Legal regulation in an era of deglobalization: socio-legal perspectives on technology, migration, democracy, and war

Vi lever i en brytningstid med kontinuerlige kriser, forverring av klima og økende grad av autoritarianisme globalt. Initiativet ‘Rettslig regulering i en tid med deglobalisering: rettssosiologiske perspektiver på teknologi, migrasjon, demokrati og krig (DEGLOBAL)’ undersøker hva som skjer med regulering og kunnskapsproduksjon innenfor felt som; teknologi, migrasjon, straff, krig, menneskerettigheter og demokrati. Initiativet bidrar til en kritisk diskusjon rundt begrepet deglobalisering. Med deglobalisering menes en bevegelse mot mere isolasjonistiske nasjonalstater og regionale blokker. Deglobalisering har blant annet blitt forstått som et tilbakeskritt for en liberal orientert internasjonalisme en frakobling av globale forsyningskjeder og restriksjoner på handel; og et politisk fokus på lokale løsninger i stedet for global avhengighet. DEBLOBAL Nettverket arrangerer seminarer og workshops, forskningsbesøk, deltar på nasjonale og internasjonale workshops og konferanser, legger til rette for forskningsopphold i utlandet og etablerer nye nasjonale og internasjonale nettverk. Globale og lokale perspektiv: Fordi formålet er å undersøke forhold ved globalisering, kombinerer vi overordnede overordnede diskusjoner av for eksempel teknologi, akademisk publisering og diskusjoner rundt dekolonialisering av jussen og av akademia med land og temaspesifikke perspektiv. I 2024 har nettverket blant annet arrangert seminar om forholdet mellom nasjonal sikkerhet, terror bekjempelse og menneskerettigheter i Pakistan, med fokus på hvordan rettslige og politiske diskusjoner rammer inn sikkerhet og rettighter som henholdsvis komplementære og konkurrerende formål. Vi har også belyst dilemmaer omkring dekolonialisering og internasjonal lovgivning ved diskusjon om Ghana- for eksempel kriminalisering av LGBHT i skjæringspunktet mellom internasjonale menneskerettigheter, internasjonal politikk og den akademiske debatten rundt dekolonialisering. Kunnskapsproduksjon: Akademia er preget ikke bare av ytre press fra myndigheter, ikke-demokratiske krefter og kommersielle krav men også av økende grad av indre motsetninger, særlig med hensyn til hvordan man innretter forskerrollen i skjøringspunktet mellom formidling og aktivisme, men også med hensyn til hvem som skal delta, inkluderes og gis en stemme. Dett er særlig relevant i forhold til Russland-Ukraina krigen og Israels krig på Gaza og i Libanon. Vi har diskutert hvordan de tekniske prosesser rundt artikkelpublisering og organisering av temanummer også i noen grad er blitt politiserte prosesser og hva slags utfordringer det stiller yngre forskere overfor. Et annet sentralt tema er spørsmålet om hva kunstig intelligens gjør med forskning og publisering og hva systematisk teknologi-generert juks i den internasjonale publiseringsindustrien gjør med tilliten til forskning men også hvordan denne krisen indirekte påvirker hvem som sees som troverdige aktører og risikoen for en ytterligere marginalisering av forskere fra de globale sør. Disiplinære perspektiv på deglobalisering: nettverket har også fokusert på hvordan ulike disipliner (internasjonale relasjoner, kriminologi, rettssosiologi) produserer kunnskap om internasjonale institusjoner og hvordan ulikhetene i fagterminologi og metode kan gi oss verdifulle kritiske innsikter med henblikk på å forstå om utviklingen representerer en form for ytterligere globalisering av for eksempel internasjonal strafferett og den globale menneskerettighetsadvokatsstanden, eller en tilbakegang. Senest har vi arrangert seminar om straff, straffegjennomføring og rettslig regulering i en brytningstid i USA og Europa innenfor både det strafferettslige og det sosialrettslige område.

This project brings together Nordic and international socio-legal researchers who are working on legal regulation and research on regulatory developments within several of the topical fields mentioned in the call; technology, migration, immigration and integration management as well as punishment, war, human rights, and democracy. In recent years, in all of these areas of legal regulation has become increasingly contested partly due to what has been termed deglobalization: a movement towards more powerful isolationist nation states and regional blocs; a move away from liberal internationalism; the decoupling of global supply chains and restrictions on trade; and a political focus on local solutions and diminishing interdependence in the world. Grappling with the meaning of ‘law during deglobalization’, the network members address the following core questions: • What is deglobalization and how does it shape political uses of law, grassroots legal mobilization, national and transnational norm-development and legal outcomes? • Which societal processes inform the development – and potential decline – of national and international legal regulation? • How does legal regulation relate to societal cohesion – and what are the possible implications of a decline of the legitimacy of international regulation for individuals and communities? • What is the current relationship between legal regulation and legal pluralism? • How has the rise of international law shaped the political and societal understanding of legal regulation, and how might this change in a time of deglobalization? The Network will be structured around six interrelated activity clusters consisting of seminars and workshops, research visits, participation in national and international workshops and conferences, research stays abroad and the establishment of new national and international networks.