Kommunale administrative lederes strategier for å implementere nasjonal politikk, med kvalitetsforbedring som eksempel.

Hvilke strategier bruker administrative ledere i kommunal helsetjeneste for å få gjennomført nasjonalt bestemt politikk i sine kommuner? Hva gjør de konkret, hva gjør at det blir lett eller vanskelig, hva tror man virker? Ved å utforske hvordan lederne følger opp at kommunene skal arbeide systematisk for å forbedre tjenestenes kvalitet (jf. forskrift om ledelse og kvalitet i helse og omsorgstjenesten), er målet med denne studien å finne ut mer om dette. Det lokale selvstyret står sterkt i Norge. Kommunene har sine lokale planer og prioriteringer. Samtidig skal nasjonale planer og reformer følges opp. De kommunale lederne må følge opp alt, og må på mange vis «oversette» nasjonale mål over til et lokalt «språk». Lederne har mange roller og oppgaver, deriblant skal de sørge for at det skjer kvalitetsforbedring. Det er ikke gjort mye forskning om hva spesielt den administrative ledelsen i kommunene gjør for å ivareta dette. Med utgangspunkt i teorier om organisasjoner, ledelse og implementering, kan dette forskningsprosjektet gi nyttig kunnskap om hvilke verktøy og strategier ledere benytter – og bør benytte for å lykkes. Dette kan på sikt også gi konkrete anbefalinger, også til andre områder i offentlig sektor. Prosjektet skal lede til en artikkel-basert Offentlig sektor PHD. Prosjektet har følgende hovedmål: - Hvordan bidrar kommunenes organisering og struktur til kvalitetsforbedring, fra administrative ledere og kvalitetsrådgiveres perspektiv - Hva anser administrative ledere, kvalitets-personell og ansatte i kommunal helse og omsorgstjeneste som de største utfordringene med å iverksette kvalitetsforbedringer? - Hva gjør ledere i kommuneadministrasjonen og helse og omsorgstjenesten for å gjennomføre kvalitetsforbedringer, og hvordan når de ut med dette til resten av organisasjonen? For å utforske dette temaet, har det blitt foretatt intervjuer (19 individuelle og 13 fokusgrupper) med ledere og kvalitetsrådgivere i kommunenes administrasjon og helse- og omsorgstjenester, innhentet dokumenter og observasjoner i tre kommuner.

Den lokale kommunale autonomien er sterk i Norge. Samtidig er kommunene gjennom delegasjon bundet til å følge opp nasjonale politiske beslutninger, lover og regler, planer og reformer. Statlige myndigheter kontrollerer kommunenes oppfølging gjennom tilsyn og rapportering. Kommunale ledere på ulike nivå skal sikre at både nasjonale og lokale vedtak implementeres. Samtidig skal de balansere ulike roller og oppgaver, påtrykk og innspill internt og eksternt og hos politisk ledelse. De er “translatører” som oversetter nasjonale mål over i de lokale politiske og administrative omgivelsene. Kommunene skal jf. Helse- og omsorgstjenesteloven sørge for gode tjenester og arbeide systematisk for å forbedre tjenestenes kvalitet. Dette er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten med tilhørende veileder. Ledelsens betydning for kvalitetsforbedring er vektlagt teoretisk og erfart i praksis. Den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan spesielt administrative ledere i helsetjenesten faktisk reflekterer og handler for å oppfylle sitt ansvar for å implementere nasjonal politikk lokalt, er imidlertid begrenset. Målet å få en bedre forståelse av faktorer lederne mener fremmer eller hemmer implementeringen. Det kan gi nyttig kunnskap og konkrete anbefalinger om implementeringsstrategier som lokale ledere kan benytte, ikke bare når det gjelder kvalitetsforbedring, men også på andre områder. Studien vil ta utgangspunkt i teori om organisasjonskultur, ledelse og implementering. Den vil ha kvalitativt forskningsdesign med casestudier i 3-5 norske kommuner. Inspirasjon tas av en modell som er relevant for å fange hvordan implementering skjer i offentlig sektor, som spør “hva virker, for hvem, i hvilke situasjoner, hvordan og hvorfor?». Datamaterialet vil omfatte intervju, skriftlige dokumenter, samt observasjon ute i de valgte kommunene. Prosjektet skal lede til en artikkelbasert PHD avhandling.