Contested paradigms on irregular migrants in Norway

Til tross for at Den Norske Kirken og staten formelt skilte lag i 2012, har kirken opprettholdt nære bånd til staten. Kirken har fortsatt å være en sentral politisk stemme i politiske debatter i Norge. Derfor er det viktig å studere rollen som kirken fortsatt har i debatter som gjelder migrasjon og asylpolitikk. Denne studien søker å avdekke områder der kirken og utlendingsforvaltningen har avvikende syn i migrasjonspolitikken. Målet er å undersøke de underliggende visjonene og holdningene som ligger til grunn for kirkens engasjement for irregulære migranter. Feltet jeg vil undersøke ser ut til å utfordre enkelte juridisk-byråkratiske paradigmer for asylpraksis og retur. Jeg spør: Hvordan legitimerer og forstår kirken sin støtte og praksis? Hvordan definerer kirken «legal» og “illegal” migrasjon”? Skiller kirken mellom «legitime» og «illegitime» asylsøkere? For å svare på disse spørsmålene bruker jeg fransk, pragmatisk sosiologi som teoretisk rammeverk. Sentralt her er Boltanski og Theveneot`s forståelser av verdiordener, og hvordan aktører (indirekte) viser til disse for å legitimere handlinger eller engasjement. Artikkel 1: Her diskuterer jeg hvordan aktører på ulike nivåer i den norske kirke legitimerer sitt engasjement og sin kritikk på migrasjonsfeltet. Artikkel 2: Temaet her er posisjonalitet, og hvordan min egen bakgrunn fra utlendingsforvaltningen bidrar til å direkte eller indirekte forme hvordan prosjektet spiller seg ut. Artikkel 3: Her tenker jeg å skrive om kunnskapsgrunnlaget til informantene. Dette kan gjelde deres syn på migrasjonsdrivere, push/pull faktorer, og hvordan informantfeltet i større grad krever autoritet og å bli lyttet til når det gjelder utlendingsforvaltningens prakiser i konverteringssaker.

Returpolitikk berører felt som samfunnssikkerhet, integrerings-, arbeids-, og velferdspolitikk. Personer uten sikker fastslått identitet, oppholdsgrunnlag og arbeidstillatelse vil føle seg tvunget til å «gå under jorda», og søke alternative inntektskilder. Noen bor på mottak i årevis etter det endelige avslaget fra utlendingsforvaltningen. Returarbeid har dermed også en samfunnsøkonomisk dimensjon. Til tross for at kirke og stat formelt skilte lag i 2012, er fortsatt kirken en betydelig aktør og premissleverandør i det offentlige ordskiftet. Dette gjelder også spørsmål knyttet til asyl-, og flyktningpolitikk. Derfor er det relevant å studere kirkens roller som premissleverandør og aktør i spørsmål knyttet til irregulære migranter. Studien undersøker felt der kirken og utlendingsforvaltningen har ulike syn i disse spørsmålene. Jeg vil undersøke hvordan kirken forstår og argumenterer for sitt engasjement for irregulære migranter, og hvordan disse forståelsene og praksisene utfordrer utlendingsforvaltningens juridisk-byråkratisk paradigme på irregulær migrasjon. I studien vil jeg undersøke hvordan kirken fremstiller, legitimerer og innrammer bistanden til irregulære migranter. Hvilke diskursive ressurser bruker kirken i denne sammenhengen, hvilken rolle spiller følelser i for engasjementet og argumentasjonen? Hvordan definerer og operasjonaliserer kirken begrepene «legal» og «illegal»? Jeg vil søke svar på forskningsspørsmålene gjennom intervjuer og dokumentstudier av konkrete deler av kirkens engasjement: -Intervjuer med representanter for Kirkens Bymisjons senter for papirløse i Oslo og Bergen -Mellomkirkelig Råds og Bispemøtets strategidokumenter og uttalelser i (sosiale) media knyttet til situasjonen for irregulære migranter -Intervjuer med representanter for 1-2 lokale menigheter som tilbyr, eller har tilbudt kirkeasyl til avslåtte asylsøkere I doktorgradsprosjektet vil jeg være tilknyttet forskningsmiljøet på migrasjon ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), der jeg vil ha kontorplass. Gradsgivende institusjon er Universitetet i Stavanger. Artikler Prosjektet leder til tre artikler med følgende arbeidstitler: "Health and emotions in alternative migration governance" "A holy discourse of failed asylum applicants" "Disputed shelter" Virkninger og effekter Å avdekke områder der kirken og utlendingsforvaltningen skiller lag i synet på retur reduserer misforståelser og utydelighet i kommunikasjonen mot sårbare grupper som lengeværende, avviste asylsøkere. Uklarheten har bidratt til en krevende og uavklart humanitær situasjon. Studien vil gi utlendingsforvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag, praktisk som teoretisk, for kommunikasjon og iverksetting av målrettede tiltak for en svært sårbar gruppe. Studier av grunnforståelsen til en aktør som utfordrer utlendingsforvaltningens paradigmer rundt irregulære migranter, vil gi et bredere grunnlag for å tenke nytt og alternativt rundt forvaltningens praksis for irregulære, og til å finne løsninger på en fastlåst og krevende humanitær situasjon for udokumenterte, avslåtte asylsøkere.