Innbyggerinvolvering og medvirkning har sterke tradisjoner i norsk offentlig sektor. Og dagens komplekse samfunnsproblemer kaller på kollektiv handling og samskaping for å fremme fellesskapsverdier (public value), lykkes med innovasjon, og nå sentrale samfunnsmål. Kommunenes rådende styringslogikk er imidlertid ikke i godt nok tilpasset dette. Selv om det er bred enighet i forskningslitteraturen om at New Public Management (NPM) bør erstattes med en mer samskapende styringslogikk, er det krevende for kommunene å omsette forskning og teori til praksis. Institusjonelle, kulturelle, politiske og ledelsesmessige forhold kan skape hinder for å realisere samskaping, særlig i et styringslandskap preget av konkurrerende og komplementære diskurser. Problemstillingen vi vil utforske er derfor hvilke implikasjoner “samskaping” har for politiske og administrative ledelsesprosesser, og hva vi som kommune må forstå og lære for å håndtere spenninger og paradokser i et landskap der ulike styringslogikker eksisterer side om side. Målet er å utvikle rollene til administrative og politiske ledere, slik at de i enda større grad enn i dag bidrar til å mobilisere lokalsamfunnets ressurser, og bruke disse til beste både for fellesskapet. Kommunens nye samfunnsplan utgjør det sentrale bakteppet for dette prosjektet. Antagelsen er at samskaping av samfunnsverdi er nødvendig for at Trondheim skal være et sted der alle skal ha mulighet til å leve gode liv, delta i utvikling av byen, og ha tilgang til tjenester som bidrar til trygghet og trivsel, nå og i fremtiden. Kommunen ønsker å gjennomføre et innovasjonsprosjekt for å utvikle nye ledelsesformer som bygger bro mellom prinsipper for politisk ledelse, administrativ ledelse og nye former for samskapt offentlig innovasjon. Ambisjonen er samtidig å ta et mer helhetlig systemperspektiv, og søke å forstå hvordan kapasitetsbygging skjer i samspill med et mangfold av aktører som på ulike måter påvirker utviklingen av samfunnsverdi.