Norsk bidrag til konsortiet for BlueBio-prosjektet "SeaSoil - Verdiskaping og økosystemtjenester av europeisk tang- og tarenæring ved å redusere og behandle potensielt giftige element" består av de tre FoU partnerne, Nofima, NMBU og NORSØK og taredyrkingsselskapet Ocean Forest. I tillegg vil produsentene Algea og Nutrimar bidra med restmateriale av tang og tare til forsøk og delta i møter, formidlingsarbeid mm. Det overordna målet med dette prosjektet er å fremme verdiskapning, inkludert økosystemtjenester, og en videre ekspansjon av tang- og tarenæringa i Europa. Det vil fylle kunnskapshull om potensielt giftige stoff i dyrka sukkertare og i villhøsta tang og tare. I tillegg vil prosjektet øke forståelsen av virkningen av å bruke slikt algemateriale i jord på opptak av potensielt giftige stoff i avlinger og på karbonbinding og lagring. SeaSoil har en helhetlig tilnærming til verdikjeda i samsvar med rammeverket for ansvarlig forskning og innovasjon og vil:
1) Beregne arvegrad og genetisk samvariasjon i innhold av kadmium (Cd), Arsen (As) og jod (I) i sukkertare fra to områder i Norge, og vurdere seleksjonsrespons for å redusere innholdet av dette
2) Bestemme kjemisk reaktivitet og potensiell biotilgjengelighet av labilt As i et utendørs karforsøk med plantevekster ved å undersøke virkningen på dynamikken av As i jorda når vi tilsetter ulike mengder av restråstoff fra tang- og tare i jord med ulik vannmetning.
3) Undersøke potensialet for å bruke algemateriale for å øke karbonfangst og -lagring i landbruksjord
4) Studere effekter av tareproduksjon på miljøet (primært klimaendringer) med livsløpsanalyser, og analysere nytten i forhold til kostnad for tarenæringa, inkludert økosystemtjenester
5) Studere realistisk lønnsomhet og regulatoriske stimuleringstiltak for produksjon og bruk av (rest-)biomasse fra dyrka tare
6) Sikre engasjerende og inkluderende samarbeid, åpen og effektiv kunnskapsformidling og kursing i samsvar med ansvarlig forskning og innovasjon.
Hovedresultatene av genetiske studier av norsk sukkertare (bergensk eller Tromsø-opprinnelse) i et laboratorieforsøk indikerer et potensiale for å bruke seleksjonsavl for raskere vekst og redusert akkumulering av kadmium og jod. Økonomiske barrierer og norske reguleringer hindrer imidlertid private investeringer i selektive avlsprogrammer. Ytterligere nye fenotypemetoder for hyperspektrale bilder kan bli brukt og vil bli studert videre i prosjektet.
Prosjektet undersøkte i 2023 om flerårig eng kunne overleve en svært høy tilførsel av tangmaterialer. Svaret var ja, og avlingene ble høye, men med en ugunstig sammensetning av mineraler, og høyt innhold av arsen. Vi vet ikke om dette var organisk bundet, men det vil bli undersøkt. Sammensetningen av mineraler i fôret var ugunstig for drøvtyggere. I et omfattende forsøk med havre i pallekarmer tilsatt økende mengder tangmateriale viser resultatene også et høyere opptak av arsen, men ikke av kadmium. Prøver fra matjordlaget ble undersøkt med tynnfilm (diffusive thin gradient film, DGT) som etterligner næringsopptaket i planterøtter. Opptaket av arsen i planter var rimelig godt korrelert med DGT-As i jord, mens kadmiumopptaket var mindre tydelig korrelert.
En masteroppgave (Kammerud og Skansberg, 2024) presenterte resultater fra en kost-nytte-analyse av høstet grisetang og dyrket sukkertare; med økonomisk verdsetting av effekter på økosystem-tjenester i form av miljøskade-kostnader fra høsta tang (norske husholdningers betalingsvillighet for å restaurere tareskog i Norge) og karbonfangst (marginalkostnader ved å redusere CO2-utslipp i Norge for å nå Parisavtalens mål) fra dyrking av sukkertare.
En spørreundersøkelse av betalingsvillighet for organisk jordforbedringsmiddel basert på tangmel blant norske bønder i 2024 viser et gjennomsnitt for 150 bønder på 4,6 kr per kg. Resultatet vil variere ved ulikt innhold, kvalitet og effekt av produktet på avling og mikroliv i jorda.
Det gjennomføres også en online spørreundersøkelse blant alle typer interessenter i sektoren for å undersøke den nåværende situasjonen for verdikjeden og markedet for tang og tare i Europa. Den vil også hjelpe oss å forstå utfordringene med høsting, avl, utnyttelse, foredling og kommersialisering og kunne undersøke mulige løsninger på disse utfordringene.
En perspektivartikkel (Olesen et al., 2023) diskuterer hvordan systemiske innovasjoner kan bidra til en gradvis endring i måten mat produseres på i Europa. En systemisk og tverrsektoriell tilnærming, ved bruk av lavtrofiske arter, inkludert planter, tang, tare og blåskjell og økende organiske karbonlagre i jord og vegetasjon (C-lagring), kan bidra til reduserte klimaendringer ved overføring av atmosfærisk CO2 til den terrestriske biosfæren.
This is the Norwegian contribution to the BlueBio project SeaSoil. The overall project aim is to promote value creation, including ecosystem services, and further expansion of the seaweed industry in Europe. It will fill knowledge gaps on Potential Toxic Elements (PTE) in farmed sugar kelp and As in collected bladderwrack and fucus, in addition to impact of using seaweed material in soil on elemental uptake in crop plants and Carbon Sequestration and Storage (CSS).
SeaSoil takes a holistic value chain approach according to the RRI framework, and will:
1) Estimate heritabilities and genetic correlations in contents of Cd, As and I in sugar kelp (Saccharina latissima) from two areas in Norway, and evaluate potential selection response of their reduced contents (WP2)
2) Study the impact of seaweed application rate and water saturation on the As dynamics in soil to determine chemical reactivity and potential bioavailability of labile As using an outdoor tank experiment with two crops (WP3)
3) Estimate the potential of seaweed amendments for CSS in agricultural soils (WP3)
4) Study the impact of seaweed production on the environment (primarily climate change) using LCA, and conducting a cost-benefit analysis of the seaweed industry, including ecosystem services (WP4)
5) Study the economic feasibility, and regulatory incentives, for production and use of (residual) biomass from farmed seaweed (WP4)
6) Ensure multi-actor approach and integrated cooperation, communication and human capacity building in line within Responsible Research and Innovation (RRI) (All 5 WPs).
The project mobilises a total of 10 partners (including three industry partners) from five countries (Norway, Denmark, Ireland, Croatia and Estonia), covering a broad range of disciplines and expertise, to ensure food and feed safety of seaweed products and realise the potential of the seaweed value chain to support the European circular bioeconomy.