Smarte løsninger i epledyrking sikrer kvalitetsepler til forbruker

Kun hvert sjette eple som selges i norske butikker er dyrket i Norge. Det er et landbrukspolitisk mål om å øke norsk produksjon, og med egnede sorter vil det bli mulig å utvide produksjonen og dermed sørge for bedre norskdekning i det som tradisjonelt har vært norsk sesong, fra august til desember. Takket være ny lagringsteknologi har det også blitt mulig å utvide salget av norske epler utover vinteren og våren. Enkelte av fruktpakkeriene har tatt i bruk de nye teknologiløsningene. De har erfart at kvaliteten på eplene ved høstetidspunktet påvirker lagringsevnen, og dermed kvaliteten på frukten som skal selges i butikkene senere. For å lykkes med å utvide den norske eplesesongen, er det avgjørende at frukten ved levering til fruktlager har den kvaliteten og lagringsevnen som trengs. SmartFrukt skal teste ut nye tiltak i frukthager i seks fruktdyrkingsdistrikter, for å forbedre produktkvaliteten. På fruktlagerne skal det, ved hjelp av ny holdbarhets- og lagringsteknologi, testes ulike metoder for å bevare kvaliteten gjennom lagringsperioden. Målet er å utvikle sortsspesifikke dyrkingsmanualer og lagringsregimer. For å lykkes med dette, er det også helt nødvendig å etablere nye kommunikasjonsløsninger mellom de ulike leddene i verdikjeden. Det vil åpne for at alle kan lære av, og agere på grunnlag av, informasjon og data som generes. Dette gir produsentene muligheten til å lære av egen drift, samt se effekten videre i verdikjeden. Dette krever at alle deltagerne i prosjekt SmartFrukt jobber på tvers av arbeidspakker og de etablerte strukturene i verdikjeden, fra fruktdyrkere, via landbruksrådgivere og pakkeriene til produsentorganisasjonene. Denne arbeidsformen skiller seg fra tradisjonell prosjektorganisering, men vil være helt avgjørende for å nå prosjektmålet og realisere verdiskapingspotensialet i prosjektet. Dersom det lykkes, kan modellen og arbeidsformen overføres til andre kulturer i grøntnæringen.

Det er landbrukspolitiske mål om landbruk i hele landet og økt verdiskaping. Grøntutvalget 2020 sin ambisjon er økt forbruk av frukt og grønt med 75 %, samt 50 % økt norskandel. Norsk fruktnæring vil bidra med økt produksjon og utvidet salgssesong. Norske forbrukere vil ha norske epler, men de må ha en etterspurt kvalitet. For å sikre eplekvaliteten etter høsting er alle norske fruktpakkerier i gang med fornying og optimalisering av håndteringen. Dette setter nye krav til kvalitet. I SmartFrukt skal fruktdyrkere og rådgivning inkluderes i forbedringsarbeidet. Det mangler helhetlig kunnskap om sammenhenger mellom det som blir gjort i hagene og hvilken smakskvalitet og lagringsevne frukten har, samt økonomiske konsekvenser for både produsent og fruktlager. I SmartFrukt skal det etableres forsøksfelt i alle fruktdistriktene. I disse skal ulik og ny praksis for tynning, høsting og andre tiltak prøves ut og demonstreres. Epler skal leveres til de ulike fruktpakkeriene og utsettes for ulike og nye tiltak, og forskjellige lagringsforhold i inntil seks måneder etter høsting. Det vil gi ny informasjon om effekt på kvaliteten, som videre vil ha innvirkning på både produsent- og fruktpakkeriøkonomi. Helhetlig kunnskapsbygging med samarbeid på tvers av ulike fagområder i samme forsøk, omfattende digitalisering, formidling av eksisterende og ny kunnskap, samt etablering av effektive kommunikasjonskanaler mellom fruktdyrker og fruktpakkeri, skal sikre motivasjon og gi grunnlag for smarte valg hos fruktdyrkere og fruktpakkeri, samt gode systemer for kunnskapsdeling. Målet er å løfte de to første leddene i verdikjeden sitt kunnskapsnivå, bedre samhandlingen og kommunikasjonen slik at forståelse for konsekvenser av egne valg blir implementert i begge ledd. Det langsiktige målet er å sikre norskproduserte epler med unik smak til forbrukere fra august til mars hvert år. Deltagere er fruktdyrkere, Gartnerhallen, Nordgrønt, GPS, alle norske fruktpakkerier, NLR og NIBIO.