikre optimal plassering av kyst- og havbaserte vindkraftverk med minimale miljøkostnader. VisAviS vil anvende toppmoderne radarteknologi kombinert med visuelle observasjoner for å kartlegge trekkmønstre, artsspesifikk trekkatferd og forskjeller i tidspunkt for trekkaktivitet. Hvor og når fugletrekk foregår i Norge vil bli visualisert ved hjelp av et dynamisk online verktøy. VisAviS legger sterkt vekt på en aktiv medvirkningsstrategi med involvering fra industri- og myndighetspartnere, og sikrer at verktøyet blir tatt i bruk. VisAviS vil resultere i ny innsikt og tilnærminger, og også sikre og forbedre interaksjonen med potensielle brukere ved å tilby online verktøy for kunnskapsoverføring. VisAviSs aktiviteter vil generere romlig eksplisitt kunnskap og innovative visualiseringer for å redusere risiko tilknyttet fugletrekk som grunnlag for policy utforming og legge til rette for bærekraftig utnyttelse av vindkraftressurser. Prosjektets resultater vil dermed bidra til å redusere miljømessige barrierer, fremme praktiske løsninger for slike risikoer gjennom innovative verktøy, og legge til rette for engasjement i overgangen til et lavutslippssamfunn.
Ett års data fra tre værradarer i Sør-Norge er lagret på Universitetet i Amsterdams servere. Datautforskning og -rensing ble utført for å vurdere deres kvalitet og anvendelsen for ytterligere analyser. Det er utført flere analyser på radarens ytelse. Det er laget vertikale profiler og beskrivende statistikk over migrasjonsintensitet. En første versjon av en interaktiv nettbasert app er klar. I denne appen kan migrasjonsintensitet og -retning samt vindhastighet og -retning til ulike tider rundt de 12 værradarene over hele Norge visualiseres.
Robin Max 3D-radarer har vært utplassert på Lista og Utsira siden mars 2023 som kontinuerlig samler spor fra individuelle deteksjoner, inkludert fugler, men sannsynligvis også andre objekter. Under vår- og høsttrekket har observatører på bakken ved Lista og Utsira fuglestasjoner bakkeverifisert spor etter fugler med arts-ID. Disse dataene har blitt brukt til å avgrense filtrering og kvalitetskontrollprosedyrer for å fjerne ikke-fugler fra databasen. Analyser av værets innflytelse på atferden til trekkfugler, inkludert intensiteten av flukser, flyhøyde, hastighet og retning er for tiden i gang.
Data fra Lista Fuglestasjonen (BirdLife Norge) ble samlet inn. Dette er daglige tellinger av alle arter som trekker gjennom Lista (1990 – 2023). Tellinger utføres fra 15. mars til 15. november (ca. 250 dager). 72 arter av interesse (potensielt følsomme for vindenergiutvikling) ble valgt ut for videre analyser. Beskrivelse av migrasjonsfenologi generelt og for hver art ble estimert basert på disse dataene. I tillegg ble observasjoner (bare påvisningsdata) på disse 72 artene hentet fra Artskart. Analysene av fenologisk endring ved migrasjon med disse dataene pågår. Til denne analysen er det kun valgt fylker sør for Trøndelag.
En intern undersøkelse ble gjennomført i 2024 for å effektivisere dataflyten inn i den nettbaserte appen. Utkast til systemkravspesifikasjonen, den tekniske verktøy strukturen og nettapplikasjonsarkitekturen er utarbeidet, med ferdigstillelse forventet innen utgangen av 2024. Utvikling av nettappen (2025-2026) vil være basert på Google Cloud for lagring og ulike teknologier for automatisering, databehandling, frontend og hosting har blitt identifisert.
I 2023 ble prosjektstyret etablert, og fra 2024 og fremover sikrer en årlig arbeidsplan fremdrift i prosjektet. VisAviS har vært omtalt i media fra starten, inkludert en dokumentar på ARTE.
Norway is committed to significant developments of wind energy to promote sustainable development of the energy system. One major potential cumulative conflict between coastal and offshore wind energy development and wildlife arises from the large numbers of migrating birds crossing the North Sea and passing along the elongated Norwegian coastline. This aspect is however neglected in (cumulative) environmental impact assessments due to a lack of knowledge on migratory flyways. The main objective of VisAviS is to map avian migratory flyways in Norway (mainland and adjacent marine areas) to support (strategic) environmental impact assessments, coastal and offshore wind-power plant siting with minimal environmental costs. VisAviS will utilize state-of-the-art radar technology combined with visual observations to map migration patterns, migration behaviour and species-specific phenology. The spatio-temporal patterns will be visualized using a spatio-temporally dynamic online tool. VisAviS is strongly emphasizing an active participatory strategy of industry and authority partner involvement, thereby increasing the probability that they will adopt the solutions. VisAviS will result in new insights and approaches, and also ensure and enhance interaction with potential users by providing online tool for knowledge transfer. VisAviS’s activities will generate spatially explicit knowledge and innovative visualizations to reduce migration risk as a basis for policy design and facilitate sustainable utilization of wind energy resources. The project’s outcomes will thus help reduce environmental barriers, fostering practical solutions to such risks through innovative tools, and facilitating engagement in the transition to a low-emission society.