Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

HESTEFORSK Optimize canagliflozin doses - decrease hyperinsulinemia and prevent laminitis H-21-47-641

Alternativ tittel: Optimisering av canagliflozin-dosering hos hest - for å redusere forekomst av hyperinsulinemi og forebygge forfangenhet

Tildelt: kr 1,4 mill.

Equint metabolsk syndrom (EMS) er en samlebetegnelse på risikofaktorer for hormonelt betinget forfangenhet hos hest. Forfangenhet er en frekvent og svært alvorlig, smertefull tilstand som rammer hestens høver; lidelsen behandles i dag kun symptomatisk, og ender ofte fatalt. Tyngre hesteraser og ponnier, samt overvektige individ, er spesielt utsatt. Dysregulering av insulin er sentralt i den hormonelle driveren for forfangenhet, og har de siste årene fått mye oppmerksomhet i forfangenhetsforskning. Dette har blant annet resultert i noe evidens for at legemiddelgruppen natrium-glukose ko-transportør (SGLT) hemmere kan forebygge hormonelt betinget forfangenhet, ved å øke utskillelsen av glukose i urinen, som igjen påvirker insulinresponsen. Legemidler i SGLT-gruppen, slik som canagliflozin, er per i dag registrert til behandling av type 2 diabetes (T2D) i humanmedisinen. SGLT2 oppreguleres i nyren hos T2D pasienter, og behandling med SGLT-hemmere har vist å gi både vekttap og økt glycemisk kontroll. Det er imidlertid rapportert noen få, men potensielt alvorlige bivirkninger, slik som hypoglycemi-episoder og urinvegsinfeksjoner. Det eksisterer begrenset kunnskap om denne legemiddelgruppen, samt de transportmolekylene de påvirker, hos hest. Dette prosjektet tar sikte på å studere farmakokinetikk og farmakodynamikk ved bruk av canagliflozin hos hest, samt å foreta en sikkerhets-studie ved bruk av canagliflozin hos tre ulike hestetyper (varmblodstravere, ponnier, og islandshester). Den første eksperimentelle studien i prosjektet har blitt gjennomført. 8 friske varmblodstravere ble inkludert i et randomisert 3-behandlings cross-over design, der hestene fikk placebo-behandling; 1.8 mg/kg canagliflozin, og 3.6mg /kg canagliflozin. Fire timer etter behandlingen fikk hestene en glukose toleranse test. Blod og urin ble samlet gjennom forsøksperioden. Foreløpige data-analyser viser at canagliflozin-behandling resulterte i lavere blodglukose og insulin sammenlignet med placebo, men det var ingen forskjell mellom de ulike doseringene av canagliflozin. .

It is hypothesized that canagliflozin increase the amount glucose secreted in urine with an acceptable safety profile and thereby subsequently decrease insulin blood concentration and the risk for laminitis in horses with insulin dysregulation. Part I – Plasma exposure and effect in healthy horses The aim of this part of the study is to characterize the canagliflozin plasma concentration-time course and PD after oral administration of canagliflozin. Eight standardbred horses, eight ponies and eight Icelandic horses will be used in three separate experiments (two treatment cross-over studies) in order to investigate the pharmacology and potential breed differences for canagliflozin. Part II – Population study on clinically ill horses Blood samples from horses enrolled in another study (diagnosed with EMS and treated with canagliflozin) will be analyzed for canagliflozin and included in this project in order to provide information about safety, PK and PD in a greater population with a metabolic disorder. These factors are important to include in the pharmacological studies since they might be sources of variation (vide infra) that affects e.g. the PK and consequently the dosing regimen.

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram