Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvordan energiomstillingen formes av beslutninger som innebærer uunngåelige avveiinger – det ingeniører ofte omtaler som burden shifts, og filosofer kaller moralske dilemmaer. Ett eksempel er når en løsning reduserer klimagassutslipp, men samtidig skaper nye problemer for biologisk mangfold, folkehelse eller sosiale rettigheter. Slike avveiinger kan hindre framgang mot teknologiske og politiske løsninger, fordi de skaper usikkerhet, forvirring og kontrovers om hvilken vei samfunnet bør ta.
Behovet for kritiske mineraler illustrerer dette tydelig. Mineraler som kobolt, litium, sjeldne jordarter og andre er nødvendige for å produsere batterier, vindturbiner og solceller. Samtidig medfører utvinningen ofte alvorlige miljømessige og sosiale konsekvenser. Den pågående debatten om dyphavsgruvedrift er et særlig slående og kontroversielt eksempel: Skal vi åpne et nytt ressursområde i hittil urørte økosystemer, eller fortsette å importere mineraler fra landbaserte gruver som ofte innebærer store skader på mennesker og miljø? Uansett valg står vi overfor verdier som ikke enkelt kan sammenlignes eller veies mot hverandre.
Prosjektet tar utgangspunkt i at mange av disse konfliktene springer ut av en kombinasjon av empiriske spørsmål (hva vet vi om de faktiske konsekvensene?) og normative spørsmål (hvilke verdier bør veie tyngst?). For å håndtere kompleksiteten og de ikke-sammenlignbare størrelsene kombineres verktøy fra systemanalyse – som materialstrømsanalyse, scenariomodellering og årsakskartlegging – med perspektiver fra moralfilosofi om inkommensurabilitet, moralske dilemmaer og rettferdighetsteori. Målet er å utvikle en systemorientert tilnærming til etisk analyse: et rammeverk som gjør avveiinger mer transparente, og som tydeliggjør om uenigheter først og fremst skyldes ulike faktaforståelser eller ulike verdiprioriteringer.
På denne måten søker prosjektet å bidra til:
Styrket dialog på tvers av fagdisipliner, ved å bygge bro mellom tekniske analyser og etiske vurderinger.
Mer konstruktiv samhandling mellom beslutningstakere, næringsliv og sivilsamfunn.
En tydeligere kobling mellom etisk teori og reelle konsekvenser i energiomstillingen.
En nyttig metodikk for å bringe debatten om de etiske sidene ved kritiske mineraler videre.
Til syvende og sist er målet at prosjektet skal støtte mer ansvarlige og effektive beslutningsprosesser i en tid der behovet for rask handling må balanseres mot hensynet til natur, samfunn og framtidige generasjoner.
