Blåskjellprosjektet går fremover! I løpet av det siste året, har vi brukt tiden på planlegging av forsøkene som skal utføres og gi informasjon om hva som prosjektet skal utføre, og potensialet for råvarer fra blåskjell som nye, norske fôrråvarer. Det er derfor skrevet og kommunisert i mange anledninger, se listen under resultatinformasjon. Denne formidlingen har gitt økt oppmerksomhet og fokus på blåskjell som aktuell ny fôrråvare, og posisjonert organismen i samfunnsoppdrag Bærekraftig fôr.
Både i 2023 og 2024 er det satt ut lineutstyr for dyrkning av blåskjell. Forskjellige typer utstyr, tau og liner er under uttesting. Påslag av larver var sparsomt i 2023, mens i 2024 er det åpenbart at forekomsten av blåskjelllarver er voldsomt mye bedre enn året før. Disse biologiske variasjonene har vi ikke kunnet forutse, og det er avgjørende å øke kunnskapen og forskningsinnsatsen for å bedre kunne identifisere de rette dyrkningsplassene for blåskjell. Det er også helt klart at regelverket, og kunnskapen hos forvaltningen, må forbedres så det legges til rette for økt produksjon av blåskjell. Disse funnene peker på hva som må gjøres i oppfølgingsprosjekter.
Vi har også videreutviklet prosesseringsmetoden for blåskjellensilasje. Det er gjort justeringer i forhold til oppskalering. Prosessen for å skille skall fra bløtdel, er justert, for å frigjøre sjøvann uten å miste for mye protein, samt redusere skallandel som blir igjen i bløtdelsmassen. Dette øker tørrstoffutbyttet, og reduserer bufferevnen som kan påvirke lagringsstabiliteten. Blåskjellskall er harde, og sliter mye på utstyret.
Av konkret forskning, er det gjennomført fordøyelighetsforsøk i mink som modelldyr, av råprotein og aminosyrer, i tørt blåskjellproteinmel og blåskjellensilasje. De to produktene hadde nokså lik aminosyreprofil, men melet viste høyere fordøyelighet av både råprotein og aminosyrer, enn ensilasjen. Dog viser målingene at begge produktene synes velegnet som proteinråvarer i dyrefôr. Denne informasjonen vil brukes i optimeringen av forsøksblandingene til slaktekyllingene, som skal gjennomføres i neste del av prosjektet.
Prosjektet BlueMusselFeed skal lage kyllingkjøtt av blåskjell! Prosjektet skal vise at vi kan erstatte importert protein med norsk protein. Soya, maisgluten og fiskeprotein erstattes med blåskjellprotein i kyllingfor. Kvaliteten på kyllingkjøttet skal undersøkes. Dette vil øke sirkulariteten av næringsstoffer og selvforsyningsgrad. Blåskjell samler næringsstoffer i havet, som karbon, nitrogen og fosfor. Mer kunnskap om prosessteknologi for å skille skall fra protein, og lage stabile og anvendelige råvarer av blåskjell, skal utvikles i prosjektet.
Målet for prosjektet BlueMusselFeed er å etablere en ny kraftforråvare som øker norsk råvareandel, samtidig som vi fangster og sirkulerer næringsstoffer. Storskala dyrkning av blåskjell i norske farvann vil redusere både overgjødsling og forsuring av havet, samt øker bærekraften og selvforsyningen i vår matproduksjon, både på land og i havet.
Budsjettformål:
MARINFORSKFISK-Marine ressurser og miljø - fiskeri