Museums and Textiles in Trondheim

I prosjektet Museer og tekstiler i Trondheim (MUTE) spør vi oss selv hvordan måten vi arkiverer, beskriver, snakker om og stiller ut tekstilobjekter avgjør deres skjebne i kunsthistorien. Gjennom den moderne kunsthistorien, som faller sammen i tid med etableringen av de offentlige museene i Europa, har tekstilkunsten blitt sett på som underlegen i forhold til maleriet. Spiller det faktum at tekstilarbeid i århundrer har vært assosiert med kvinnearbeid en rolle i devalueringen av tekstiler i kunsthistorien? Og på hvilke måter kommer dette til uttrykk i museenes praksis? Vi sammenligner tekstiler og deres vokabularer og historier på tvers av tre ulike samlinger: i kunstmuseet, i designmuseet og i kulturhistorisk museum. Prosjektet tar utgangspunkt i Hannah Ryggen-samlingen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Ryggen, som bodde det meste av livet på Ørlandet utenfor Trondheim, testamenterte sine private og usolgte billedvever til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, som i dag eier den største samlingen av hennes verk. Arbeidene hennes faller innenfor (eller mellom) to kategorier: håndverk og kunst, noe som gjør dem perfekte for studiet av tekstilers prekære situasjon. Ryggen har i løpet av de siste 10 årene fått fornyet internasjonal oppmerksomhet. MUTE følger opp denne interessen med et spesielt forskningsprosjekt om hennes betydning for tekstilkunsten i Norge.

The MUTE project aims to reframe textiles within varying museum contexts. A PhD project will focus on Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum’s comprehensive collection of Hannah Ryggen tapestries. There will be a systematic work on reframing textiles in museum collection management tools (Primus, the museum database). Peer-reviewed articles will be published; 1) on textile vocabularies in museum collections, and 2) on textile histories and institutional politics. Through these measures the project aims at giving voice to textile artworks, a group that within the museum context specifically, and in the broader cultural histories and narratives, have been silenced. It is crucial to the debate on consolidations of institutions that museums are critically engaging in the debates on textile vocabularies and categorisation to arrive at holistic collection management, and exhibitions and communication across borders.