Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

ERA-NET: BlueBio Value creation and ecosystem services of European seaweed industry by reducing and handling potentially toxic elements

Alternativ tittel: BlueBio Verdiskaping og økosystemtjenester av europeisk tang- og tarenæring ved å redusere og behandle potensielt toksiske element

Tildelt: kr 6,1 mill.

Norsk bidrag til konsortiet for BlueBio-prosjektet "SeaSoil - Verdiskaping og økosystemtjenester av europeisk tang- og tarenæring ved å redusere og behandle potensielt giftige element" består av de tre FoU partnerne, Nofima, NMBU og NORSØK og taredyrkingsselskapet Ocean Forest. I tillegg vil produsentene Algea og Nutrimar bidra med restmateriale av tang og tare til forsøk og delta i møter, formidlingsarbeid mm. Det overordna målet med dette prosjektet er å fremme verdiskapning, inkludert økosystemtjenester, og en videre ekspansjon av tang- og tarenæringa i Europa. Det vil fylle kunnskapshull om potensielt giftige stoff i dyrka sukkertare og i villhøsta tang og tare. I tillegg vil prosjektet øke forståelsen av virkningen av å bruke slikt algemateriale i jord på opptak av potensielt giftige stoff i avlinger og på karbonbinding og lagring. SeaSoil har en helhetlig tilnærming til verdikjeda i samsvar med rammeverket for ansvarlig forskning og innovasjon og vil: 1) Beregne arvegrad og genetisk samvariasjon i innhold av kadmium (Cd), Arsen (As) og jod (I) i sukkertare fra to områder i Norge, og vurdere seleksjonsrespons for å redusere innholdet av dette 2) Bestemme kjemisk reaktivitet og potensiell biotilgjengelighet av labilt As i et utendørs karforsøk med to plantevekster ved å undersøke virkningen på dynamikken av As i jorda når vi tilsetter ulike mengder av restråstoff fra tang- og tare i jord med ulik vannmetning. 3) Undersøke potensialet for å bruke algemateriale for å øke karbonfangst og -lagring i landbruksjord 4) Studere effekter av tareproduksjon på miljøet (primært klimaendringer) med livsløpsanalyser, og analysere nytten i forhold til kostnad for tarenæringa, inkludert økosystemtjenester 5) Studere realistisk lønnsomhet og regulatoriske stimuleringstiltak for produksjon og bruk av (rest-)biomasse fra dyrka tare 6) Sikre engasjerende og inkluderende samarbeid, åpen og effektiv kunnskapsformidling og kursing i samsvar med ansvarlig forskning og innovasjon. Et labforsøk ble gjennomført vinteren 2022/23 for å beregne arvegrad og genetisk samvariasjon i innhold av kadmium (Cd), Arsen (As) og jod (I) i sukkertare fra Troms og Bergensområdet i Norge med kort (8 timer) og lang (12 timer) daglengde. Foreløpige resultater indikerer at taren fra ulike geografiske områder varierte med hensyn til vekst, sensitivitet til daglengde, hyperspektral absorbsjon og akkumulering av kadmium og jod. Et utendørs forsøk med havre i pallekarmer ble gjennomført på Tingvoll vekstsesongen 2023 med tilførsel av ulike mengder av fuktig restråstoff etter kjemisk ekstraksjon av grisetang og tørkede rester av vannekstrahert sagtang, for å bestemme kjemisk reaktivitet og potensiell biotilgjengelighet av labilt As i jorda. Til tross for at produksjonen av strå, blad og aks var lavere ved tilførsel av algemateriale, produserte plantene aks med frø også ved det kraftigste algegjødslingsnivået. For det materialet som ble tilført lavest mengde (fra grisetang), var det en viss positiv effekt av økende mengde, mens for algematerialet som ble tilført høyeste mengde (fra sagtang) var det en negativ effekt av økende mengde. Avlingsnedgangen kan skyldes at materialet inneholder mye salt, og for materialet fra kjemisk ekstraksjon at det har en høy pH. En viss positiv effekt av økende mengde rester av grisetang kan skyldes tilførselen av mer næringsstoffer, spesielt nitrogen. Tilført mengde ble bestemt for å kunne måle mulig opptak av tungmetaller i plantene, og for noen av behandlingene i forsøket ble derfor nivået som er tillatt i forskrift for organiske gjødslingsmidler overskredet. Jordprøver ble tatt ut i oktober 2022 fra et nærliggende felt som ble tilført rester eter kjemisk ekstraksjon av grisetang i 2019. Kjemiske analyser viste en noe høyere konsentrasjon av total As i matjordlaget (0-20 cm) der det ble tilført algemateriale i 2019, sammenligna med kontrollruter uten slik tilførsel. Det var imidlertid ingen indikasjoner på vertikal lekkasje av arsen ned til 20-40 cm dyp. Det er satt en grenseverdi for miljømessig kvalitet i jord på 8 mg arsen per kg tørr jord. Under denne verdien er det svært god beskyttelse for det jordlevende dyr, med tanke på arsen. Mer enn 95% av organismene av den mest følsomme arten som er undersøkt er da beskyttet. Tilsvarende grenseverdi for kadmium er nylig foreslått redusert fra nåværende 1,5 til 1 mg per kg jord (Miljødirektoratet 2023). Jordprøvene fra forsøksfeltet innneholdt < 2 mg arsen per kg tørr jord i 2022. Kadmiumkonsentrasjonen varierte mellom 0.05 og 0.11 mg i matjordlaget (0-20 cm) i 2022, og for kadmium var det ingen sikker effekt av tilførselen av algemateriale i 2019. For å undersøke den nåværende situasjonen for verdikjeden og markedet for tang og tare i Europa, og forstå de store utfordringene med høsting, avl, utnyttelse, foredling og kommersialisering og kunne undersøke mulige løsninger, gjennomføres det en online spørreundersøkelse blant alle typer interessenter i sektoren.

This is the Norwegian contribution to the BlueBio project SeaSoil. The overall project aim is to promote value creation, including ecosystem services, and further expansion of the seaweed industry in Europe. It will fill knowledge gaps on Potential Toxic Elements (PTE) in farmed sugar kelp and As in collected bladderwrack and fucus, in addition to impact of using seaweed material in soil on elemental uptake in crop plants and Carbon Sequestration and Storage (CSS). SeaSoil takes a holistic value chain approach according to the RRI framework, and will: 1) Estimate heritabilities and genetic correlations in contents of Cd, As and I in sugar kelp (Saccharina latissima) from two areas in Norway, and evaluate potential selection response of their reduced contents (WP2) 2) Study the impact of seaweed application rate and water saturation on the As dynamics in soil to determine chemical reactivity and potential bioavailability of labile As using an outdoor tank experiment with two crops (WP3) 3) Estimate the potential of seaweed amendments for CSS in agricultural soils (WP3) 4) Study the impact of seaweed production on the environment (primarily climate change) using LCA, and conducting a cost-benefit analysis of the seaweed industry, including ecosystem services (WP4) 5) Study the economic feasibility, and regulatory incentives, for production and use of (residual) biomass from farmed seaweed (WP4) 6) Ensure multi-actor approach and integrated cooperation, communication and human capacity building in line within Responsible Research and Innovation (RRI) (All 5 WPs). The project mobilises a total of 10 partners (including three industry partners) from five countries (Norway, Denmark, Ireland, Croatia and Estonia), covering a broad range of disciplines and expertise, to ensure food and feed safety of seaweed products and realise the potential of the seaweed value chain to support the European circular bioeconomy.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Temaer og emner

BioteknologiHavbrukAvl og genetikkKlimaLTP3 Klima, polar og miljøBioteknologiMarin bioteknologiMarinMarin bioteknologiKlimaRammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptakLTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsningerLandbrukPlanterHavbrukSamfunns- og markedsperspektiver havbrukLavutslippLTP3 Muliggjørende og industrielle teknologierPortefølje Klima og miljøMatTrygg verdikjedePortefølje Muliggjørende teknologierLTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergensMatMat - BlågrønnCo-Funded/ERA-NETLTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konfliktPortefølje Energi og transportBioøkonomiØvrig bioøkonomiHavbrukAnvendt forskningMatMat - Grønn sektorBransjer og næringerLTP3 Marine bioressurser og havforvaltningBransjer og næringerFiskeri og havbrukLTP3 Samfunnssikkerhet og beredskapInternasjonaliseringCo-Funded/ERA-NETERA-NET Cofund H2020BioøkonomiLandbrukHavbrukAnnen havbruksrelevant forskningBioøkonomiSektorovergripende bioøkonomiPolitikk- og forvaltningsområderInternasjonaliseringInternasjonalt samarbeid om utlysningBransjer og næringerLandbrukPortefølje Mat og bioressurserLTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landetInternasjonaliseringInternasjonalt prosjektsamarbeidLTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighetLandbrukJordLTP3 Klima, miljø og energiLTP3 Bioøkonomi og forvaltningMarinLTP3 Hav og kystMatLTP3 Rettede internasjonaliseringstiltakPolitikk- og forvaltningsområderSkog, landbruk og matLTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevnePortefølje ForskningssystemetMarinHavbrukResponsible Research & InnovationPolitikk- og forvaltningsområderFiskeri og kystResponsible Research & InnovationRRI Medvirkning