RISKRES - Using industrial ecology methods to evaluate socioeconomic risk and resilience to climate and environmental impacts

RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer. Prosjektet vil begynne med å utforske den norske økonomien ved å analysere aktiviteter i forskjellige sektorer på et detaljert nivå, og forstå den geografiske fordelingen av verdiskaping. Målet er å fordele Norges BNP på et punktnivå. Et kart over norsk aktivitet kan kombineres med kart over naturfarer (f.eks. flom) for å identifisere de mest sårbare områdene i økonomien, de økonomiske sektorene som er berørt, og de involverte regionene. Kritisk infrastruktur, som transport- eller energiinfrastruktur, vil bli undersøkt for å vurdere norsk økonomisk avhengighet av denne infrastrukturen. Prosjektet har også som mål å utforske rollen til koblinger innen økonomien, spesielt når det gjelder etterspørsel og tilbud, for å analysere hvordan virkningen av en naturfare kan spre seg gjennom økonomien. Prosjektet vil også diskutere tiltak som kan tas for å redusere slike risikoer og vurdere potensialet for risikoreduserende tiltak. Målet er å informere beslutningstakere og lokale aktører om tilgjengelige midler for å redusere deres eksponering og minimere virkningen av fremtidige hendelser. Prosjektet startet i september 2023 og inntil videre er fokusert på følgende aktiviteter: Innsamling av data om beliggenhet og nøkkeløkonomiske parametere på bedriftsnivå, samt kart over flomrisiko for både hav- og elveflom. Begge datasett ble plottet på et kart over Norge og overlagret for å indikere hvilke økonomiske aktører som er mest eksponert for flom. Foreløpige resultater er tilgjengelige på https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no. I tillegg bidro prosjektet til en studie om begrensninger i grafittleveranse i oppskaleringen av batteriproduksjon, som er nødvendig for elektrifisering av den globale transportsektoren. Hovedkonklusjonene var at både naturlig og syntetisk grafittleveranse kan være en begrensende faktor i de mest ambisiøse lavutslippsscenarier (Netto nullutslipp innen 2050), og understreket viktigheten av systematisk resirkulering av grafitt i batterier.