LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Norges forskningsråd

Offentlig sektor

Helseforetak

ukjent

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Intensiv landbrukspraksis og klimaendringer er skyld i at jordsmonnet vårt brytes raskt ned over hele verden, slik at det blir næringsfattig. Med økende pris på handelsgjødsel er det nødvendig å skape nye løsninger for å gi jorda tilstrekkelige mengder næringsstoffer for å opprettholde dens fruktbarhet. I bærekraftig landbrukspraksis er resirkulering av næringsstoffer fra avfallsressurser til verdifull gjødsel en prioritet. Hovedmålet med AgroComposit er å skape en kostnadseffektiv, klimasmart komposittgjødsel gjennom samkompostering av biokull med lokalt tilgjengelige avfallskilder og biprodukter (f.eks. tang, avfallsstrømmer fra fiskeoppdrett, kloakkslam og den organisk delen av kommunalt fast avfall). Disse biokull-kompostkomposittene vil effektivt forbedre jordsmonn av lav kvalitet, og øke produktiviteten deres ved å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og ved å øke karbonbinding, biomangfold og effektiviteten av bruk av vann under tørkestress. Reduksjon i utslipp av klimagasser er en fordel som vil komme i tillegg. EJP prosjekten AgroComposit bygger på nyere fremskritt innen samkompostering med biokull, og har som mål å undersøke hull i den vitenskapelige litteraturen. 
I AgriComposit, som konsortium, vil vi: 
 
1) designe, produsere og karakterisere nye biokull-kompostkomposittgjødsler 
2) teste gjødselverdien til komposittene fra laboratorium til felt i en oppskalert teknologiutvikling 
3) utvikle en database med gunstige koblinger mellom visse typer biokull, organisk avfall, lavkvalitetsjord og avlingssystemer for å lette utformingen av stedsspesifikke jordforbedringsteknologier 
4) anvende livssyklusanalyse, vurdere kostnadseffektivitet og miljørisiko for å vurdere teknologienes effektivitet og potensielle ulemper, og 
5) skape arenaer for implementering av de nye gjødselteknologiene i landbruket. 
 
Prosjektet vil ta for seg fem av FNs bærekraftsmål, og vil være et avgjørende skritt mot bærekraftig landbrukspraksis.

In a climate-smart agriculture, it is necessary to recycle waste resources, however currently still only a small proportion of all organic wastes is recycled back into the soil. The main goal of the Agrocomposit project is to develop site-specific soil improvement technologies applying composite soil amendments produced from region-specific organic wastes and by-products. The composites will be suitable for the effective improvement of low-quality soils and their productivity focusing on the enhancement of nutrient availability, water use efficiency under drought stress, carbon sequestration and improving biodiversity. The project will primarily focus on co-composting biochar and various organic wastes, such as kelp, aquaculture waste streams, 
sewage sludge, and the organic fraction of municipal solid waste, which are produced in large quantities in the participant countries but are not effectively utilized. The European consortium will: 1) produce and characterize biochar-compost composite fertilisers 2) using a scale-up approach, test the efficacy of composites in lab-scale, greenhouse pot, and field scale studies against commercially available fertilizers 3) carry out Life Cycle Analysis (LCA) and assess the benefits of the technology in terms of climate mitigation, economic outcomes and assess the environmental risks 4) Establish multiple channels of dissemination to implement the new approach of utilizing locally available waste to create fertilizers. The project will support the transition towards a sustainable circular economy and answer six UN SDGs.
NIBIO in Norway will work closely together with the European consortium to help connect the aquaculture/marine industries with agriculture and create a waste-based innovative fertilizer - from co-composting e.g. fish sludge,  kelp residues or other locally available wastes - that can sustain national food production and is less affected by geopolitical disruptions than mineral fertilizers.

Biochar-compost composites for supporting site-specific soil agro-ecosystem functions and climate change mitigation

Eldre brønner, også kjent som legacy-brønner, representerer gamle lete- og produksjonsbrønner som går gjennom bergformasjonene i undergrunnen. For å muliggjøre storskala lagring av CO2 og energi, må disse brønnene vurderes nøye og i tillegg konstant overvåkes for å unngå lekkasje fra lagringsreservoarene, som kan befinne seg flere hundre meter til flere kilometer under overflaten. Disse brønnene er normalt forseglet og utilgjengelige, slik at de må evalueres fra overflaten. For å oppnå dette, har vi planer om å utvikle innovative teknologier som tillater oss å vurdere brønnenes tilstand, overvåke dem ved hjelp av ikke-invasive metoder, samt modellere mulige lekkasjerater. Den andre fasen av prosjektet vil fokusere på å foreslå metoder for å minimere potensielle lekkasjer og undersøke hvordan disse brønnene kan utnyttes som en ressurs istedenfor trussel. Dette inkluderer bruk av den eksisterende infrastrukturen for å redusere kostnadene knyttet til overvåking av væskestrømmene i reservoaret og forutsi lekkasjer før de eventuelt inntreffer. Bedre innsikt og overvåking av slike brønner er av avgjørende betydning for den langsiktige sikkerheten til lagringskompleksene og for å oppnå bred aksept i samfunnet for slike prosjekter, som er avgjørende for å bekjempe klimaendringer.

CCS is world-wide considered a key measure to keep global warming to 1.5 degrees. CATF reports that by 2030, available CO2 storage capacity will amount to around half the volume of captured CO2. As more storage space is needed, more complex areas need to be considered. For CCS in historical oil and gas regions, containment of CO2 could be jeopardized
by leakage along legacy well paths. Without storage in those regions, with well-known and extremely well-suited geological features in addition to potentially reusable infrastructure, world-wide storage capacity would be significantly limited.
Primary objective of the LEGACY project is to develop tools and technologies for screening, modelling, monitoring, and mitigation of well integrity issues and leakage, thereby enabling safe and cost efficient, large-scale storage of CO2 in areas with legacy wells.
Scientific aims:
- Communicate effectively with industry, state regulators and general public on legacy wells threats and opportunities,
- Develop an automated workflow for screening of legacy wells,
- Demonstrate tools for cost-efficient non-invasive monitoring of well integrity and leakage,
- Develop and validate strategies for efficient modelling and prediction of leakage rates,
- Develop strategies for mitigation/remediation of well integrity issues, -Explore the possibility of using legacy wells to
improve monitoring of storage sites, 
- Develop recommendations for future well construction and abandonment to facilitate monitoring.

Field studies for de-risking existing wells and CCS site geology

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Vann husker klimaforholdene på sin vei gjennom vannsyklusen, og når vann fryser til snø og is, blir denne informasjonen bevart gjennom tidene. Så enhver snø- og isprøve har en klimahistorie å fortelle, og forskere lærer å knytte det kjemiske signalet i vannet til det tilsvarende klimasignalet. SnowDOGS-prosjektet vil studere hvordan et visst signal som vi finner i snøen, dannes og dermed identifisere hvordan klimaet har vært – omtrent som en hund, som snuser seg frem til begynnelsen av en sti når den følger løypa bakover; som ga oss ideen om å kalle prosjektet SnowDOGS.

I jordas polare områder har snø samlet seg i hundretusener av år, og dermed inneholder iskjerner boret i Grønlandsisen og Antarktis uvurderlig informasjon om jordas klimahistorie. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå det komplekse klimasystemet og prosessene som definerer den gjennomsnittlige klimatilstanden, men også svingningene rundt gjennomsnittet. Når vi først har forstått klimasystemet og kan bygge klimamodeller som kan reprodusere klimasignalet vi finner i iskjerner, kan vi ha tillit til klimamodellens spådommer om fremtidig klima. 
For øyeblikket klarer modellene ikke å reprodusere snøsignalet som er koblet til årlige og dekadale klimasvingninger. Derfor kan det hende at modellen ikke simulerer prosessene som danner klimasignalet i snøen – kanskje noe mangler i modellen?
Målet med SnowDOGS er å forbedre eksisterende modeller ved å ta med kjemiske prosesser som skjer i snøen etter at den har falt på bakken. SnowDOGS bygger dermed på ny forskning som har vist at disse prosessene kan være viktige. Den forbedrede modellen vil bli testet ved å sammenligne modellsimuleringer med snødata hentet fra forskjellige steder på Grønland og Antarktis. Vi håper at den forbedrede modellen vil forbedre våre muligheter å snuse frem opprinnelsen til klimasignalet i snøen, også for snøen som har falt for mange hundretusen år siden. Dette vil også forbedre våre muligheter å forutsi framtidig klima.

Ice core water isotope records from the polar areas are invaluable climate proxies providing information about the relationship between the climate mean state and it's variability. The secondary ice core water isotope "excess" parameters, d-excess and 17O-excess, are especially useful for climate reconstruction since they presumably contain climatic information from the precipitation source regions. However, when simulating excess records with state-of-the-art isotope-enabled climate models, simulated and observed records disagree in seasonal to decadal signal variability. 

Strikingly, the ability to simulate isotope variability in precipitation and isotope variability in ice cores is distinct, which suggests d-/17O-excess signal formation processes after deposition. Recently, it was demonstrated that post-depositional processes (PDP) can influence the snow isotopic composition, yet the impact of PDP on the ice core signal has not been quantified. Thus, PDP could be the missing link in our understanding of the transfer function between climate and ice core signal. SnowDOGS' hypothesis is thus that PDP, which are currently not implemented in climate models, define the ice core d-/17O-excess signals and overprint the original precipitation source region information.

SnowDOGS will quantify the impact of PDP on ice core excess signals by implementing multiple PDP in an existing snow model for the first time. Simulated d-/17O-excess records will be compared against observed ice core records from various locations on both ice sheets. SnowDOGS will clarify i) if PDP help in aligning simulated and observed isotope records, ii) to what extent PDP overprint the original source signal, and iii) what role PDP played in generating the high-frequency variability in d-/17O-excess records observed during both the current warm and the last glacial period. SnowDOGS will thus combine modeling and proxy records to improve the reconstruction and prediction of climate variability.

Snow D-excess OriGin Study

Verden står overfor komplekse bærekraftsutfordringer som krever umiddelbar oppmerksomhet, og omstilling av matsystemer vil være en av nøkkelløsningene i denne sammenheng. Jord er grunnlaget for matproduksjonen vår, og må derfor tillegges vesentlig vekt i bærekraftige omstillinger av matsystemer. For å oppnå en mer bærekraftig primærproduksjon er det behov for å forvalte jorda på måter som forbedrer helse og produktivitet. Å binde mer karbon i jord ser ut til å være en svært lovende forvaltningspraksis, da dette har vist seg å ha flere fordeler for jordproduktiviteten.
Til tross for at det finnes flere bærekraftige jordforvaltningspraksiser som øker karbon i jordsmonn, er anvendelsen av disse lite utbredt, i Norge så vel som andre steder. En av grunnene er høye kostnader for bøndene i forbindelse med iverksetting av slike nye praksiser. Politiske grep for å overvinne økonomiske barrierer, bl.a. i form av innførte subsidier, tilskudd og skatteinsentiver, har hatt begrenset suksess.
Derfor er det et sterkt behov for en nyskapende måte som kan sikre at bøndene får tilstrekkelig betalt for innsatsen. I KARBONMAT argumenterer vi for at dette kan gjøres gjennom utvikling av bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jordforvaltningspraksis. I KARBONMAT vil vi gjøre dette ved å samarbeide tett med relevante aktører og ved å involvere et høyst tverrfaglig forskningsteam fra både samfunns- og naturvitenskap. I samproduksjon med relevante aktører vil KARBONMAT utvikle bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jord i norsk landbruk. Hovedfokus i KARBONMAT-prosjektet er å identifisere måter å utnytte og maksimere dette potensialet, fremme sunn jord, fange klimagassutslipp, forbedre det biologiske mangfoldet og dermed transformere bærekraftpotensialet i primærproduksjonen.

Food system transformation is key to addressing multiple interlocking sustainability challenges, whilst continuing to provide safe food and rural economic opportunities. However, at present, food systems contribute to exacerbating these challenges. There is a crucial need for innovation in the food systems to enable transition towards more sustainable practices. However, one key dimension, which has largely been neglected, is soil. Soil with its multitude of organisms provides ecosystem services and sustains food production systems, which makes it necessary to put soil at the centre of sustainable food system transformations. There is a need for adopting soil management practices that improve the carbon capture, microbial biodiversity and thus productivity of soils for more sustainable primary production. Sequestering more carbon in soils appears to be a highly promising management practice. It has been shown to have multiple benefits on soil productivity.
There are a wide range of soil management practices that can increase carbon in soils. Nevertheless, these have proven to be costly for famers. As a result, adoption of sustainable soil health management practices remains low in Norway and elsewhere. Hence, there is a pressing need for new regulatory frameworks, and innovative business models to ensure that farmers are paid for their effort. In KARBONMAT we argue that this can be done through the development of sustainable business models (SBMs) for carbon sequestering soil management practices that are co-developed with stakeholders. The project applies a highly interdisciplinary approach encompassing both social and natural sciences. In co-production with relevant stakeholders, KARBONMAT designs SBM concepts for carbon sequestering soils in Norwegian agriculture as a novel socio-technical practice that promotes the transition towards more sustainable food systems.

KARBONMAT: Designing sustainable business model (SBM) concepts for carbon sequestration in soils to transform the Norwegian food system

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Europas energiforbruk øker for hvert år, og bygninger står for mer enn 40% av det totale energiforbruket (Europaparlamentet, 2022). 

Ifølge Eurostat (2020) står innendørs oppvarming og kjøling, sammen med varmtvann, for opptil 80% av energiforbruket i boligsektoren. Med tanke på klimaendringene er det avgjørende å utvikle lokale og rimelige lavkarbonenergikilder med lav miljøpåvirkning for å kunne nå EUs klimamål for 2030, samt innfri den langsiktige strategien om å bli klimanøytrale i 2050 (2030 Climate Target Plan). 

Ettersom karbonavtrykket fra elektrisitet reduseres, er elektrifisering av oppvarming og kjøling gjennom bruk av høyeffektive jordvarmepumper nøkkelen til å redusere bruken av ikke-fornybar energi og bidra til reduksjon av CO2-utslipp. Imidlertid er høyere oppstartskostnader, installasjonstid og teknologiske utfordringer fortsatt betydelige barrierer for adopsjon.

Til tross for det enorme potensialet, installeres geotermiske systemer i lavere hastighet enn andre fornybare kilder. Siden 1980-tallet har utviklingen av Energy GeoStructures (EGS) gjort det mulig å utnytte grunn geotermisk energi fra betongstrukturelle elementer i kontakt med bakken (f.eks. pælefundamenter, støttemurer og tunneler) ved å installere varmevekslerrør i dem. EGS er dermed tekniske underkonstruksjoner som ikke bare kan brukes som bærende elementer, men også for varmeoverføring og lagring. Prinsippet er å installere varmevekslerrør koblet til armeringsburene for disse geostrukturene. Dette gjør at den termiske energien i bakken/fjellet kan benyttes til oppvarming og kjøling, i tillegg til den mekaniske støtten konstruksjonen uansett gir. Målet med LEG-DHC-prosjektet er å fremme utviklingen av EGS i Norge og Europa for å både redusere forhåndsinvestering, samt redusere karbonavtrykket betydelig.

In the light of low-carbon sustainable city, underground structure, such as retaining wall, pile, tunnel etc., can be equipped with ground heat exchangers to harness thermal energy stored by the ground for heating and/or cooling buildings, leading to a friendly technology namely Energy Geostructures (EGS). Previous investigations over the decades have significantly advanced the technological readiness level (TRL) of some EGS (thermo-active piles) to a higher 4+ level with a number of pilot sites. Despite this well-known interest, there still remains some technical barriers on the route of the implementation and integration of EGS at a large scale as mentioned below: 
• The lack of visibility on positive thermal and mechanical feedback for the stakeholders
• The integration of EGS into a district heating system at the regional scale 
• The collaborative operation and management of geothermal energy, solar and other local energy sources for a climate neutral regional community.
To breakdown the aforementioned barriers, this project will aim to: - Show the global feasibility in terms of thermal efficiency and mechanical impact on existing complex infrastructure. In particular, the energy production, carbon reduction and other existing data will be analysed to demonstrate the environmental protection over previous efforts. - Provide a structured, easily accessible and clear database presenting feedback on thermomechanical behaviour, energy performance, overall efficiency, durability, etc.

FORNY20-FORNY2020

KVAL: A neural network-based image denoising software

Tildelt: kr 0,50 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Oppnådde effekter

Budsjettformål:

FORNY20-FORNY2020

Finansieringskilder

Temaer og emner