Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Beef cattle lameness: increased knowledge and use of sensor technology to improve animal welfare and legislattion practice.

Alternativ tittel: Halthet hos storfe: økt kunnskap og digital halthetsvurdering for å fremme god dyrevelferd og bedre forvaltningspraksis.

Tildelt: kr 1,9 mill.

Halthet er en av de største årsakene til dårlig dyrevelferd i storfebesetninger. Utbredelse, årsak og risikofaktorer for halthet hos norske kjøttfe er derimot et ukjent området. Internasjonale studier er gjennomført på bevegelsesmønstre hos melkekyr og disse er sammenlignet med klauvpatologi. Det er derimot kun gjennomført en studie som tar for seg kjøttferaser. Kunnskap om halthet hos storfe er spesielt viktig for Mattilsynet som tilsynsmyndighet for dyrevelferd. Det finnes ny sensor teknologi som kan brukes til å vurdere haltheter på gårdene. Metoden kan brukes for å lage en standardisert metode for halthetsundersøkelser, og gi oss en automatisk og objektiv vurdering av halthet. Denne teknologien er ikke blitt testet ut i slakterier. 10% av alle voksne storfe som blir slaktet, blir slaktet som nødslakt på gården. Årsakene til nødslakt har blitt undersøkt og halthet er årsaken til omtrent 50% av tilfellene. Disse tilfellene av halthet har ikke bitt videre undersøkt. Prosjektets mål er å øke Mattilsynets evne til å beskytte dyrevelferd og mattrygghet ved å øke kunnskapen rundt halthet på storfe. Dette vil prosjektet oppnå ved å: 1. Undersøke utbredelsen av halthet hos norske kjøttfe. 2. Identifisere utbredelsen av fotlesjoner hos norske kjøttfe. 3. Identifisere risikofaktorer for halthet hos norske kjøttfe. 4. Fastslå om sensorteknologi kan brukes til å identifisere haltheter hos storfe som kommer inn til slakteriene. 5. Identifisere de patologiske lesjonene i storfe som blir slaktet som nødslakt.

Lameness is recognised as a major cause of suffering in farmed ruminants. Lameness in dairy cows has received considerable attention. The scientific knowledge of lameness in beef cattle is limited. Internationally many studies have investigated the locomotion pattern of dairy cows and tried to allocate repeatable scores to the locomotion patterns seen and correlated these to foot pathology. However, there is only one paper investigating this problem in beef cattle that was published last year. The scale used is different to the one most commonly for dairy cattle, which demonstrates the need for further work in this area. This is particularly important for the Norwegian Food Safety Authority given its roles in animal welfare both on farm, under transport and at the slaughterhouse. The lack of a specific, robust, and repeatable lameness scoring makes the application of policy and policing of legislation with regards to on farm animal welfare and transport of animals open to criticism about a potential lack of objectivity. Disruptive technology is becoming available to detect lameness objectively. Sensor systems can be used to accurately identify lameness in dairy cows on farm. The systems do not provide perfect correlation with human observers, who have been used as the ‘Gold Standard’. However, they provide a repeatable and objective method of assessing lameness. It is possible that sensor systems could be employed when both loading or unloading animals to provide a ‘real-time’ assessment of lameness. To summarise the knowledgaps in terms of beef cattle lameness. We do not know: 1) the incidence or prevalence of lameness, either at slaughter or on farm; 2) the causes of, and risk factors for, lameness in Norwegian beef cattle; 3) the extent to which sensor technology can automate and/or improve the assessment of lameness in beef cattle at a slaughterhouse; 4) the causes of lameness resulting in emergency slaughter because of lameness in beef cattle.

Aktivitet:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune