KVAL: Biomarkører som predikerer spredning av tarmkreft

Tarmkreft er en folkesykdom med ca. 4500 nye årlige tilfeller i Norge. Nesten halvparten av pasientene vil i sykdomsforløpet oppleve at sykdommen sprer seg (metastaserer) til andre organer, og for de fleste vil sykdommen gi begrenset livskvalitet og for noen da ikke lenger kunne kureres. Klinikere ved Ahus har utviklet to ulike tester for samlet sett å kartlegge en mutasjon i en enkel blodprøve for å identifisere endetarmskreftpasienter som trenger intensivert behandling for å redusere risikoen for metastasering I tillegg er det ønskelig å avklare om testen kan identifisere sannsynlige respondere på kombinasjonen kjemo- og immunterapi for å bedre behandlingsutfallet ved etablert metastatisk sykdom ved tarmkreft I begge tilfeller vil det å identifisere pasienter til optimal behandlingseffekt være avgjørende for å persontilpasse behandlingen bedre enn det som kan gjøres i dag. Utfordringen i dag er at det ikke finnes gode diagnostiske metoder til å identifisere hvem disse pasientene er. Det ble under kvalifiseringsprosjektet gjennomført en validering av markørene for vår potensielle nye test i en ny uavhengig pasientkohort. Disse analysene kunne dessverre ikke bekrefte en klinisk nytteverdi for markørene, slik at den diagnostiske testen ikke vil videreutvikles.

Tykk-/endetarmskreft er den tredje mest vanlige kreftformen globalt sett og Norge har de høyeste forekomstene i verden. I 2018 rapportert GlobalData at det er et stort behov for å identifisere nye biomarkører for optimal integrering av nåværende og fremtidig behandling for å bedre utfallet for pasienten. De få prognostiske testene på markedet for tarmkreft er dårlig egnet til å identifiserer pasienter med høy risiko for spredning av tarmkreft og vi har ikke avdekket tester for å optimalisere et behandlingsforløp for immunterapi. Vi har under prosjektet gjennomført en validering av en potensiell ny diagnotisk test på nytt klinisk materiale. Denne analysen konkluderte med at de opprinnelige funnene ikke kunne verifiseres. og testen dermed ikke er egnet for videre utvikling.