Effekter av arealbruk og arealendringer på biomangfold, økosystemtjenester og karbonlagring: Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy

Nedbygging av naturarealer og endringer i menneskelig arealbruk vurderes som de viktigste årsakene til tilbakegang og tap av arter og naturtyper både globalt og i Norge. Arealendringer påvirker økosystemenes sammensetning, struktur og funksjon, og påvirker dermed økosystemenes evne til å produsere ulike goder og tjenester vi mennesker får fra naturen – omtalt som naturgoder eller økosystemtjenester. Grunnleggende kunnskap om utbygging og andre arealbruksendringer er grunnlaget for å kunne vurdere hvilken virkning disse endringene har for naturmangfold og økosystemtjenester. Vi har i dette prosjektet utviklet et systematisk kart over tilgjengelig forskning på effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet og økosystemtjenester (inkludert karbonlagring) i Norge. Vår oversikt inkluderer også forskning som fokuserer på konflikter og styring knyttet til arealbruk, samt verktøy for planlegging og forvaltning. I vårt materiale er det en stor overvekt av forskning som faller inn under fagdisiplinen naturvitenskap, mens samfunnsvitenskapelige studier i mindre grad er representert. Blant naturvitenskapelige studier er de hyppigst studerte økosystemene i vårt materiale skog, etterfulgt av semi-naturlige økosystemer og fjell. Når det gjelder arealbrukstyper er det effekter av landbruk og biologisk ressursutnyttelse som er mest studert. Det er svært få naturvitenskapelige artikler som omhandler betydningen av vern eller restaurering. Videre avdekker vår gjennomgang at det er flest studier på bestandsnivå, artssamfunn eller artsegenskaper, mens det er færre studier på økosystemnivå (både struktur og funksjon). Et mindre antall studier fokuserer på effekter på økosystemtjenester, hvorav de fleste omhandler karbonopptak og få omhandler opplevelses- og kunnskapstjenester. Det er en overvekt av studier på lokal- eller regional skala og få studier som har inkludert data fra hele landet. Studier som fokuserte på samfunnsvitenskapelige problemstillinger hadde en overvekt av analytisk tilnærming med fokus på styring og forvaltning. Også i denne delen av litteraturen var det flest studier som fokuserer på bruk av biologiske ressurser (særlig skogbruk, men også jakt og fiske), samt jordbruk (særlig jordbruksproduksjon). Sammenliknet med den naturvitenskapelige litteraturen var det en høyere andel som fokuserte på vern. Samlet for den samfunnsvitenskapelige litteraturen fant vi at flere studier fokuserer på styring og verktøy, og relativt få omhandler konflikter. De hyppigst benyttede metodene i vårt materiale var intervjuer og dokumentstudier. Få studier benyttet analytiske tilnærminger knyttet til "gjennomgripende endringer", tverrsektorielle prosesser og bærekraft. Vår gjennomgang av eksisterende systematiske litteratursammenstillinger avdekket at disse i stor grad fokuserer på skog, elv og innsjø, eller semi-naturlige økosystemer. Flertallet omhandler effekter av landbruk (produksjon og beiting) og biologisk ressursutnyttelse (inkludert skogbruk), men det er også en betydelig andel av artiklene i denne kategorien som omhandler betydningen av nedbygging, energiproduksjon, transport og restaurering. Mange av de eksisterende litteratursammenstillingene er av lav kvalitet. Vår systematiske sammenstilling av litteraturen har gitt en fyldig oversikt over hvilke tema det er mye forskningsbasert kunnskap om og hvilke tema det er lite kunnskap om. På et overordnet plan mangler det innenfor naturvitenskapen studier med en eksperimentell tilnærming som er egnet til å avdekke årsaks-virkningsforhold, og det er få studier som har undersøkt effekter av arealbruk på nasjonal skala. Søket vårt identifiserte også få samfunnsrelaterte studier på enkelte tema som har fått mye politisk oppmerksomhet de siste årene, inkludert effekter av arealbruk og arealbruksendringer på karbonlagring og effekter av vindkraft. Mange av disse temaene har også stor betydning for kunnskapsbasert arealforvaltning, og bør vektlegges i framtidig prioritering av forskning og kunnskapsoppbygging.

Det er flere viktige virkninger og effekter av dette prosjektet. Vår systematiske sammenstilling av litteraturen har gitt en fyldig oversikt over hvilke tema det er mye forskningsbasert kunnskap om og hvilke tema det er lite kunnskap om. Forskningsfinansiører har fått en oppdatert oversikt over tilgjengelig og relevant kunnskap, som kan legges til grunn for en oppdatert prioritering av forskningsbehov. Dette vil også redusere faren for overflødig forskning. Prosjektet har også gitt miljøsektoren nyttig erfaring med utvikling av systematiske kart. Selv om dette har eksistert en stund og er etablerte verktøy innenfor andre fagretninger er det få eksempler fra norsk miljøforsking og forvaltning.

Menneskelig arealbruk har vidtrekkende effekter på både biosfæren og atmosfæren. Forringelse av intakt natur gjennom endret arealbruk er regnet som en av de viktigste årsakene til tap av arter og generell degradering av økosystemer. Dette har videre store effekter på både naturens evne til å tilby naturgoder og til å bidra til å løse klimautfordringene ved å ta opp og binde karbon i jordsmonn og biologisk materiale. Ulike samfunnsinteresser har ulike vurderinger av nytte og kostnader ved ulik arealbruk, og ofte oppstår konflikter omkring arealbruken. Det mangler i dag en systematisk sektorovergripende syntese av tilgjengelig forskning på feltet. I dette prosjektet vil vi gjennomføre en systematisk sammenstilling av kunnskapen på dette feltet, og presentere dette i form av et systematisk kart (engelsk: Systematic Map). Systematiske kart stiller samme strenge krav til systematikk som en systematisk review, men er mer egnet til å besvare brede spørsmålstillinger slik som her. Vi vil legge vekt på å kartlegge sentrale egenskaper ved relevant forskningen som identifiseres, som forskningsdesign som er benyttet, naturegenskap som er undersøkt, ulike egenskaper ved funnene som er gjort og nivå på kvalitetssikring. I tillegg til det systematiske kartet over tilgjengelig kunnskap vil vi utvikle et beslutningsstøtteverktøy, basert på et bayesiansk nettverk. Denne vil gjøre det enklere for beslutningstakere og andre brukere av dette arbeidet å sette kunnskapen inn i en aktuell kontekst. I gjennomføringen vil vi hente innspill fra en bredt sammensatt ekspertgruppe, og sentrale samfunnsaktører vil inviteres til å delta på to workshops underveis i prosessen. Dette gjør at vi kan forsikre oss om at de endelige protokoll-kriteriene er egnet til å besvare spørsmålet både fra et strengt faglig men også fra et samfunnsperspektiv. Resultatene fra prosjektet vil oppsummeres i en sluttrapport, en vitenskapelig artikkel og et online interaktivt systematisk kart.