En av årsakene til at elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ikke får mulighet til å delta i leseopplæring eller tilegne seg leseferdigheter er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset ASK-språklige. De fleste leseprogrammer er utviklet for elever som kan benytte sitt talespråk funksjonelt. I tillegg kan manglede forventninger, erfaringer og kompetanse bidra til manglende leseopplæring. Selv enkle leseferdigheter kan bety mye for den enkeltes livskvalitet og kan bidra til større grad av selvstendighet i kommunikasjonen med omgivelsene.
Studie 1) I mars 2023 startet en leseintervensjon for å undersøke om 40 elever med autisme og/eller intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK kan tilegne seg tidlige leseferdigheter ved å benytte leseprogrammet «Lesing for alle». Dette leseprogrammet baserer seg på forskningen til Janice Light og David McNaughton og deres evidensbaserte leseprogram Accessible Literacy Learning (ALL). Elevene jobbet systematisk og eksplisitt med leseprogrammet over 18 måneder.
Elevenes ferdigheter ble testet hver måned (i 18 måneder) og frem til intervensjonen ble avsluttet i oktober 2024. Elevens reseptive og produktive ordforråd ble målt ved oppstart gjennom MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI).
Analysene indikerer kun signifikans for lydsyntese, mens de deskriptive analysene indikerer at nesten halvparten av elevene tilegnet seg fonologisk bevissthet. Gjennom symbolsatte tester og OL64 viste 13 elever at de hadde knekt
lesekoden. Ytterligere tre elever demonstrerte fonologiske leseferdigheter, men de tok ikke den standardiserte ordleseprøven. En
fellesnevner blant elevene som tilegnet seg tidlige leseferdigheter, var at de mestret mange
bokstav-lyd-forbindelser ved oppstart av leseintervensjonen.
Studie 2) undersøkte forholdet mellom tidlige leseferdigheter og elevenes reseptive og produktive vokabular som ble målt gjennom
McArthur Bates Communication Development Inventories (MB-CDI). Det finnes få studier som ser på sammenhengen mellom vokabular, talespråk og tidlige leseferdigheter hos ASK- språklige elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser , og de indikerer ulike resultater. Funn indikerer sammenheng mellom reseptivt og produktivt vokabular og tidlige leseferdigheter og spesielt lydsyntese og bokstav-lyd forbindelser. Elevenes produktive vokabular uttrykt gjennom deres ASK-systemer viste derimot ingen sammenheng med elevenes tidlige leseferdigheter.
Studie 3) er en systematisk kunnskapsoppsummering hvor målet var å oppsummere relevante leseintervensjoner (gjennom single-case studier) for ASK-språklige elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser og/eller autisme. Resultatene viser at det er gjort få studier, med få deltagere og det benyttes ofte få komponenter i intervensjonene, for eksempel kun bokstav-lyd-forbindelser.
Fire av de inkluderte studiene møtte evidenskriteriene til What Works Clearinghouse (2022).
Studie 4) Gjennom en spørreundersøkelse ble det undersøkt 242 læreres lesepraksiser i ordinær og spesialskoler for ASK-språklige elever med autisme. Resultatene i denne studien støtter internasjonal forskning, hvor det rapporteres om mangel på kompetanse, forventninger, og evidensbasert lesemateriell og tester som er tilpasset ASK-språklige elever.
Prosjektet har blitt gjennomført gjennom en offentlig PhD og er tilknyttet doktorgradsprogrammet «Pedagogiske ressurser og læreprosesser» ved Universitet i Sør-Øst-Norge, og forskningsgruppen DeveLeP ved Høgskolen i Østfold. Prosjektet med resultater vil presenteres gjennom 5 artikler og på konferanser.
«Leseopplæring for barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)»
I NOU 2016:17, «På lik linje» påpekes det at kamp om ressurser og høyt press på skoleresultater kan føre til at undervisning av elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser nedprioriteres, og leseopplæring erstattes ofte med opplæring i selvhjelp og selvstendighet.
Nyere forskning indikerer at individer med intellektuelle funksjonsnedsettelser som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon kan lære å lese og skrive til tross for begrenset verbal tale. Det indikeres også at de kan profittere på en fonologisk leseopplæring for å tilegne seg avkodingsferdigheter.
Målet med prosjektet er å prøve ut en leseintervensjon for elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Leseintervensjonen, med det evidensbaserte leseprogrammet Accessible Literacy Learning (ALL), vil prøves ut over to år. I leseprogrammet vil elevene jobbe systematisk og eksplisitt med grunnleggende leseferdigheter.
Alle oppgavene i ALL er utformet slik at elevene kan benytte sine ASK-systemer til å respondere. Det kreves altså ikke et verbalt språk for å kunne avgi svar. Metodikken bak ALL er et resultat av mer enn 30 års forskning ved professor Janice Light og David McNaughton ved Penn State University. Metodikken legger også til grunn de viktigste prinsippene for effektiv leseopplæring fra The National Reading Panel (2000).
Prosjektets målsetting:
1. Undersøke om barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser uten funksjonelt talespråk som benytter ASK kan lære seg å lese ved å jobbe systematisk og eksplisitt med leseprogrammet ALL.
2. Undersøke om systematisk og eksplisitt undervisning i ALL vil bidra til økt ordforråd og en tydeligere artikulasjon av bokstavlyder.
3. Måle sosial validitet gjennom en spørreundersøkelse blant prosjektets deltagere.
