Grønt protein fra eng – biorafinering, bærekraft og systemperspektiv

Grønn bioraffinering er en teknologi der avlinga av engvekster behandles for å utvinne protein sammen med andre verdifulle biprodukter. Nordisk forskning viser at denne teknologien, med videre utvikling, har et stort potensial for økt selvforsyning og redusert miljøbelastning fra produksjon av proteinråvarer til dyrefôr. I bioraffineringsprosessen brukes mekanisk pressing til å separere den grønne biomassen i to deler: fiberrik pulp og grønn saft. Den grønne saften bearbeides videre, vanligvis gjennom utfelling, for å skille ut proteinkonsentratet. Dette proteinkonsentratet kan brukes som fôr til enmagede dyr som gris og kylling. Pulpen fra det første trinnet kan brukes som fôr til drøvtyggere som kyr, mens den gjenværende brune saften fra utfellingstrinnet kan brukes som gjødsel eller råstoff til biogassproduksjon. I vårt prosjekt er målet å undersøke miljøeffektene av grønn bioraffinering i Norge, samt gjennomføre en systemanalyse for å styrke kunnskapen om bærekraftig implementering. I vår første publiserte studie analyserte vi hvordan nitrogengjødslingsnivåer og biomassebehandlinger påvirker klimaavtrykk og arealbruk i bioraffineringsprosessen. Resultatene viste at for alle nivåer (0–24 kg N/daa), og for både fersk og ensilert biomasse, var utslippene lavere enn de produktene grønt proteinekstrakt erstatter (inkludert soya). Når 1 tonn tørrstoff ble prosessert i grønt bioraffineri, ga systemet et netto negativt klimaavtrykk. Innblanding av kløver bidro til høye avlinger, reduserte behovet for mineralgjødsel og dermed utslippene ved lavere gjødslingsnivåer, men ga samtidig et noe høyere arealforbruk. Biomassedyrkingen utgjorde den største kilden til utslipp i et livsløpsperspektiv, med nitrogen¬gjødsling som avgjørende faktor på grunn av lystgassutslipp. Vi arbeider nå med en studie av melkeproduksjon der pulp fra grønt bioraffinering inngår i fôringsstrategien. Tidligere studier har vist varierende effekter av pulp fra bioraffinering på produksjon, fôrutnyttelse, metanutslipp og næringsstoffbalanser, noe som understreker behovet for systemperspektiv. I vår analyse sammenlignes et referansesystem med to alternative systemer der pulp inngår i rasjonen. Foreløpige resultater tyder på at bruk av pulp har potensial til å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjon.