Plastraffineri - Utvikle en simuleringsmodell for konvertering av multilagsmaterialer til nafta og oligomere.

En ny plastraffineriprosess er utviklet gjennom pilotforsøk og simulert. I plastraffineriprosessen konverteres avfallsplaster derunder multilagsmaterialer til oligomere og nafta. Multilagsmaterialer er særlig kompliserte å resirkulere, og dette prosjektet har utviklet ny prosessteknologi for å foreta slik resirkulering på en effektiv måte. Multilagsmaterialer er vanlige forpakningsmaterialer for mat og andre produkter for å ivareta levetid og kvalitet på produktet. Plastavfall er en av de største globale problemene, og bidrar negativt ved forbrenning til klimaeffekten, og til forsøpling av land, vann og sjø. Den nye plastraffineringsprosessen har dermed stor positiv effekt for miljø og klima. Prosjektet fortsetter i en oppskalert form.

Hvis plastraffinerier og innsamling av avfallsplast blir nasjonale strategier ihht til FN’s bærekraftsmål, så gjelder følgende: Det totale globale potensialet for plastraffinerier vil være behandling av mer enn 100 Mt/år som gir en CO2-reduksjon større enn 270 Mt CO2/år, eller ca 1% av det totale CO2-utslippet i 2020 på 35 Gt CO2/år. En ny plastraffineriteknologi vil dermed gi betydelig bidrag til FN’s bærekraftsmål 8, delmål 8.4, ved at man benytter en ressurs på avveie for å gi økonomisk vekst og redusere CO2-utslippene på jordkloden samtidig. Prosjektet treffer også bærekraftsmål 9, delmål 9.4 på samme måte ved at en omstilling av næringslivet med bruk av resirkulerende plastraffinerier innen 2030 med bruk av ren og miljøvennlig teknologi, i prinsippet i alle land, gir kapasitet til å redusere sine egne CO2-utslipp og bedret utnyttelse av ressurser. Dette prosjektet treffer også bærekraftsmålene 12 og 13. Delmål 12.2 er aktuell fordi plastraffineriet resirkulerer en ikke-fornybar ressurs uendelig antall ganger, og dermed bidrar til å erstatte den ikke-fornybare ressursen. Et plastraffineri reduserer også avfallsmengden betydelig gjennom sin sirkulære virkemåte (delmål 12.5). Bruk av plastraffinerier kan også innarbeides som et tiltak mot klimaendringer (og forsøpling) i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå (delmål 13.2). Hver nasjon/EU kan i prinsippet vedta at forpakningsmultilagsmaterialer skal behandles i et plastraffineri, jf EU’s skatt på ikke-resirkulerte forpakningsmaterialer. Da prosjektet treffer på mange bærekraftsmål, men ingen negative, er det naturlig å summere disse.

Innovasjonen vil være en ny plastraffineriprosess hvor konvertering av multilagsmaterialer til oligomere og nafta skjer. Det skal også utvikles an avansert simuleringsmodell som skal simulere hele plastraffineriprosessen med ulike råstoffer inn med samme produkter ut. Simuleringsmodellen er en viktig del av innovasjonen, og er sluttproduktet i dette FoU-prosjektet. Plastavfall er et voksende problem globalt samtidig som klimaeffekten øker derunder ved forbrenning av plast. Særlig gjelder dette for multilagsmaterialer som krever mer sofistikerte metoder enn sortering, mekanisk og enkel kjemisk resirkulering. Multilagsmaterialer er en ny type materialer som består av plastmaterialer i kombinasjon med uorganiske og organiske materialer og additiver. Multilagsmaterialer har blitt vanlige som forpakningsmaterialer for mat og andre produkter i iden senere tid, og hensikten med multilagstrukturen er å ivareta kvalitet og øke levetiden til f.eks. en matvare ved å beskytte produktet mot oksygen, fuktighet, lys, lagring og transport. Det er kjent at kompleksiteten av multilagene øker. I Tyskland er det rapportert at kun 1,7% av forpakningsmaterialet blir kjemisk resirkulert (gjelder enkle polyolefiner), mens mekanisk resirkulering utgjør 39% og forbrenning 59%. Bedriftspartner er IVAR IKS, mens FoU-leverandører er Norner Research AS og Sintef AS.