BlueGreenFeed-prosjektet har som mål å utvikle bærekraftige fiskefôringredienser ved å utnytte restråstoff fra grønn sektor. Prosjektet skal bidra til å redusere bruken av soyaprotein, øke ressursutnyttelsen i biobaserte næringer og støtte bærekraftig vekst i akvakultur og blå økonomi.
BlueGreenFeed utforsker måter å forbehandle og prosessere fjær og gressmasse for å øke deres fordøyelighet og biotilgjengelighet for bruk i fôr til lavtrofiske dyr som insekter (svart soldatfluelarver og melormer) og akvatiske virvelløse dyr (gammaride - krepsdyr og børstemark). WP1 har utviklet prosesseringsstrategier for å øke fordøyeligheten av proteinrike fjær ved en kombinasjon av varme, trykk og saltsyrebehandling. Gressmassen består hovedsakelig av karbohydratrike fibre og etter behandling med en kombinasjon av natriumhydroksid, trykk og varme, frigjøres en stor andel av karbohydratene og fordøyeligheten øker. De behandlede fjærene og gressmassen blandes, nøytraliseres og fôres til lavtrofiske dyr, som en protein- og karbohydratrik kilde.
Flere forsøk i WP 2 har vurdert hvordan børstemark, gammarider, svarte soldatfluelarver og melorm aksepterer gress og fjær, og om de kan utnytte slike sidestrømmer for vekst. En av utfordringene så langt har vært de fysiokjemiske egenskapene til råvarene og hvordan de fungerer i kultiveringstanker og -kar. De ulike organismene har ulikt krav til substratet, og man har utviklet prosedyrer som sikrer høyere fôrtilgjengelighet ved kultiveringen. For eksempel viser forsøkene at freste fjær er vanskelig å håndtere i tradisjonelle oppdrettscontainere for melorm. Gressfraksjoner har en litt bedre tekstur, men har lavt proteininnhold, noe som fører til langsom vekst av melormene. For å løse disse problemene, har man utviklet fôringsteknologier hvor man stabiliserer fjær og gressfraksjoner i forskjellige blandinger og matriser. Fôringsforsøk viser at inkludering av prosessert fjær- og gressmasse påvirker både vekst og sammensetning av lavtrofiske organismer. Totalt sett hadde all produsert biomasse en egnet kjemisk sammensetning for bruk i fiskefôr, og oppfylte krav til aminosyresammensetning for laks. Likevel må både dietter og prosesser optimaliseres. For å kunne bruke insektlarver i fôr til fisk eller fjørfe, må biomassen prosesseres til insektmel. Ettersom insektmelindustrien fortsatt er relativt ung, er det behov for optimalisering av prosesseringstrinnene. Fettfjerning kan være nødvendig for å forbedre tekniske egenskaper og for å oppnå et stabilt mel. Blant prosesseringsmetodene SINTEF Ocean har testet i labskala, var termomekanisk pressing den enkleste og best egnet for oppskalering. Ensilering forbedret oljeutbyttet, men førte samtidig til økte nivåer av frie fettsyrer i den ekstraherte oljen. Biomasse fra melbillelarver og svarte soldatfluelarver er produsert i tilstrekkelige volum for fiskefôrproduksjon. Tørket og malt biomasse er benyttet, ettersom de tekniske egenskapene til disse melene gjorde dem egnet for direkte bruk i fôrproduksjonen.
Informasjon som er samlet om miljøfotavtrykk av land- og havbasert akvakultur på Island er benyttet som utgangspunkt for livsløpsanalyser av alternative fôringredienser i prosjektet. Prosjektet har spesielt fokus på miljøfotavtrykk knyttet til vannforbruk/vannmangel og sosiale påvirkninger ved bruk av nye proteinkilder, et område hvor det foreløpig finnes begrenset informasjon. Det er en kompleks oppgave å avgjøre hvilket scenario som presterer best på nåværende tidspunkt, ettersom påvirkningskategoriene er svært ulike, og det avhenger av hvilke kategorier man velger å fokusere på. En påvirkningskategori som ofte sammenlignes mellom studier er imidlertid globalt oppvarmingspotensial (GWP). Her viser scenarioet der én tredjedel av standard fôringredienser erstattes med gress sedimenter og fjær det laveste CO2-ekvivalentutslippet (kg CO2-ekv.)
Det internasjonale og tverrfaglige BlueGreenFeed-teamet bestående av forskningseksperter fra SINTEF (Norge), Taltech (Estland), Aarhus Universitet (Danmark), Islands Universitet og MATIS (Island), jobber i nært samarbeid med aktive industrielle partnere, som representerer hver sektor i verdikjeden som strekker seg fra gressforedling (Vestjyllands Andel, Danmark), via fjærgenererende industri (Norsk Kylling, Norge), til insektprodusent (Bugimine, Estland og Arctic Protein Industries AS, Norge) og et fiskefôrselskap (Laxa, Island).
Aquaculture production is one of the most effective ways to produce animal protein and this sector has a high potential for sustainable jobs and growth. However, a major challenge is the urgent need for nutritious and sustainable feed resources. BlueGreenFeed will focus on producing new feed ingredients, that can to some extent replace soy proteins. The project aims to increase resource utilization in bio-based industries and contribute to the transition to a sustainable blue economy - in line with EU´s Bioeconomy and Circular economy strategies.
BlueGreenFeed aims for value increase and profitability for the industry by finding new markets for underutilised green co-streams by converting them into nutritional and sustainable feed ingredients. The project will explore ways to pre-treat and process feathers and grass pulp to increase their digestibility and bioavailability for use in feed for low trophic animals such as insects (house crickets and meal worms) and aquatic invertebrates (gammarid shrimps and polychaete worms). The ability of these organisms to grow and bio-convert the nutritionally poor substrates into nutritious biomass will be tested. The nutritional value of these organisms and their suitability as aquafeeds in fish feeding trials will be evaluated. Economically feasible and sustainable ways for bio-upgrading low value side streams into high value proteins and lipids for feed industries will be proposed after in depth economic and sustainability analysis.
The inter-disciplinary BlueGreenFeed team consists of research experts (SINTEF, Taltech, Aarhus University, MATIS, University of Iceland), working in close cooperation with active industrial partners, representing each sector in the value chain ranging from grass processing (Vestjyllands Andel), via the feather generating industry (Norsk kylling), to insect producer (Bugimine, Montasjen) and a fish feed company (Laxa).
