Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

On the biogeochemical effects of nature-based solutions in Earth System modelling

Tildelt: kr 4,5 mill.

Prosjektnummer:

342600

Prosjektperiode:

2023 - 2027

Geografi:

Fagområder:

Hovedmål og motivasjon Dette doktorgradsarbeidet har som mål å utvide vurderingen av hvordan endringer i arealbruk og arealdekke påvirker klimaet. Endring av landoverflatens egenskaper, som for eksempel skogplanting eller utvidelse av dyrket mark og beiteområder, kan føre til flere, komplekse og tidvis motstridende klimakonsekvenser. For eksempel kan nyplanting av skog absorbere CO2 fra atmosfæren, noe som er gunstig for klimaet. Samtidig kan det imidlertid også redusere overflatens refleksjonsevne – skog er for eksempel mørkere enn gressletter – noe som resulterer i at mer energi absorberes av jordsystemet og potensielt varmer opp klimaet. Siden dagens strategier for å redusere klimaendringene ofte innebærer betydelige og omfattende endringer i arealbruk og arealdekke, er det avgjørende å innta et helhetlig perspektiv når man vurderer fordeler og ulemper ved slike tiltak for å unngå risikoen for kontraproduktive resultater. Bakgrunn og Videre Perspektiv Arealbruk, endringer i arealdekke og arealforvaltningspraksis betegnes ofte som "naturbaserte løsninger" når målet er å dempe og tilpasse seg klimaendringene. Eksempler inkluderer restaurering av våtmarker og torvmyrer for flomkontroll og karbonlagring, eller agroskogbruk for bærekraftig jordbruk. I internasjonale politiske rammeverk har disse strategiene fått oppmerksomhet først og fremst på grunn av vegetasjonens evne til å absorbere karbondioksid fra atmosfæren. Innen klimavitenskapen har dette perspektivet blitt utvidet til å omfatte biogeofysiske effekter, som endringer i overflatens refleksjonsevne ("albedo") eller planters vanndamputslipp ("evapotranspirasjon"). Imidlertid har det vært begrenset oppmerksomhet rundt hvordan endringer i arealbruk og arealdekke påvirker plantenes kjemiske utslipp, som også kan endre den kjemiske sammensetningen i atmosfæren og påvirke mengden svevestøv («aerosoler») og skyegenskaper, og til slutt jordens energibalanse. Dette arbeidet fokuserer på å forstå prosessene som utløses av endringer i produksjonen av BVOCs, (Biogene flyktige organiske forbindelser, en dominerende klasse av plantekjemiske utslipp) som følge av endret arealbruk, og deres innvirkning på jordens energibalanse. Videre sammenlignes betydningen av disse endringene med andre, mer kjente påvirkninger (f.eks. karbonbinding og overflaterefleksjon). Metodikk For å undersøke det komplekse samspillet mellom land og klima er den norske jordsystemmodellen (NorESM2) valgt som det primære verktøy for denne studien. Jordsystemmodeller (ESM) er kraftige verktøy som integrerer den beste kunnskapen om dynamikken i jordas komponenter og samspillet mellom dem på global skala. De fleste globale klimamål evalueres basert på resultatene fra disse modellene. I denne studien kjøres NorESM2 med et målrettet sett av ulike konfigurasjoner rettet mot å forstå og isolere kaskaden av prosesser som forbinder endringer i arealbruk og arealdekke med atmosfæriske påvirkninger. Resultater Den første delen av prosjektet undersøker de klimatiske konsekvensene av at den boreale skogen ekspanderer nordover mot Arktis som følge av den globale temperaturstigningen. Foreløpige resultater tyder på at endringer i albedo dominerer, ettersom mørke barskoger erstatter gressletter som er dekket av snø i mange måneder av året, noe som resulterer i en utpreget «svart-hvitt» effekt. Studien setter søkelys på å undersøke hvordan dette vegetasjonsskiftet påvirker BVOC-utslippene og deres innvirkning på aerosol- og skyegenskaper. Strålingspådrivet knyttet til denne kjeden av effekter, kjent som vegetasjon-BVOC-SOA-sky feedback, viser et mye svakere signal sammenlignet med albedoendringer, til tross for at noen studier antyder at det kan være av samme størrelsesorden. Simuleringsoppsettet har blitt forbedret for å fange opp et mer signifikant signal og for å utvide analysen til fremtidige klimascenarier som er i samsvar med vegetasjonsskiftet—det første settet med simuleringer ble kjørt med kun endringer i landdekket, uten å endre klimaet.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Finansieringskilder