Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Alternative destinations A sociological understanding of 19th and 20th century British tourism in northern Norway

Alternativ tittel: Alternative reisemål. En sosiologisk forståelse av britisk turisme i Nord-Norge på 1800- og 1900-tallet.

Tildelt: kr 2,4 mill.

Prosjektnummer:

336861

Prosjektperiode:

2022 - 2026

Midlene er mottatt fra:

Britiske turister er ofte betraktet som de første som besøkte Norge i stor skala. Før 1800-tallet var de imidlertid relativt uinteressert i Norge som reisemål. Det var både politiske og kulturelle årsaker til det. Napoleonskrigene hindret folk i å reise hvor de ville, og det var dessuten The Grand Tour, en dannelsesreise gjennom Europa, som var viktig for det britiske aristokratiet. Og siden Norge verken kunne tilby klassisk kultur eller arkitektur av betydning, viste de liten interesse for å reise nordover (Fjågesund, 2001). Dette forandret seg totalt i løpet av første halvdel av 1800-tallet, da Norge plutselig ble et svært populært reisemål for velstående britene. I begynnelsen besøkte de i hovedsak sørlige deler av Norge, men da norskekysten nord for Trondheim ble tilgjengelig med dampskip fra 1838, begynte de også å reise nordover i landet. Fra rundt 1850 var det en betydelig britisk tilstedeværelse på Helgeland, særlig i den sørlige delen av regionen. Britene etablerte bedrifter og kjøpte opp små og store eiendommer. Det kom også en strøm av britiske sportsturister som besøkte regionen i flere måneder hvert år. I 1875 ble Nord-Norge sågar erklært som «fasjonabelt» av avisen Worchestershire Chronicle (13.02.1875). Med utgangspunkt i litteratur, materiale fra britiske og norske arkiver, og intervjuer, vil prosjektet utforske britisk turisme i Nord-Norge som et historisk fenomen, og undersøke om turismen hadde innvirkning over tid på de ulike lokalsamfunnene. Aktuelle spørsmål vil blant annet være: Hva genererte den stor turisttilstrømningen til Nord-Norge fra tidlig på 1800-tallet til den avtok i tiden rundt andre verdenskrig? Hva var hovedmotivasjonen for å velge Nord-Norge som reisemål? Hvordan oppfattet og forhold turistene seg til disse «alternative reisemålene», og hvordan reagerte lokalbefolkningen på den store turiststrømmen? Resultatene av prosjektet vil danne grunnlag for en forskningsbasert utstilling ved Helgeland Museum.

I løpet av 1800-tallet skjedde det en markant økning i menneskers mobilitet. Den industrielle revolusjonen og den påfølgende byggingen av jernbanenett og dampbåter gjorde mange landområder lettere tilgjengelige enn tidligere. Fra et stykke ut på 1800-tallet begynte Norge å bli et populært reisemål for briter. Da dampskipene fra 1838 begynte å gå langs norskekysten fra Trondheim og nordover, kom det også gradvis flere britiske turister til Nord-Norge, og fra slutten av 1800-tallet til første verdenskrig var det en særlig stor turisttilstrømning. I mellomkrigstida avtok denne turismen noe, men på Helgeland varte epoken til 1950-1960-tallet. Med utgangspunkt i empiri fra Helgeland skal prosjektet undersøke hva som genererte tilstrømmingen av britiske turister, hva som karakteriserte turistene, hvilken rolle britiskeide bedrifter på Helgeland kan ha hatt i markedsføringen av Helgeland som turistområde, hvordan relasjonene mellom britene og lokalbefolkningen var, og hvordan lokalbefolkningen responderte på tilstrømningen av turistene. Med utgangspunkt i empiri fra Nord-Norge skal prosjektet også undersøke hvordan de britiske turistene oppfattet og beskrev Nord-Norge og dets befolkning i sine reisebeskrivelser, samt hvordan nord-norske medier oppfattet og beskrev de britiske turistene. Prosjektet vil ha et kvalitativt forskningsdesign der data vil samles inn ved arkivbesøk i Storbritannia og Norge, samt fra digitaliserte britiske og norske arkiv og gjennom intervju med etterkommere etter britiske turister og etter nordmenn som inngikk i britenes sosiale nettverk. Data av særlig interesse vil være fra offentlig og privat korrespondanse, tinglyst materiale, dagbøker, postkort, taler, kontrakter, kvitteringer, passasjerlister og journaler over ankomster til hoteller og lignende. Kandidaten tar sikte på å ha et forskeropphold på ett år ved et britisk universitet. Doktorgradsavhandlingen skal skrives på engelsk og vil bestå av tre fagfellevurderte artikler samt en kappe.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder