Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Inconsistencies in grading, is co-grading the answer?

Alternativ tittel: Samsensur og vurderingskvalitet

Tildelt: kr 1,9 mill.

Å sikre høy kvalitet i karaktersettingen er en viktig del av høyere utdanning. For å sikre høy grad av tillit til systemet må studenter, beslutningstakere og fremtidige arbeidsgivere være trygge på at karakterene i tilstrekkelig grad reflekterer studentenes kvalifikasjoner og kompetansenivå. Variasjon i karaktersetting er imidlertid godt etablert i internasjonal så vel som norsk litteratur. For øyeblikket står det norske høyere utdanningssystemet ved et veiskille når det gjelder hvordan man skal håndtere variasjonen i karaktersettingen. I et forslag til revisjon av «Lov om universiteter og høyskoler» ble det nylig foreslått å utvide bruken av to sensorer i vurderingen av eksamener. Økt bruk av sensorer har som hensikt å kalibrere sensorer mellom institusjoner og sikre at studentenes juridiske rettigheter bevares. Forslaget ble møtt med motstand, først og fremst av institusjonene selv, da det ville kreve betydelige økonomiske og menneskelige ressurser, som heller kunne vært brukt til å forbedre utdanningstilbudet. På grunn av motstanden har forslaget blitt utsatt og det er uklart når eller om det vil bli iverksatt. Utfordringen med variasjon i karaktersettingen er ikke løst og diskusjonen om eksterne sensorer vil trolig dukke opp i fremtiden. Mange spørsmål om samsensur med eksterne sensorer gjenstår. Hvordan vil økt bruk av eksterne sensorer påvirke kvaliteten i karaktersettingen? Kan det sosiale samspillet i samsensuren føre til nye utfordringer for vurderingskvaliteten? Feltet trenger mer forskning, spesielt i norsk sammenheng. Det er få studier og de som eksisterer baserer seg ofte på små utvalgsstørrelser. Denne avhandlingen skal utforske noen aspekter ved disse spørsmålene i mer detalj.

Ensuring high quality in grading is an important aspect of higher education. In order to ensure high levels of trust in the system students, policy makers and future employers should be confident that grades adequately reflect students’ qualifications and level of competence. However, inconsistencies in grading is well established in the international literature. A Norwegian study Raaheim (2000) found substantial differences in the grading of an introductory psychology class. Furthermore, recent studies have document inconsistencies in several other subject fields. Currently the Norwegian higher education system stands at a crossroad regarding how to manage grade inconsistencies. Recently, a proposal for a revision of the “Act relating to universities and university colleges” suggested that two raters should mark all exams in higher education, where one should be affiliated with an external institution. The increased use of external examiners intention is to calibrate examiners between institutions and ensure that the students legal rights are preserved. The proposal was met with resistance, primarily by the institutions themselves as it would require substantial economic and human resources. Resources that could have been used to improve educational services. Due to the backlash the revision will not be implemented in the near future. The challenge of inconsistencies in grading has not been solved and the discussion of external examiners are likely to emerge in the future. Many questions regarding co-examining with external examiners remain. How will the increased use of external examiners affect the quality in grading? And are there possible threats to grade quality posed by the social interaction between graders? The field needs more research, especially in a Norwegian context. Studies are few and far between and often rely on small sample sizes. This thesis aims to explore some aspects of these questions in further detail.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder