Siden Charles Darwin har forskere diskutert hvordan nye arter dannes i havet. Utfordringen ligger i at marine organismer ofte kan spre seg over store avstander — fisk kan svømme langt, og larver driver med havstrømmene — og havet ser ut til å mangle de fysiske barrierene som skiller arter på land. Med en slik omfattende sammenkobling virker isolasjon (en nøkkelfaktor i artsdannelse) lite sannsynlig, noe som har fått mange til å anta at marin artsdannelse er sjelden. Likevel forteller havet en helt annen historie. Grupper som snegler, krepsdyr og ormer viser en ekstraordinær variasjon, med tusenvis av distinkte arter.
Dessuten er de fleste arter i Atlanterhavet unike og finnes ikke i Stillehavet eller Indiahavet. Denne egenarten antas å reflektere isolasjon forårsaket av tektoniske hendelser, endringer i havsirkulasjon og klimatiske forandringer som har formet Atlanteren siden miocen-epoken, for rundt 18 millioner år siden. Likevel er den eksakte tidsrammen og mekanismene for artenes opprinnelse og utryddelse fortsatt dårlig forstått.
MarDivA-prosjektet tar for seg disse mysteriene ved å studere den evolusjonære historien til arter i Atlanterhavet. Ved å bruke snegler i slekten Haminoea som modellorganismer, kombinerer forskerne bevis fra skall, morfologi, DNA, fossiler og evolusjonsteori for å besvare sentrale spørsmål: Hvor mange arter finnes, og hvordan er de beslektet? Hvorfor har noen regioner større artsmangfold enn andre? Oppstår artsdannelse innenfor det samme området, eller kun når populasjoner blir atskilt? Var visse perioder mer gunstige for fremveksten av nye arter? Hvordan kan artsdannelse henge sammen med klimaendringer?
I prosjektets andre år (september 2024 – august 2025) fullførte teamet sekvenseringen av de fullstendige mitokondrie-genomene til nesten 50 Haminoea-individer, som dekker slektens utbredelse fra Sør-Afrika til Middelhavet, Brasil, Karibia og Stillehavskysten av Amerika. Dette arbeidet klargjorde hvor mange gyldige arter som finnes, hvordan de er fordelt, og hvordan de er beslektet. Resultatene avslørte bevis for nylig artsdannelse innen de siste 2–3 millioner årene. Det ble funnet søsterarter på hver sin side av Atlanterhavet, sannsynligvis knyttet sammen da strømforholdene var sterkere og larver kunne spre seg lettere. Arter ble splittet av oppstigningen av Panamaismen for rundt 3 millioner år siden. Det oppsto separasjon mellom atlantiske og sørafrikanske arter på grunn av Benguelastrømmen med kaldt vann. I MarDivAs siste år vil forskerne gå dypere inn i prosessene og drivkreftene bak dagens artsmangfold og utbredelser.
Parallelt har teamet samarbeidet tett med Kystmuseet i Øygarden om undervisning og formidling om marint biologisk mangfold, havøkologi og bevaring. Sammen utviklet de to pedagogiske brettspill, som nå inngår i undervisningsprogrammene både ved KiØ og Universitetsmuseet i Bergen (UiB), der de brukes sammen med lokale skoler. Disse aktivitetene har også blitt presentert på offentlige arrangementer som One Ocean Week, arrangert under FNs auspisier.
Tectonic, oceanographic, and climatic events that occurred particularly between the Miocene and Pleistocene epochs (e.g., closure of the Tethys Sea, uplift of the Isthmus of Panama, Benguela current, intermittent opening of the Bering Strait, glacial cycles, sea-level oscillations), have contributed to shape the identity of the Atlantic biome. The impact of these events created opportunities for speciation and modified the barriers for species dispersal and consequently the distribution of species, leading to changes in biodiversity composition. Nevertheless, the effectiveness of these barriers and the timing of impacts on the rearrangement of biotic communities are still questioned and not fully understood particularly in soft-bottom shallow water faunas.
The main objective of MarDivA is to understand the time and processes underlying the origin and diversification of Atlantic shallow-water species, using Haminoea gastropods as a case-study. A multidisciplinary approach using original morpho-anatomical data, micro-CT scan, phylogenetic inference based on mitogenomes, will be combined with biogeographic models, and oceanographic and historical climatic data, and used as a proxy to answer questions about the diversity and distribution of species, time, mode, and geography of speciation.
This project builds, develop, and strengths capacities on areas of major relevance in biodiversity research, natural history museology, and societal concern, such as, the inventorying of global marine biological diversity, the origin and extinction of life in the Ocean and its relation with historical and current climatic events. Collaborative actions between museums (research and non-research institutions) are promoted and research data is used to establish educational programmes aiming to raise understanding and awareness among society.
