HAVBASERT-HAVBASERT

Prosjektet skal utvikle et artsspesifikt fôringskonsept for torsk som tar hensyn til torskens miljørespons, spiseatferd og ernæringspotensial, og bidra til mer lønnsom og bærekraftig produksjon gjennom bedre fiskehelse, mer effektiv fôrutnyttelse og økt kontroll med kjønnsmodning. Innovasjonen består av nye fôringsmetoder og et mer optimalisert fôr for torsk. Den endelige innovasjonen er et konsept for undervannsfôring og en diett som reduserer fôringsstress og tarmlidelser knyttet til fôring. De fire arbeidspakkene i prosjektet er 1) kartlegging av tarmhelsestatus og mulige bakenforliggende årsaker til tarmlidelser i kommersielt torskeoppdrett, 2) testing av undervannsfôring som metode for bedre fiskevelferd og produksjonsoptimalisering, 3) testing av krabbemel som fôringrediens, og 4) verifisering og tilpasning av forskningsresultatene i kommersielt torskeoppdrett. Forsøk med undervannsfôring i kommersiell skala pågår og fullskala forsøk med uttesting av fôr med krabbemel starter opp høsten 2024. Det er gjennomført analyser av tarmhelse hos oppdrettstorsk som for første gang i detalj beskriver tarmslyng som en tilstand kalt "strangulerende obstruksjon". Dette er fremdeles den viktigste dødsårsaken i torskeoppdrett, hvor en del av tarmen blir fanget under fibrøse bånd i mesenteriet (krøsen), noe som fører til blokkering av blodtilførsel og tarmpassasje. Analysene viste også at oppdrettstorsk har lengre tarmer og mer omfattende mesenterium sammenlignet med villtorsk, noe som kan predisponere for denne tilstanden. De histologisk undersøkelse viste også at oppdrettstorsk har tynnere tarmvegger enn villtorsk, spesielt i det sirkulære muskellaget. Mulige årsaker til tilstanden kan være relatert til produksjonsforhold, fôringsstrategier, fôrsammensetning og genetikk. Det er i tillegg gjennomført kontrollert forsøk med skallmel fra marine råstoff (krabbe og reke), som kan brukes som ingredienser i fôr til torsk. En gruppe som fikk en kommersiell diett for torsk ble sammenlignet med grupper som fikk fôr med 15% krabbeskallmel eller 10% rekeskallmel. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i vekst eller fôrinntak, men en tendens til høyere fôrfaktor hos torsk som fikk rekeskallmel. Det ble ikke observert klare effekter av dietten på dødelighet, næringsstoffnivåer i blod, gallesaltnivåer i tarm, eller tarmstruktur. Krabbeskallmel viste noe høyere aminosyrefordøyelse sammenlignet med rekeskallmel og kontroll. Ytterligere vekstforsøk, spesielt på større torsk, anbefales for å studere effekten av ulike innblandingsnivåer av skallmel på torskens fôrinntak, vekst og helse.

Den overordnede ideen er å utvikle et artsspesifikt fôringskonsept for torsk som tar hensyn til torskens miljørespons-, spiseadferd og ernæringsmessige potensiale, som vil bidra til mer lønnsom og bærekraftig produksjon gjennom bedre fiskehelse, mer effektivt fôrforbruk og økt kontroll med kjønnsmodning. Innovasjonen utgjøre nye metoder for utfôring og endret sammensetning av fôret. I dag skjer all fôring av torsk ved overflatefôring, og med et fôr som ikke er optimalisert i forhold til bærekraft og bruk av råvarer som torsk har spesiell evne til å utnytte. Den endelige innovasjonen er et konsept for undervannsfôring som reduserer torskens behov for vertikalvandring, og dermed risiko for tarmslyng og stress. I tillegg forventes redusert påvirkning fra ugunstige temperaturfluktuasjoner, som gir mer optimale vekstbetingelser, og reduserer eksponeringen for naturlig lys, og gir dermed mer effektiv lysstyring og mindre kjønnsmodning. I konseptet inngår bruk av fôr med økt askeinnhold i form av tilsatt krabbemel, som forventes å ha positiv effekt på tarmhelse og fôropptak. Aktivitetene er fordelt på fire hovedaktiviteter; kartlegging av tarmhelse og mulige bakenforliggende årsaker til tarmslyng, uttesting av undervannsfôring for bedre fiskevelferd og produksjonsoptimalisering, uttesting av krabbemel som fôrråstoff, og verifisering og tilpasning av forskningsrsultatene i kommersiell produksjon.