Kunnskapsoppsummering om arealbruk, naturmangfald og klima

– Vi treng meir heilskapleg kunnskap om korleis endringar i arealbruk verkar inn på naturen og om korleis vi kan innrette arealbruken vår for å løyse klima- og naturkrisa, seier seniorforskar Kyrre Groven. Funnet kjem fram i ei kunnskapsoppsummering Vestlandsforsking har gjort for Forskingsrådet i samarbeid med Miljøfaglig Utredning AS og biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet. Bakgrunnen for kunnskapsgjennomgangen er at arealbruksendringar utgjer det største trugsmålet mot naturmangfaldet, men vi veit for lite om følgjene for ulike naturtypar og om mekanismane bak. Arealbruksendringar spelar òg ei nøkkelrolle i høve til klimaendringar, både som årsak til klimagassutslepp, til dømes ved at myrar blir drenerte og sluttar å binde karbon, og som mogleg løysing på problemet. Prosjektgruppa har kartlagt forskingsbasert kunnskap om samanhengar mellom arealbruk, naturmangfald og økosystemtenester (t.d. klimatilpassing, karbonopptak og -lagring). Føremålet har vore å få fram kva forskinga seier om kor berekraftig arealbruken er i Norge, dilemma og konfliktar mellom ulike samfunnsomsyn, og løysingar, verktøy og utviklingsmuligheiter for ei arealforvaltning som tar omsyn til både klima og naturmangfald. Drøftinga munnar ut i konkrete tilrådingar der forskarane peikar på fire behov: 1. Meir overordna forsking på naturtilstand 2. Kriterium for berekraftig arealforvaltning 3. Meir tverrvitskapleg forsking om berekraftig arealforvaltning 4. Forsking om samfunnsomstilling som føresetnad for berekraftig arealbruk. Meir informasjon og heile rapporten finn du her: https://www.vestforsk.no/nn/2024/vi-veit-lite-om-korleis-arealbruken-var-paverkar-naturen

Det har mangla oversikt over forskingslitteraturen i skjeringspunktet mellom arealbruk, naturmangfald og økosystemtenester. Dette er bakgrunnen for oppdraget. Vi meiner at dei parallelle kunnskapsoppsummeringane som er gjennomført av Vestlandsforsking og NINA kompletterer kvarandre og til saman dannar eit godt kunnskapsgrunnlag for vidare prioriteringar av forskingsinnsatsen på området. For Vestlandsforsking har oppdraget bidratt med kompetanseutvikling ettersom instituttet ikkje har vore ansvarleg for gjennomføring av systematisk kunnskapsgjennomgang tidlegare. Oppdraget har også gitt dei involverte fagmiljøa auka kompetanse på substansfeltet konsekvensar av arealbruk og arealbruksendringar. Det er planlagt å publisere ein vitskapleg artikkel basert på funna i prosjektet. Funna frå prosjektet blir i tillegg formidla gjennom prosjektrapporten, populærvitskaplege arbeid og ulike arrangement.

Dei seinare åra har det blitt sett søkelys på at klima- og naturkrisene er uløyseleg knytte til kvarandre og må handterast under eitt, og at krisene har det til felles at mange av utfordringane er kopla til arealbruk og arealbruksendringar. Til dette problemkomplekset høyrer også tema som økosystemtenester, sårbarheit for og tilpassing til klimaendringar, og utveksling av karbon i dei biogeokjemiske systema. Den forskingsbaserte kunnskapen om desse samanhengane er i vekst, også i Norge, men det manglar ein oversikt over tilgjengelege arbeid på området, og dermed også over kunnskapshola. Prosjektet har som hovudmål å bidra til å skaffe oversikt over kunnskapsfronten og kunnskapsmanglane, med vekt på arbeid med relevans til arealbruk på land og i ferskvatn i Norge. Det å skaffe oversikt over eit breitt kunnskapsfelt som dette, krev kompetanse på systematiske litteratursøk og generering av kunnskapsoppsummeringar. Dette er sikra ved at Biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet er med i prosjektgruppa. Kunnskapsoppsummeringa vil bli gjennomført som ein scoping review, ein metode utvikla for å skaffe oversikt over breie kunnskapsfelt og lite einsarta tilfang publikasjonar, inkludert grå litteratur. Krav til repeterbar og transparent kunnskapsgjennomgang blir følgt, med publisering av protokoll med førehandsdefinerte kriterier for kva publikasjonar som skal analyserast. Gjennomgang av dei utvalde arbeida vil skje av minst to prosjektdeltakarar. Dette arbeidet blir utført av eit team med svært erfarne biologar/økologar og forskarar innanfor klima og berekraft. Litteratursøk og analyse opp mot dei tre forskingsspørsmåla vil skje i samråd med ei ekspertgruppe med prof. Dag O. Hessen, prof. Knut Rydgren og forskingsleiar Liv Guri Velle. For å sikre at kunnskapsgjennomgangen blir relevant for norske forhold, er det oppretta ei brukargruppe med representantar for fire statsforvaltarembete og to kommunar, med bakgrunn i miljøforvaltning, klimapolitikk og planlegging.