Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Barns rett til privatliv i en digital hverdag - en rettsvitenskapelig analyse

Alternativ tittel: Childrens Right to Privacy in the Digital Age - A Legal Analysis

Tildelt: kr 1,9 mill.

Kan foreldre dele hva de vil om barna sine på sosiale medier? Kan skolene kreve at barna bruker læringsapplikasjoner som samler informasjon om dem? Er smartklokker for barn en trussel mot deres rett til privatliv? Informasjonsteknologi omkranser i dag barns liv fra de er helt små. Ni av ti barn mellom 9 og 11 år har en smarttelefon, og omtrent alle unge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. Barns egen bruk av digitale kommunikasjonsformer medfører mye positivt, som kontakt med venner, læring og kreativ utfoldelse. Men bruken representerer også mange utfordringer, som mobbing og uønsket bildedeling. Den økende bruken av digitale medier blant barn og unge reiser uavklarte spørsmål om hvordan man skal ivareta barnets rett til privatliv. Alle mulighetene som digitale medier gir fører til en enorm innsamling og deling av informasjon om barn, både informasjon som barna deler selv, og informasjon som andre, for eksempel foreldrene, deler om dem. Samtidig kan også de konkrete truslene som kan oppstå på nett føre til strenge tiltak som igjen kan stå i et spenningsforhold til barns rett til privatliv. Eksempler kan være foreldrekontroll gjennom apper, eller totalforbud mot mobiltelefoner på skolen. Barnekonvensjonen artikkel 16 gir barnet en selvstendig rett til privatliv. Som en del av barnekonvensjonen er denne rettigheten en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den skal ha forrang over annen lovgivning. Prosjektet vil analysere barnets rett til privatliv etter barnekonvensjonen og andre menneskerettighetsbestemmelser. Et særlig spørsmål er hvordan barnets selvstendige rett til privatliv skal vurderes opp mot foreldres rett og plikt til å dra omsorg for sine barn og treffe beslutninger på vegne av dem, herunder beslutninger som berører barnets privatlivbeskyttelse. De menneskerettslige normene vil bli anvendt på en rekke aktuelle problemstillinger knyttet til den digitale utviklingen i norsk rett, for eksempel spørsmålene nevnt innledningsvis.

Barn har rett til respekt for sitt privatliv. Retten til respekt for privatlivet følger av Grunnloven §§ 102, FNs barnekonvensjon artikkel 16 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. I den digitale hverdagen oppstår det mange juridiske spørsmål om hvor langt barnets privatlivsbeskyttelse rekker: Kan foreldre dele hva de vil om barna sine på sosiale medier? Er mobilforbud på skolene i strid med barns rettigheter? Plikter redaktørstyrte medier å vurdere selvstendig om barnets rett til privatliv er ivaretatt også der foreldrene samtykker i publiseringen av en sak? Retten til beskyttelse mot inngrep i privatlivet har alltid vært utfordret av ny teknologi – fra de første fotografiene via utviklingen av overvåkningsutstyr til dagens heldigitale hverdag. I vår tid går utviklingen svært raskt, og omfatter også barn og unge. Informasjonsteknologi omkranser i dag barns liv fra de er helt små. Ni av ti barn mellom 9 og 11 år har en smarttelefon, og omtrent alle unge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. Barns egen bruk av digitale kommunikasjonsformer medfører mye positivt, som kontakt med venner, læring og kreativ utfoldelse, men også mange utfordringer, som mobbing og uønsket bildedeling. Truslene som barn opplever på nett kan føre til behov for tiltak som igjen kan stå i et spenningsforhold til barns rett til privatliv, som for eksempel foreldrekontroll gjennom apper, eller totalforbud mot mobiltelefoner på skolen. Også andres bruk av digitale plattformer kan utfordre barns rett til privatliv. Et klassisk eksempel er foreldre som deler informasjon om barna. En undersøkelse viser at 74 % av foreldre i Norge deler bilder og videoer av barn på sosiale medier. Andre kan krenke barnas rett til privatliv gjennom deling av ulik informasjon. Prosjektet vil gi en rettsvitenskapelig analyse av barns rett til privatliv, samt undersøke hvordan denne rettigheten er ivaretatt i norsk rett i relasjon til ulike problemstillinger som oppstår i den digitale hverdagen.

Budsjettformål:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune