2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Ukjent Fylke

Rogaland

Telemark

Innlandet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Utlandet

Øvrige

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Andre grunnforskningsprosjekt

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Danmark

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Kjønnsperspektiver i forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Systemic designers—academics, practitioners, and researchers—collectively contribute to furthering systemic design as an interdiscipline that joins systems thinking to design methodology. The aims of the RSD collection include supporting an international knowledge-sharing network of systemic designers. Symposium as RSD13 will contribute to the understanding of systems and how to design them for the cases of emergency and crises, thus contributing in creating innovative approaches, models and practice on how to tackle such challenges. This on the other hand will share the best practices among the experts, government officials, practitioners, researchers, and third sector to name a few. All these themes handled in the conference are systemic, influenced by crisis and risk. Thus, it is important to recognize how we, by design, improve social systems to change these systems in a positive way. 

The main events will take place in 2024, but the related operations will continue till spring 2025. This is why costs are distributed between the last quarter of 2024 and the first quarter of 2025.

Relating Systems Thinking and Design Symposium (RSD13)

By step-change EURAD-2 means a new era via a more effective and efficient public research, development and demonstration (RD&D) in Europe, and a deepening of research cooperation between MS having different radioactive waste inventories, and with programs at various stages of development. 

The scope of EURAD-2 builds upon the achievements of EJP EURAD-1 and EURATOM PREDIS. At a strategic level it is structured by the EURAD-1 Roadmap, while the prioritized scope refers to the updated Strategic Research Agenda (SRA)6. EURAD-2 continues to collaboratively develop, maintain and consolidate at the European level the scientific and technical basis of RWM, including disposal.

The scope of EURAD-2 includes scientific and technical activities on all steps (from “cradle to grave”) of RWM:
- Radioactive waste inventory including steps to minimize final radioactive waste to be managed;
- Radioactive waste characterization & processing (including pre-treatment, treatment and conditioning);
- Interim storage of radioactive waste; and
- Disposal solutions – with the main focus on geological disposal of spent fuel, high-level waste (HLW) and long-lived intermediate level waste (ILW).

Specific RD&D required for near-surface or surface disposal and low-level waste (LLW), will be addressed.Nuclear facility dismantling and decommissioning activities are however excluded, although interfaces, and particularly aspects that impacts final disposal could be considered.

The project aims to connect with the wider European Community through, e.g., SNETP, NEA, DigiDECOM community, IGDTP, IAEA, ENSREG, ERDO Association,  and will encourage interaction between different national programmes.

EUROPEAN PARTNERSHIP ON RADIOACTIVE WASTE MANAGEMENT 2 (EURAD-2)

In this seminar, Simula invites participants from the private and public sectors to explore big picture questions at the intersection of technology and society; questions such as how are emerging technologies challenging and transforming cyber security? And how might this impact national security and sovereignty?  

By featuring experts like Roar Thon (Norwegian National Security Authority) and Prof. Olav Lysne (Lysne Utvalget III), this seminar will feature important updates on the current and likely future state of cyber security and national digital infrastructure control in Norway. Simula researchers will provide state-of-the art insights on emerging technologies relevant to digital security, including quantum cyber security (Prof. Carlos Cid, Simula UiB) and malicious AI (Prof. Michael Riegler, SimulaMet). Participants will also learn about best-practices for ML-operations from a security perspective (Thorvald Ballestad, Simula Consulting), and the importance of security culture at Vipps from John Arild Johansen (CISO, Vipps). 

This event is designed to be accessible to both professionals and non-professionals, ensuring a wide understanding of the evolving landscape of cyber security. The seminar aims to encourage the adoption of advanced security practices and policies, and to foster interdisciplinary collaboration by bringing together contributors and participants from academia, industry and the public sector to explore emerging digital security measures and threats in the Norwegian context.

Simula Seminar: Emerging Topics in Cyber Security

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Å oppnå de globale bærekraftsmålene krever tekniske, institusjonelle og sosiokulturelle forandringer. SmallFish4Food-prosjektet tar for seg SDG2 (oppnå matsikkerhet og bærekraftig landbruk), SDG3 (reduser mødre- og spedbarnsdødelighet) og SDG14 (fremme bærekraftig bruk av marine ressurser). Fisk er imidlertid usynlige i strategier for å oppnå SDG2 og 3, og ernæring og matsikkerhet er ikke fokus i SDG14. Våre terrestriske og akvatiske miljøer produserer like mengder organisk materiale, men vi høster bare 3 % av maten fra sistnevnte. Fiskeri er en viktig økonomisk aktivitet i Afrika og livnærer 200 millioner gjennom mat og inntekt. Mange afrikanske bønder er deltidsfiskere. Fisk er den desidert største kilden til høstbart protein, og det unike næringsinnholdet i fisk spiller en betydelig rolle i å bekjempe den tredoble byrden av sult, mangel på mikronæringsstoffer og ikke-smittsomme sykdommer. Likevel er ikke fiskens kvaliteter anerkjent i den globale matsikkerhetsdiskursen, og fisk er fraværende i strategier for bekjempelse av næringsmangel. Småfisk er tallrike og mest produktive men ses på som en ressurs med lav økonomisk verdi, som ofte reduseres til fiskemel brukt i dyrefôr. SmallFish4Food søker å forbedre disse mangler i våre matsystemer ved å bygge videre på resultatene fra LEAP-Agri SmallFishFood-prosjektet, og engasjere samfunnet til å "transformere sosiokulturelle, økonomiske og institusjonelle barrierer i fiskens verdikjede, så vel som tekniske innovasjoner, for å forbedre bærekraftig utnyttelse av småfisk for Afrikas lavinntektsbefolkning.» Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med utlysningen er å akselerere oppnåelsen av SDGene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDGene, fra lokal til regional skala

The SmallFish4Food consortium is a multidisciplinary research team from Norway, the Netherlands, Kenya, Tanzania, and South Africa, covering the fields of fish stock assessment, processing, marketing, nutrition, and governance. We will enhance the food security discourse by focusing on the nutritional value of small indigenous fish species. We aim for transformation to ecological sustainability and food security by investigating how socio-cultural, economic, technical, and institutional transformations of the fish value chain can improve the utilisation of small fish resources for Africa’s low-income population. The fact that the nutrients in fish can play a significant role in combating the triple burden of hunger, micronutrient deficiencies and non-communicable diseases is the baseline of the project. However, the unique qualities of fish are seldom recognized in the global food security discourse and are missing from nutrient deficiency strategies among disadvantaged groups. Small fish are ubiquitous in all aquatic environments from large marine ecosystems to seasonal ponds, as well as in marketplaces and low-income household diets, but their significance is underrated and little understood as they are consumed locally and often go unrecorded in catch statistics. Catching small fish, which are sun-dried and consumed whole, is the most high-yielding, eco-friendly, low CO2-emission animal food production system available. However, a range of social, technical, economic, and legal barriers inhibits the full potential of utilizing small fish. This project is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from Europe, Africa, Asia, and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs, through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Small fish for food and nutrition security in Africa

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 fordelt på år

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 fordelt på fylker

Midlene fra MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2 fordelt på fagområde

Professor

PortBin seabed skal bli et effektivt verktøy for å få opp kystnært sunket marint søppel, med hovedfokus på havner og elveutløp. I første omgang ned til 15m. Den vil være langt mer effektiv enn alternativene. Mye sikrere og mer skånsomt mot sedimentene enn om dykkere eller annen kjent teknologi skulle gjort dette. Operatørene sitter tørt og trygt med gode HMS forhold og kan ha hele og effektive arbeidsdager. Seabed-teknologien er billig og kostnadseffektivt. Vi tror dette vil være en revolusjonerende kombinasjon av teknologier på et område hvor det i dag finnes veldig få fornuftige løsninger. 
En av utfordringene vi vil møte er variabel sikt. I dette prosjektet ønsker vi å utforske muligheten for å utvide mulighetsvinduet med bruk av ultralyd

Lokal ultralyd deteksjon i grumsete vann

The international influence of the Norwegian 1814 Constitution 1814-1920

Arrangementet har som formål å samle nordiske og franske historikere omkring sentrale spørsmål i nordisk historie. Tematisk og kronologisk spenner disse fra middelalderens kongedømme til dagens "nordiske modell", men det vesentligste temaet for konferanse n er overgangen fra enevelde til konstitusjonelt styre, fra 1700-tallet til 18090-tallet, med særlig vekt på begivenhetene i Norge og Norden rundt 1814 og utformningen av den norske Grunnloven i 1814.

Som ledd i arrangementet holdes det (minst) to publik umsrettede foredrag (på fransk) for en bredere tilhørerskare, i samarbeid med Den Norske Ambassade og den norske og svenske klubb i Paris. Disse foredragene vil presentere begivenhetene i 1814 - den norske selvstendighetsbevegelsen og den følgende unionen  med Sverige - og herunder legge vekt på å få frem resultatene av den nyeste forskningen om 1814.

On the occasion of the bicentenary of the Norwegian-Swedish personal union in 1814 and of the (modified) Norwegian constitution of 4 November 1814, and in the framework of the cooperative agreement between Université de Toulouse 2 le Mirail (UFR d'Histoir e) and the University of Oslo (IAKH), a symposium is organized in Paris 3.-5. November 2014.

Organization and programme committee consists of Professors Kristine Bruland and John Peter Collett, University of Oslo, Associate Professor Kai Østberg, Telemar k College, Professor Maurice Carrez, Université de Strasbourg, and Professor Jean-Marc Olivier, Université de Toulouse 2 Le Mirail.

Substantial parts of the programme are devoted to the transition from autocratic rule to constitutional and democratic rul e, with special emphasis on the Norwegian constitution of 1814, but these questions will be treated in international context, both comparatively to the larger Scandinavian picture, but also from a French-Scandinavian angle. ?The French model? was of pivot al importance both for the autocratic rule of 17th and 18th century Scandinavia, and for the subsequent development of constitutional rule and the development towards modern democracy.

Other parts of the symposium will focus on the importance of 'the Nor dic model' in the way that this model became relevant to French society and politics and there will also be a discussion of the current state of research in Nordic history: Does there exist anything such as a Nordic model, and how can it be understood?

FRANCO-NORDIC SYMPOSIUM PARIS 3.-5.NOVEMBER 2014

«Manning the state» har hatt to hovedformål. For det første har det vært et mål å vurdere om den samfunnsvitenskapelige imperielitteraturen kunne gi nye perspektiver på 1814 og den norske selvstendigheten. For det andre har prosjektet hatt et særlig fokus  på de mennene som først kan forstås som imperiale mellommenn, men som deretter ble den nye statens styrende sjikt -  embedsmennene. På begge disse feltene, og på begrepsutvikling så vel som teoretisering av eksisterende empiri, har prosjektet frembragt n y kunnskap. 

For å presentere denne nye kunnskaper ønsker vi å arrangere et seminar høsten 2014.

Fra imperiale mellommenn til statsbærende sjikt ? det danske imperium og dets norske embedsmenn

Historiedagene 2014 er en konferanse som vil gå over tre dager, 20. - 22. juni 2014. Den vil bli arrangert i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo som et samarbeid mellom HIFO(Norske historikerforening) og IAKH (Institutt for arkeologi, konservering og h istorie.

Konferansen åpner med en hovedsesjon med inviterte forelesere, deretter følger et rikholdig program med plenum og parallellsesjoner. Fagmiljøene inviteres til å sende inn forslag til sesjoner. Endelig program vil være klart i desember 2013. 

Ho vedtema for Historiedagene 2014 vil være Grunnlovsjubileet. Alle  1814-prosjektene som er finansiert via forskningsrådets GRUNNLOV-program vil få mulighet til å presentere sine prosjekter med kommentatorer og påfølgende debatt. Som en del av det faglige p rogrammet vil det også bli arrangert ekskursjoner med foredrag og omvisning til Eidsvoll, Moss, Folkemuseet, Bogstad m.m.

Historiedagene 2014

Den danske dominansen over norsk kultur- og samfunnsliv før 1814 var bestemmende for hvilke aviser som var tilgjengelige.Da Norge ble utsatt for blokade under Napoleonskrigene bidro det til framvekst av egne norske nyhetsorganer. Blokade rammet også avisl everansen til Norge og forbindelsen med rikshovedstaden København ble brutt. De første rene norske nyhetsbladene så dagens lys i denne perioden. Fram til blokaden hadde de danske avisene Collegial-Tidende og Danske Statstidende vært de viktigste nyhetsorg anene i Kristiania. Collegial-Tidende var det mest sentrale. Det hadde kommet ut siden januar 1798 i København. 
På grunn av blokaden oppstod det et behov for et eget norsk nyhetsorgan, og i august 1807 kom Tiden ut som Norges første rene nyhetsavis.  Dek ning av grunnlovspressen må sees i lys av mønsteret for etableringe av aviser på denne tiden. Avisene var små, både i format og opplag, og de kom stort sett ut en gang i uka. Fra 1805 kom Norges eldste avis Intelligenssedlene to ganger i uka. Etter at de  fire største byene hadde fått sine aviser, skjedde få nyetableringer, men de avisene som ble startet, kom stort sett ut i Oslo. Intelligenssedlene gikk i 1814 inn i sin 52 årgang og er den andre avisene som nevnes i Norsk presses historie 1660-2010 av bet ydning for grunnlovsprosessen i 1814. Helge Giverholt beskriver hvordan Intelligentssedlene bidro med patriotiske dikt, men også med utførlig debatt av de viktigste hendelsene på Eidsvold. En viktig målsetting med seminaret er å få fram en full dokumentas jon av grunnlovsprosessen i disse avisene og belyse de langsiktige virkningene av grunnloven for presse- og ytringsfrihet. Videre skal det framskaffes dokumentasjon på hva interansjonale presse skrev om den norske grunnlovsprossen. Videre skal konferansen  kaste lys over hvordan sentrale aktører brukte pressen til sitt politiske formål.

Pressens betydning for grunnlovsprosessen i 1814

Tema for konferansen er konstitusjoner belyst historisk og filosofisk med fokus på politiske og juridiske forhold. Vi vil ha spesielt fokus på forholdet mellom den norske og den amerikanske forfatningen, og legger opp til sterk deltakelse fra USA. Dette s kyldes dels at ideen til konferansen har sammenheng et initiativ fra det amerikanske Bicentennial Fund, men også at den amerikanske forfatningen var blant de viktigste inspirasjonskilder til den norske. Det kan nevnes at foruten å være det landet utenfor  USA som har den eldste, aktive grunnlov, har man i Norge (til forskjell fra andre europeiske land) praktisert prøvingsrett siden 1800-tallet.

Konferanse er i tillegg tenkt som en markering av adressen ført i pennen av Carl V. Falsen under Christian Frede riks opphold i Trondheim 5.-9. februar 1814. Adressen var et krav om et konstitusjonelt styresett for Norge, og hadde solid støtte hos embetsmenn og ledende byborgere. Adressen ble aldri overlevert prinsen, men han ble likevel gjort kjent med dens innhold , som han reagerte negativt på i og med at han på dette tidspunktet fremdeles ønsket å videreføre eneveldet. På Notabelmøtet holdt kort tid etter at Christian Fredrik kom tilbake til Eidsvoll, fikk imidlertid kravet om en norsk konstitusjon gjennomslag, o g veien til Riksforsamlingen var dermed ryddet. Hvor stor vekt Trondheimsadressen bør tillegges i det store 1814-bildet er det delte meninger om, men at den hadde betydning synes å være den rådende oppfatning. Adressen til Christian Frederik viser uansett  at det var bred støtte i byen for en konstitusjonell styreform på et tidspunkt da prinsen fortsatt sto på arverettslinjen. Vi mener derfor at adressen fra februar 1814 bør markeres i jubileumsåret 2014, og at den danner en naturlig ramme for en konferans e om forfatningsteori og -historie i Trondheim samme år.

Grunnlovsjubileet 2014: Konstitusjoner belyst filosofisk og historisk med fokus på politiske og juridiske forhold.

I 1814 kom de første kvekene til Norge etter å ha vært prisonfanger i England. I 1814 fikk Norge sin Grunnlov. Seminaret tar utgangspunkt i disse to forholdene og sammenhengen mellom dem. Kvekerne aktualiserte spørsmålet om religionsfrihet og ble viktige  pådrivere for Dissenterloven av 1845, samtidig som problemene for folk som opponerte mot statskirken var en av grunnene til den første utvandringen til Amerika i 1825. 
Seminaret vil følge utviklingen av religionsfrihet og demokrati gjennom 200 år ved å s e på utfordringen kvekere og andre dissentere representerte i forhold til kirke og stat, hvordan dissentere ble behandlet og selv forholdt seg til myndigheter og statskirke. 
Seminaret vil belyse de ulike stadiene i liberaliseringen av religionsutøvelse p å 18- og 1900-tallet: dissenterlovene av 1845 og 1891, opphevelsen av jødeparagrafen i 1851, muligheten for å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner ved forordninger av 1902 og 1922, oppmykingen av forholdet mellom statskirken og skolen fra 1915, s tadfestingen av full religionsfrihet i 1964 og lovene om grunnskole og trossamfunn i 1969, fram til Stålsett-utvalgets innstilling i 2013 og knytte dette til begreper som modernisering og sekularisering.
Religionsfrihet vil bli satt i en internasjonal his torisk og komparativ sammenheng ved å se på utviklingen i andre land, og en vil søke å gi et overblikk over status i dag nasjonalt og globalt.
Spørsmålet om kvekernes og andre dissenteres forhold til nasjonsbyggingen i spennet mellom trussel og bidragsyte r vil bli belyst. En utfordring er å se kritisk på den norske kirkes rolle i religionsfrihets- og demokrati-diskursen både historisk og i vår tid.
En målsetting ved seminaret er å se religionsfrihet fra et minoritetsperspektiv og i sammenheng med spørsmål et om likestilling mellom trossamfunn, og å gi et nytt blikk på religionsfrihet ved å analysere faktorer som var del av diskursen på ulike tidspunkt i historien. 
Formidling gjennom rapport, artikler og media.

Religionsfrihet - åndsfrihet - samvittighets-frihet - Kvekerne som del av demokrati-diskursen gjennom 200 år - 1814 til 2014.

Grunnlov, politikk og rettssikkerhet» er tittelen på det tredje og siste grunnlovssymposiet Det juridiske fakultet ved Universitetet arrangerer som ledd i fakultetets grunnlovssatsing. Under denne tittelen løftes så vel rettshistoriske som dagsaktuelle pr oblem som Grunnloven tar sikte på å regulere opp til debatt. Temaer som vil bli belyst og drøftet fra ulike vinkler er blant annet den norske forfatningens fasthet og fleksibilitet, sammenheng mellom grunnlovstolkning og samfunnsutvikling, endringer i sto rtingsmakt de siste 200 år og hvordan fremveksten av internasjonale domstoler har påvirket Høyesteretts suverenitet. Et innlegg om det islandske eksperimentet med "Facebook-demokrati" i grunnlovsprosesser skal bidra til å utvide det nasjonale perspektivet . Fagseminaret skal avsluttes med en paneldiskusjon med politiske og vitenskapelige bidragsytere om balansen mellom lojalitet mot den politiske flertallsviljen og lojalitet mot internasjonale menneskerettsregimer og internasjonale samarbeidsforpliktelser.  Fagseminaret vil bli forsterket av et eksternt arrangement med bredere appell på Litteraturhuset i Bergen ettermiddagen før. På litteraturhuset inviteres det til debatt om det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippets demokratiske funksjoner. De to samme nkoblede arrangementene skal gå av stabelen 19.-20. februar 2014 og inngår i Stortingets offisielle jubileumsprogram for grunnlovsjubileet.

Grunnlovssymposium ved Det juridiske fakultet 2014

Grl. § 110b var en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987), som sterkt bidro til å endre vårt syn på forholdet mellom menneske og naturgrunnlag. Vårt seminar tar utgangspunkt i spørsmålet om bestemmelsene i paragrafen har  vært for lite påaktet. Tredje ledd gir statens myndigheter hjemmel til å bestemme hvordan første ledd skal gjennomføres, men gir ikke staten rett til å velge om dette skal gjøres. Hva betyr det sett i lys av dagens klima- og naturmangfoldutfordringer? Hv ilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar i henhold til denne bestemmelsen? 

Et viktig spørsmål er hva slags natursyn som ligger til grunn for 110b, og rettighetstenkningens plass i denne sammenheng. Den norske bestemmelsen  vil bli sett i lys av det arbeidet som pågår utenfor Norge for et sterkere rettsvern for klodens miljø og klima. 

Konferansen planlegges avholdt i mai 2014, i regi av Det juridiske fakultetets forskergruppe Selskaper, markeder, samfunn og miljø. Samarbe idspartnere er Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway. Dette er organisasjoner som har forsøkt til å løfte fram Grl. § 110b i klimadebatten.

Grunnlovens miljøparagraf 110b (nå 112): Fra ord til handling?

Prosjektet Grunnlovsjubileet som minnepolitikk er et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Prosjektet skulle gi kunnskap om hva vi gjorde når vi "jubilerte", hva jubileringen gjorde med oss og hva vår måte å feire på kan fortelle om oss som nasjon. Prosjektet er gjennomført av forskningsinstituttet KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning)  i samarbeid med forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Gøteborg. Prosjektet er finansiert av Stortinget, med tilleggsfinansiering fra Forskningsrådet. Data om jubileumsfeiringen ble innsamlet gjennom deltagelse på utvalgte arrangement, spørreskjemaundersøkelser om befolkningens deltagelse i og opplevelse av jubileet, intervju med arrangører og studier av program og opplegg for feiringen. 
Når det gjelder deltagelse i jubileet viser tallene at 73% sier at de på en eller annen måte har deltatt i eller fulgt med på jubileet. Den største gruppa er de som har fulgt jubileet gjennom media (35%) mens en nesten like stor gruppe har deltatt fysisk på jubileums-arrangementer (30%). Av de som har gått på arrangementer  er det kanskje noe overaskende at typisk kunnskapsformidlende arrangementer som foredrag (15%)  og utstillinger (12%) har trukket mer publikum enn «folkefestene» (9%).Oppslutningen om feiringen av grunnlovsjubileet faller sammen med kjente skillelinjer i befolkningen knyttet til utdanning, alder og inntekt. Folk med høy sosial status deltar i sterkere grad i jubileet enn folk med lav sosial status. Når det gjelder opplevelsen av jubileet fremhever mange det historiske. De har fått «mer kunnskap om historien bak grunnloven» (45%) og jubileet har «brakt fortiden nærmere på en spennende måte» (43%).  Jubileet har utløst en stor lokalhistorisk aktivitet i historielagene der den lokale forankringen for riksforsamlingen er blitt fokusert.  Dette gjelder ikke minst feiringene av de første nasjonale valg som foregikk i kirkebygg over hele landet vinteren og våren 1814. Disse er blitt feiret gjennom minnegudstjenester og opphenging av historiske dokumenter og kulturplaketter  på rundt 300 kirkebygg. Dokumentasjon av disse minneseremoniene  viser høy deltagelse og at de førte til et omfattende arrangementssamarbeid mellom Den norske kirke og kommuner og historielag. 
Både når det gjelder arrangementsprofil , publikumsdeltagelse og opplevelse ser det ut til at dette er blitt en historieforankret feiring. Undersøkelsen tyder på at Grunnloven som symbol og fortellingen om dens tilblivelse gjennom jubileet har blitt styrket i nordmenns bevissthet. Dette kommer blant annet til utrykk ved at en større andel av befolkningen vektlegger at det er grunnloven som feires i den norske nasjonaldagsfeiringen en det som var tilfellet før jubileet ;  og at Eidsvoll i løpet av jubileet klatret øverst på listen over «norske steder». Samlet sett tyder det på Grunnlovsjubileet 2014 både gjennom den historiske forankringen og bruken av nasjonale symboler har hatt en nasjonsbyggende funksjon. Jubileet ble imidlertid primært lansert som et demokratijubileum som ikke skulle dyrke det nasjonale, men universelle verdier og bidra til økt bevissthet om demokratiets muligheter og utfordringer i samtid og framtid. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det historiske fokus og fremhevingen av grunnloven som samlende symbol har gått på bekostning av demokratidebatt samtids- og framtidsfokus, er det ulike oppfatninger. Publikumsreaksjonene viser at flertallet er fornøyd med profilen på feiringen, bare 9% mener den har vært for fortidsorientert og for lite preget av debatt og kritikk (7%). Samtidig har flere påpekt at den nåværende partipolitiske situasjonen og forankringen av det nasjonale jubileumsprogrammet i Stortingets presidentskap og sekretariat, har bidratt til en konsensuspreget feiring.  De utfordringer som internasjonalisering og Norges forhold til EU reiser for nasjonal selvbestemmelse og demokrati,  er tema som i liten grad er brakt inn jubileet. 
Et område der demokrati- og samtidsfokus har stått sentralt er satsingen i forhold til barn og  unge som var den viktigste målgruppen for jubileet. Hovedinnslaget her var nettstedet «Min stemme»  utarbeidet  etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (med et budsjett på 11,5 millioner kroner) som skulle bidra til å utvide barn og ungdom sine kunnskaper om demokratiet og demokratiet sine institusjoner. Vi har ikke direkte målinger av hvordan jubileet ble mottatt i den flerkulturelle befolkningen. Våre observasjonsinntrykk tyder på en underrepresentasjon når det gjelder deltakelse på arrangementene. Det er likevel grunn til å tro at dette jubileet ble mer inkluderende enn tidligere nasjonale markeringer. De store folkefestene og NRK-produksjonene, med svært høye seertall, hadde en profil som var tilpasset et moderne flerkulturelt samfunn.

Jubileumsfeiringer er komplekse fenomen. De har ofte en lang planleggingshorisont og opprinnelige intensjoner kan endre seg når de blir omsatt i konkrete arrangementer og hvilke minnefellesskap og hvilken identitetspolitikk som kommer ut av jubileet kan m an først si noe om når man har sett på publikums deltagelse og opplevelse av jubileumsarrangementene og jubileumsåret. Alle disse aspektene (intensjon, produksjon, resepsjon) vil være relevante for å forstå Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk:
 -Jubi leets intensjoner: Hvilke forestillinger om Grunnloven og Grunnlovens betydning lå til grunn for jubileet? Hva var jubileets visjoner og sentrale målsetninger, slik de ble nedfelt i mandat, målsetninger og programplaner?
-Hvordan ble jubileet iscenesatt i  form av arrangementer, lokalt, regionalt og nasjonalt? Hvor og når foregikk arrangementene, hvilke aktører deltok, hvilke budskap ble formidlet?
-Hvordan ble jubileumsprogrammet mottatt: hvor mange og hvem deltok i lokale, regionale og nasjonale arrangem enter? Hvordan opplevde de det som skjedde? Skjedde det endringer i jubileumsåret i kunnskap om og holdninger til Grunnloven og i forhold til nasjonal identitet? Hvordan ble jubileet omtalt og vurdert i media? Skapte jubileet offentlig debatt og i så fall  om hvilke spørsmål? 

For å kunne gå mer i dybden i analysen vil vi i tillegg til den mer generelle analysen, fokusere på følgende utvalgte tema og målgrupper:barn og ungdom, etniske minoriteter, religionens plass i jubileet

Grunnlovsjubileet som minnepolitikk

Bakgrunnen for prosjektet er det nasjonale 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. For et par år siden vedtok Opplandsarkivets fagråd å lage en fagbok om det som kalles 1814-prosessen i Oppland. Et hovedspørsmål er hvilke sosiale grupper deltok i denne pro sessen. Historikerne har ment mye om dette, vi vet at bøndene spilte en viktig rolle (Sars, Koht, Lunden), men ingen har studert deltakelse på grasrotnivå. Dette prosjektet fokuserer nettopp pa grasrotnivå gjennom å undersøke ulike aktørers deltakelse på  individnivå.

1814 i Oppland. Bønder, øvrighet og soldater.

Antologien om republikanisme vil vise hvordan det finnes en annen frihetstradisjon enn liberalismen i klassisk europeisk og amerikansk politisk idéhistorie, nemlig republikanismen. Republikanismen ønsker folkestyre, og ser politisk makt som sprunget ut av  flertallet av frie borgere innenfor rammene av en fri og uavhengig stat. I motsetning til liberalismen, som ser frihet som definert som "et individ som ikke er hindret av andres innblanding?" (Hobbes, Locke, Mill, Rawls, m.fl.), ser republikanismen polit isk frihet som uavhengighet fra vilkårlig makt, basert på det grunnleggende skille mellom en fri borger og en slave. Den samme republikanske tenkning lå under tekningen til de amerikanske grunnlovsferdene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring . Republikanismen la grunnlaget for USAs republikk, et forbilde for politiske statsdannelser verden over, og er også en del av den grunnleggende tenkningen bak den norkse grunnloven av 1814.. 

Antologien vil inkludere originaltekster av tenkere som Tacit us, Livius, Machiavelli, Thomas Paine, Thomas Jefferson, John Stuart Mill, Jean Jacques Rousseau, G. F. Hegel, William Godwin, Mary Wollstonecraft, Karl Marx, Rosa Luxemburg, Hannah Arendt, Quentin Skinner, Philip Pettit, m.fl., med nyskrevne introduksjon stekster til hver og en. Vi vil legge særlig vekt på et kvinneperspektiv, da det republikanske frihetsbegrep har vært særlig sentralt i feministisk teori for å anskueliggjøre kvinnens frihet som uavhengighet fra mannen.  

En slik antologi vil ikke bare g i en introduksjon til helt sentrale politiske tenkere fra antikken til vår tid, men vil også fange opp en høyaktuell kritikk av liberalismen som debatteres verden over i våre dager. Prosjektet vil også berøre deler av den sosialistiske og sosialdemokratis ke historien i europeisk politisk filosofi, og gi en tydelig idéhistorisk kontekstualisering.

Republikanisme. Antologi og seminar

Prosjektet involverer forskningsbidrag fra flere relevante fagmiljø ved UiB som jus, historie, sammenliknende politikk, medievitenskap o.a.. Prosjektet ledes av Universitetsmuseet. 

Overordnet mål er å skape engasjement og diskusjon om rettsstaten og dem okratiet. Slik vil vi bidra til å skape en debattkultur basert på saklig argumentasjon, åpenhet og respekt. Målgruppen er allmenn, i første rekke rettet mot unge i alderen 13 - 25. Vi vil konsentrere oss om Grunnloven sett i forhold til vår tids utfordrin ger, dvs. spørsmål knyttet til demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, politisk deltakelse og debatt, velferdsstat, nasjonalisme, globalisering, mangfold og minoriteter. Vi vil også knytte dette til Grunnlovens historiske kontekst. Universitetsmuse et (tidligere Bergen Museum) historiske rolle gjør dette ekstra relevant, både på grunn av museets grunnlegger Stortingspresident W.F.K. Christie, og Bergen Museum som arnested for universitetet og det akademiske miljøet i Bergen. 

Formidlingsopplegget i nneholder tre komponenter; en utstilling, et pedagogisk tilbud  og samordnet debattopplegg  på ulike arenaer, både på og utenfor universitetet. Samarbeid med andre eksterne partnere er en forutsetning. Universitetsmuseet  bidrar spesielt med sin formidlin gskompetanse og erfaring fra arbeidet med unge og almenne målgrupper.
Utstillingen  vil være utradisjonell og reise mer spørsmål enn at den gir endelige svar. Den vil reflektere ny forskning på området, gi bakgrunn og sammenhenger, og provosere fram aktue lle spørsmål.Det blir utviklet et pedagogisk opplegg til utstillingen. Ulike debattarrangement skal avvikles både på og utenfor Universitetet Vi vil involvere en rekke eksterne aktører som politiske ungdomsorg, studentpolitikere, Ungdommens bystyre, innva ndreorganisasjoner m.m..

Utstillingen åpner i mai 2014. Debattopplegget vil foregå høsten 2014.Siktemålet med denne søknaden er å få finansiert debattprogrammet og utstillingens pedagogiske del.

Grunnloven til debatt

"Norges riksmonument mot 2014" er et forsknings- og formidlingsprosjekt som bruker monumentet Haraldsstøtta i Haugesund som utgangspunkt for å drøfte nasjonsbygging i lys av monumenter, minner og myter. På den måten vil vi bruke lokalhistorien som inngang sport til å drøfte en mer overgripende nasjonal problematikk. Vi ønsker å spore til debatt og refleksjon rundt nasjonsbyggingen fra 1814, og utviklingen av det moderne Norge frem mot Grunnlovsjubileet i 2014. Grunnlovsjubileets planlagte fokus på demokrat iets betydning og utfordringer i vårt samfunn aktualiserer riksmonumentets relevans i fortid, samtid og fremtid, både lokalt og nasjonalt. Prosjektet er treårig med oppstart i 2012 og avslutning i 2014. 
Haraldstøtta ligger like nord for Haugesund sentrum , med utsikt over Sletta og horisonten i vest. Haraldstøtta er Norges eneste riksmonument og står der i dag som et monument over den samlede nasjonen, omkranset av 29 fylkessteiner med navnet på de gammelnorske fylkene. Haraldstøtta ble oppført i 1872 til  minne om Harald Hårfagres seier i slaget ved Hafrsfjord i 872. Monumentet ble plassert på det som ble oppfattet å være Harald Hårfagres gravhaug og skulle symbolisere samlingsverket og riksenheten. 
En kan se reisingen av Haraldstøtta i 1872 som en kulmi nasjon på den sterke norske viljen til å hevde seg som egen nasjon, der riksmonumentet symboliserer ønsket om en sterk nasjonal identitet og et homogent folk med kontinuitet tilbake til vikingtiden. Fram mot 2014 er det viktig å drøfte monumentets rolle i  det nasjonale prosjektet som ble skapt i kjølvannet av 1814, der samene og nasjonale minoriteter, falt utenfor. Riksmonumentet blir en inngang til å sette søkelyset på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn, spesielt i et demokrati- og  rettighetsperspektiv, som er et av de sentrale temaene for grunnlovsjubileet i 2014.

Fagseminar: Monumenter, minner og myter i norsk nasjonsbygging

Prosjektet er et interaktivt formidlingsprosjekt på nett med utgangspunkt i datamateriale samlet av ett av delprosjektene i forbindelse med grunnlovsjubileet.  Nettstedet vil gi publikum mulighet til selv å utforske hvordan sentrale deler av norsk utenrik shandel endret seg som konsekvens av grunnloven. Arbeidet forankres ved Norsk lokalhistorisk institutt etter forespørsel fra NTNU sitt grunnlovsprosjekt Grunnloven og det regionale; hegemoni, kontinuitet og brudd.

Grunnlovens betydning for norsk utenrikshandel på nett

I Norge har det de senere år pågått en omfattende prosess med mål om å "pusse opp"  Grunnloven. Flere av våre naboer i vest (Island, Færøyene, Skottland) er også i gang med - til dels gjennomgripende - grunnlovsprosesser. Prosessene har fellestrekk med de n norske og med hverandre, men er også ulike, både når det gjelder mål, omfang, innhold og form. Ikke minst er det stor forskjell i folkelig egasjement og deltakelse i prosessene. Her står prosessen på Island - hvor grunnloven langt på vei ble skrevet av  "folket" på internett - i sterk kontrast til den norske grunnovsrevisjonen, som i stor grad har foregått "under radaren". Seminaret vil belyse om vi har noe å lære av hverandre, med særlig fokus på grunnlovsprosessen.

Gjennom å invitere praktikere og aka demikere som har vært sentrale i de ulike lands grunnlovsprosesser til en rudebordsdebatt, ledet av en internasjonal ekspert på grunnlovsprosesser, ønsker vi å setter grunnlovsrevisjonen i Norge i relieff, både når det gjelder innhold og prosess.  Vi får  statusoppdateringer fra de ulike land; diskuterer grunnlovsforslagenes innhold, hvilke likheter som er tydelige og hvor vi finner de største forskjellene, og, ikke minst ser vi på hva erfaringene er med ulike typer av prosesser. Her går vi blant annet inn  på hva folkelig deltakelse i prosessen kan tjene til og om all folkelig deltakelse er av det gode.

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Lokal ultralyd deteksjon i grumsete vann

Tildelt: kr 0,12 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Finansieringskilder

Temaer og emner