Ein viktig del av omstillinga i det grøne skiftet er å finne nye måtar å lagre og transportere energi på,
som ikkje bidreg til klimagassutslepp. Hydrogen er ein lovanda kandidat, og kan brukast til å lagre energi i fleire former,
til dømes i amoniak, som komprimert gass eller som væske ved svært låge temperaturar (-250 grader Celsius).
Den sistnemnde, gjerne kalla LH2 (liquefied hydrogen), er ein lovande kandidat for å transportere hydrogen internasjonalt.
På grunn av den låge temperaturen, må ein bruke svært god isolasjon for å minimere fordamping av LH2, ettersom dette vil føre til trykkoppbygging i tanken.
Men sjølv med dei mest avanserte isolasjonsmateriala, vil det alltid vere litt varme som slepp gjennom tankveggane.
Å kunne forstå og forutseie kor mykje fordamping denne varmen fører til under ulike scenario,
er svært viktig for å utvikle effektiv, og ikkje minst trygg infrastruktur for LH2-transport.
I PhD-arbeidet mitt bruker eg Numeriske Strøymingsberekningar, også kalla CFD (Computational Fluid Dynamics), for å simulere fordamping av LH2 i kryogene tankar.
Å klare å modellere LH2 nøyaktig er svært gunstig, sidan eksperimentelle forsøk er svært kompliserte og kostbare for LH2, pga. den låge temperaturen og den svært lettantennelege gassen som blir danna med luft.
I den første delen ser eg på korleis varmen påverkar strøyminga og varmeoverføinga i gass-fasen av sfæriske LH2-tankar,
som igjen kan brukast til å estimere kor mykje væske som fordampar, og kor varm den fordampa gassen blir. Dette er viktig å vite for å handtere den fordampa gassen på best mogleg måte.
I den andre delen av PhD-en er planen å sjå meir på gass-væske simuleringar, og sjå korleis ulike scenario påverkar fordampinga på mindre skala. Slike scenario kan vere blant anna skvulping (som skjer når tankane er i rørsle) og koking ved trykkreduksjon (flash boiling).