EUI - Visions of Europe in Scandinavia 1900 - 1939: The Media, Intellectuals, and Politics

I en ny bok om Norges historiske forhold til EU skriver Lise Rye: «Norge viste ingen interesse for mellomkrigstidens planer for europeisk politisk forening». Det er et synspunkt som med noen unntak også anvendes på de andre skandinaviske landene, Danmark og Sverige. Min påstand er at dette utsagnet er misvisende. Den passer inn i en teleologisk fortelling om de skandinaviske landene som euroskeptiske og likegyldige til Europa av natur, og den setter likhetstegn mellom politiske eliter og landet som helhet. Utover den spesifikke institusjonen EEC/EU var spørsmålet om europeisk enhet - det være seg juridisk, handelsmessig eller politisk - gjenstand for interesse (ikke nødvendigvis støtte) i ulike politiske leire, fra arbeiderbevegelsen, fredsorganisasjoner, fascister, kunstnere og innenfor næringslivset. Selv om deres interesse for europeisk forening riktignok ikke førte til mye konkret politikk, dyrket de som skrev og snakket om en slik enhet, et verdensbilde som plasserte europeiske anliggender i sentrum for både nasjonale og globale problemer, og som definerte selve betydningene (ofte motstridende) av «Europa» som begrep. Som retorisk instrument kunne «Europa» dramatisere gitte problemer, isolere spesifikke utfordringer og gjøre verdenskulturen forståelig. Ved å avvise mellomkrigstidens interesse for politisk enhet ofrer vi en mangesidig forståelse av fortiden til fordel for fortellinger om enkle årsakssammenhenger. Spørsmålet er derfor hva skandinaver tenkte om europeisk enhet i mellomkrigstiden? Og hvilken forståelse av «Europa» lå til grunn for denne tenkningen? Dette er forskningsspørsmålene i min doktoravhandling. Jeg begynner med å se på fredsaktivister, som var opptatt av europeisk enhet langt før første verdenskrig.

What did Scandinavians in the early twentieth-century mean when they used the term ‘Europe’? In what contexts, and to what ends, was it employed? And with what consequences? To answer these questions, my research will consider newspapers, state documents and the private papers of artists, academics and politicians, mapping out the evolving discourses around the term. The turbulent politics of the period provoked heated clashes between competing visions for a future continental order, and infused the term with new value-laden connotation. While these debates are well documented in Europe’s centres, detailed studies on its peripheries are still lacking. Yet there too, ‘Europe’ was relevant to local identities, geostrategic thinking and the policy preferences of internationally minded parliamentarians. This study will help to integrate Scandinavia into the wider story of Europe and help clarify why the Scandinavian countries took different paths to European integration after World War II.