Å flytte tjenester hjem til pasientene er en ønsket utviklingsretning for helse- og omsorgstjenestene. Digital hjemmeoppfølging er
en ny måte å tilby tjenester på. Når tjenester tilbys hjemme, eller i nærhet av pasientenes hjem isteden for på sykehus,
legekontor eller andre helsekontor, påvirker dette i mange tilfeller samhandlingen mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten
og pasienten. Et hovedgrep fra myndighetene for å legge forholdene til rette for samarbeid om utvikling av helsetjenestene i
årene som kommer er å opprette 19 helsefellesskap. I helsefellesskapene har sykehus, kommuner og fastlegene ansvaret for å
utvikle tjenestene sammen, inkludert utvikling av modeller for tjenester som flyttes hjem at de oppleves helhetlige og
sammenhengene for pasientene.
Digital hjemmeoppfølging har potensial for å bli en tjeneste som binder ulike helsetjenester sammen og fungerer som et
bindeledd mellom fastlegen, øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Det viser erfaring. Men det
er behov for mer kunnskap om hvordan en kan utnytte potensialet for god samhandling i praksis, slik at det blir en vanlig måte å
jobbe på for flere og flere i helse- og omsorgstjenestene.
Ambisjonen for dette offentlige doktorgradsprosjektet er å generere kunnskap til bruk for helsefelleskapene når de planlegger og
iverksetter digital hjemmeoppfølging, og for myndighetene som støtte i tilrettelegging for økt bruk av digital hjemmeoppfølging.
Helsedirektoratet har i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å tilrettelegge for å flytte tjenester hjem ved hjelp av teknologi. Føringene fra HOD er basert på ideer om at å flytte tjenester hjem, blant annet i form av digital hjemmeoppfølging, i mange tilfeller vil påvirke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er å opprette 19 helsefellesskap. I helse-fellesskapene har helseforetak og kommuner ansvaret for å utvikle tjenestene, herunder modeller for tjenesteyting på tvers som også involverer flytting av tjenester hjem til pasienten.
Digital hjemmeoppfølging (DHO) innebærer at pasienter kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten hjemme.
Erfaring fra nasjonal utprøving av digital hjemmeoppfølging viser en tjeneste i fortsatt utvikling, med et stort potensial i å imøtekomme flere av utfordringene helsetjenesten står overfor i årene som kommer.
Digital hjemmeoppfølging har potensial for å bli en tjeneste som binder ulike helsetjenester sammen og fungerer som et bindeledd mellom fastlegen, øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Å få til samhandling med andre deler av helsetjenesten vil også være sentralt i arbeidet med å få på plass en effektiv og bærekraftig tjeneste.
De fleste publiserte oversikter om digital hjemmeoppfølging omtaler kliniske utfall som symptomkontroll og livskvalitet. Implementeringsforskning peker på høyt antall interessenter og kompleksitet i interessentenes integrering, samstyring og betydning for gevinstrealisering. Det er behov for mer kunnskap om hvordan en kan utnytte potensialet for god samhandling i praksis ved bruk av digital hjemmeoppfølging.
Ambisjonen for dette offentlige doktorgradsprosjektet er å generere kunnskap som kan understøtte helsetjenesten og Helsedirektoratet til støtte ved implementering av digital hjemmeoppfølging.
