Tilbake til søkeresultatene

INTPARTORDNING-INTPARTORDNING

Collaborative Research Based Education for Optimized Performance of Wind Farms

Alternativ tittel: Samarbeid om forskningsbasert utdanning for optimert drift og vedlikehold av vindturbiner

Tildelt: kr 10,0 mill.

Den raske veksten innenfor fornybar energi har skapt et økende behov for millioner av kvalifiserte og utdannede fagpersoner over hele verden. Blant de fornybare teknologiene representerer vindturbinen et typisk kyber-fysiske system (CPS)—en sømløs integrasjon av fysiske komponenter (som blader, tårn og generatorer) med digitale elementer (inkludert sensorer, kommunikasjonsnettverk og programvareplattformer). For å oppnå optimal drift og vedlikehold (O&M) av slike systemer kreves en helhetlig forståelse av både deres fysiske og digitale dimensjoner. Dette krever tverrfaglig kompetanse innen struktur- og maskinteknikk, elektronikk, instrumentering, telekommunikasjon og dataanalyse. Derfor er det et presserende behov for å utvikle utdanningsprogrammer som integrerer disse ulike fagområdene i konteksten av vindenergisystemer. Gjennom dette prosjektet har vi som mål å etablere et akademisk og forskningsmiljø i verdensklasse innen drift og vedlikehold av vindturbiner, med særlig fokus på kyber-fysiske systemer. For å oppnå dette samarbeider universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge (HVL, OsloMet, NTNU og SINTEF) tett med partnere i USA (SRI International og North Carolina A&T State University) og India (IIT Kharagpur, IIT Jodhpur og MNIT Jaipur) for å styrke forskningsbasert utdanning og internasjonalt samarbeid. Prosjektet har med suksess bidratt til å utvikle et akademisk økosystem som forbereder studenter på nøkkelroller innen drift og vedlikehold av vindturbiner. For eksempel har OsloMet lansert et videreutdannings-/kvalitetsforbedringskurs, “Nøkkelstrategier for drift og vedlikehold av vindparker,” som introduserer studentene for teoretiske grunnlag, internasjonale standarder og industrielle praksiser innen vedlikehold. Kurset inkluderer også gjesteforelesninger fra industriledere og benytter avanserte pedagogiske metoder som VR-simuleringer, som gir engasjerende læringsopplevelser og virtuelle turer i vindturbiner. Erfaringene fra bruk av VR i prosjektet har ført til oppstarten av en ny underoppgave under IEA Task 43 "Digitalisering av vindenergi" om immersive teknologier for inspeksjon og vedlikehold av vindparker, som skal ledes av OsloMet. Som en del av prosjektets formidlings- og kapasitetsbyggingsaktiviteter ble “The UNIfied International Conference on Emerging Technologies in Cyber-Physical Systems and Industry (UNIfied 2024)” arrangert i fellesskap av MNIT Jaipur og HVL, og tiltrakk seg 143 forskningspresentasjoner. Forberedelser er nå i gang for å organisere Prognostics and Health Management (PHM) Europe-konferansen i Oslo i juli 2026, som skal være lokalt vertskapet av OsloMet. I tillegg organiserte SINTEF Digital konkurransen “WindAI Dataset Competition – Forecasting Wind Power Production,” en internasjonal utfordring som fremhever kunstig intelligens sin rolle i å løse utfordringer innen vindenergi. Så langt har prosjektet resultert i åtte masteroppgaver og fire bacheloroppgaver innen drift og vedlikehold av vindturbiner. Resultatene fra disse prosjektene har blitt presentert på internasjonale konferanser og publisert i tidsskrifter og konferanseproceedings. Prosjektet har også muliggjort betydelige utvekslinger av studenter og ansatte mellom India og Norge, og har fremmet tverrkulturelt samarbeid og kunnskapsdeling. Felles veiledning av forskningsprosjekter har allerede resultert i mer enn tretti vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og konferanser. Med blikket rettet mot fremtiden fortsetter prosjektets filosofi å inspirere nye initiativer. Under ledelse av HVL er det nå innsats for å etablere et “Virtuelt senter for digitale tvillinger,” tenkt som en samarbeidsplattform for forskere som arbeider innen dette feltet. Dette internasjonale nettverket motiverer deltakerne til å utvikle felles forskningsforslag under ulike nasjonale og internasjonale finansieringsordninger, og styrker langsiktige akademiske og industrielle partnerskap.
Currently there is a worldwide shortage of millions of educated/trained employees in the Renewable energy (RE) sector. This shortage is primarily attributed to the large amount of time taken to adapt the educational curriculum as per industry needs. Some Norwegian colleges/universities (such NTNU, HVL) have actively responded to the aforementioned challenge by offering a number of programs in the RE domain, but still there is a need to improve both – quantity and quality – of these programs. In particular, education and training on Optimized Performance of Wind Farms (OPWF) is lacking behind in teaching state-of-the art research. In this project we shall utilize the research offerings, results and experience gained from an existing NFR funded project “HYDROMORE – Hydrodynamic Mooring Analysis for Ocean Renewable Energy”, currently running at W3 (Wind, Water and Waves) Research Group at HVL, to strengthen the quality of education, within the field of OPWF by employing emerging technologies (AR,VR etc.). We shall focus on UN's SDG 4.1 and 4.3 by exploring the contribution of technology for promoting quality education at Bachelors, Masters and PhD levels. Working together with educators and researchers from partnering institutes (from USA, India), we intend to develop methodologies for Accelerated Course Development (ACD), such that time duration for bringing results of new research into the educational curriculum is shortened. The project will help us to reinforce the strategic collaboration links with partners in order to develop world-class research based education in Norway within the area of OPWF. We shall facilitate: a) developing/sharing curriculum for new or already existing courses with focus on OPWF; b) short/long term student and staff/researcher mobility; c) organization of workshops, summer/research schools, seminars, conferences. micro-courses, MOOC and COIL; d) joint supervision and cooperation for future research projects.

Budsjettformål:

INTPARTORDNING-INTPARTORDNING

Finansieringskilder