2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Arbeids- og inkluder

Olje- og energidepar

Utenriksdepartemente

Arbeids- og sosialde

Diverse

Finansinntekter

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Teknisk-industrielle institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frittstående prosjekter

Sør-Korea

Finland

Japan

Sverige

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Nordområdene

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Nanoteknologi/avanserte materialer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Globale utfordringer

Polar

Petroleum

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

WebData vil tilrettelegge for forskning på data fra det norske internett, tilsvarende tjenester som Nettbiblioteket og DH-lab fra Nasjonalbiblioteket for fysisk materiale. WebData vil altså gi forskere adgang til data som ikke er tilgjengelige i en infrastruktur i dag, men som det er et stort behov for.

Nasjonalbiblioteket har hentet og lagret data fra det norske internett siden slutten av 1990-tallet og sitter på enorme mengder med data. Dette materialet har man i liten grad kunnet tilgjengeliggjøre, blant annet fordi lovverket setter strenge krav til håndtering av personopplysninger i slike arkiver. Samtidig har den offentlige samtalen for en stor del flyttet seg til nettet, slik at det er blitt viktigere å kunne forske på data fra denne delen av offentligheten. I tillegg spiller data fra nettet en særlig rolle i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Skal norsk og samisk overleve i den digitale tidsalderen, trenger vi så mye data som mulig av høy kvalitet for å støtte opp under språkteknologi.

WebData skal derfor bygge en plattform for forskning på materiale fra nettet i tråd med gjeldende lovverk. Det vil gis åpen tilgang til materiale publisert av det offentlige og adgang for forskningsformål til materiale utgitt med og uten ansvarlig redaktør. Vi vil ta i bruk kunnskap om og verktøy for identifisering og vasking av personopplysninger for å klassifisere materiale og bygge et system for sikker tilgang.

Plattformen skal utvikles i tett samarbeid med forskersamfunnet. Vi vil gjennomføre en behovsstudie tidlig i prosjektet for å kartlegge hvilken funksjonalitet forskerne trenger (f.eks. visualisering av ordbruk over tid, uttrekk og analyse av hendelser) som igjen vil legge føringer for tilrettelegging av data. Prosjektet har som mål å styrke samiske språks representasjon. Vi vil gjennomføre en representasjonsstudie for å undersøke hvor godt samisk er dekket i nettarkivet og gjøre tiltak for å forbedre høstingen av samiskspråklig innhold.

The National Library of Norway, a major cultural heritage institution in Norway, joins forces with some of the most prominent research communities for language technology in Norway to create WebData, a national research infrastructure for web data. WebData will offer researchers access to the Norwegian Web Archive, hosted on-premises at the National Library of Norway. The infrastructure will first and foremost consist of a data platform featuring a general purpose search interface for web data from the Norwegian web (the .no top-level domain) from the last 25 years, allowing researchers to search and explore web pages, documents, transcribed audio/video and images.

The platform will implement a model of layered access, using automatic categorization and identification of personal information to open parts of the collection that would otherwise be closed due to regulatory policies, which is a major R&D challenge and one of the main reasons why the material is not available today. The web archive will further be scaled up according to the needs of researchers and underrepresented communities, e.g. allowing for quantitative analysis of web data and by increasing the coverage of Sámi web content. The infrastructure will contribute to research on Norwegian and Sámi language and culture and produce language resources, e.g. corpora for large language models, that help prevent domain-loss of these languages.

The project is highly interdisciplinary and aims primarily at researchers in the social sciences and humanities, but will also be relevant for e.g. computer science, medicine and law.

Norwegian research infrastructure for web data

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Alternative protein kan erstatte kjøt. Gitt at kjøttintensive dietar har betydelege helsemessige, miljømessige, klimatiske og dyrevelferdsmessige konsekvensar, skaper denne tanken mykje optimisme og betydelege investeringar. Enten det handlar om insekt, plantar, labframstilt kjøt eller andre ingrediensar, kjem alternative protein med høge forventningar. Men mykje har vorte teke for gitt innan dette feltet: berre fordi noko kan etast, betyr ikkje at det blir godteke som ønskjeleg og kulturelt passande mat. Så sjølv om alternative protein kan erstatte kjøt, er det framleis uklart korleis og i kva grad denne erstatninga faktisk vil finne stad. Forståinga av korleis denne prosessen skjer (eller ikkje skjer) er av avgjerande betyding for å oppnå dei kosthaldsmessige endringane som er naudsynte for global matvaresystemkraft.

Tidlegare forsking på alternative protein viser at det for mange kan vere utfordrande å erstatte kjøt i kosthaldet, og at det finst betydeleg skepsis blant forbrukarane mot erstatningsprodukt. Vi veit at denne skepsisen er forma av fleire faktorar, som smak og helseomsyn, faste matvanar og generell frykt for nye mattypar. Men vi veit ikkje heilt korleis og kvifor ting vert akseptert som etande, ønskjeleg mat eller ikkje. Vi veit heller ikkje heilt korleis vi skal studere dette. For å fylle dette viktige kunnskapsgapet, set prosjektet REPLACE seg føre å svare på eit tilsynelatande enkelt spørsmål: korleis vert mat til mat? For å gjere dette, utviklar prosjektet ein ny teoretisk og metodologisk tilnærming og utforskar kjøtt-erstatning i Aust-Asia, ein lite studert nøkkelregion i forsking på alternative protein. Ved å fokusere på eit utval av kjøtt-erstattarar som plantebaserte kjøtetterlikningar, insekt og laboratorieframstilt kjøt, zoomer prosjektet inn på to sentrale, men svært ulike land i Søraust-Asia, som representerer eit hovudinnovasjonssenter og viktig marknad (Singapore) og ein nykommar i industrien og framveksande marknad (Vietnam).

Alternative proteins can replace meat. Given that meat-intensive diets have significant health, environmental, climate and animal welfare impacts, this idea is generating hype, optimism and substantial investment. Whether involving insects, plants, lab-grown meat or other ingredients, alternative proteins come with high expectations. However, it has become increasingly evident that much has been taken for granted in this field: just because something can be eaten, this does not mean that it will qualify as desirable and culturally appropriate food. Hence, while alternative proteins can replace meat, it is still unclear how and to what extent this replacement will in fact take place. Understanding how this does (not) happen is of crucial importance to achieving the dietary changes required for global food system sustainability.

Extensive research on alternative protein consumption shows that replacing meat is challenging and that there is considerable scepticism among consumers towards replacement products. We know this scepticism is shaped by a range of factors, such as taste and health concerns, the habitual nature of food practices, and a general fear of new food types. But we do not know how and why things become accepted as edible, desirable food or not. We do not even know quite how to study this. Such knowledge is necessary and urgent. To address this knowledge gap, REPLACE sets out to answer a deceptively simple question: how does food become food? To do so, it develops a new theoretical and methodological approach and empirically explores meat replacement in Eastern Asia, a key but understudied region in the ‘protein transition’. Focusing on a range of meat replacers, such as plant-based meat analogues, insects and lab-grown meat, the project zooms in on two key but highly different case countries in Southeast Asia representing a main innovation hub and important market (Singapore) and a late industry entry and emerging market (Vietnam).

Meat replacement and systems of edibility in Asia and beyond

Immunforsvaret vårt gir oss et naturlig forsvar mot kreftutvikling. Naturlige dreperceller, også kalt Natural Killer (NK) celler, er en del av immunforsvaret og er spesialiserte på å søke ut og tilintetgjøre kreftceller. Kreftceller kan unngå immunforsvaret, og vil når det skjer vokse til en svulst. NK-cellene er ikke gode til å trenge inn i svulsten, og kan dermed ikke ta livet av kreftcellene. NK-cellenes våpen er giftstoffer som sprøytes inn i kreftcellene når de får direkte kontakt. I tillegg kan NK-cellene produsere små missiler som inneholder gift. Disse missilene slippes vanligvis løs når NK-cellene møter en kreftcelle. På laboratoriet kan vi dyrke NK-celler, og få dem til å slippe ut missilene sine. Vi samler opp missilene, og kan så bruke disse til å drepe kreftcellene. Missilene er veldig små, og har bedre evne til å trenge inn i en svulst. Med dette prosjektet ønsker vi å forstå hvordan missilene lages i NK-cellene, og å bedre forstå hvordan de søker opp og dreper kreftcellene. Vi håper at vi med dette prosjektet vil legge grunnlaget for en fremtidig kreftterapi.

With this project, we will build the basis for developing NK-cell derived extracellular vesicles (NK-EVs) as a new cancer therapeutics. NK cells and CAR-NK cells are already being exploited in therapies against hematological malignancies and solid tumors. With NK-EVs we will leverage on the combined power of the killing capacity of NK cells with that of the advantageous aspects of EVs as natural carriers of biomolecules and tissue penetration. We and others have demonstrated that NK-EVs induce apoptosis of a wide range of cancer cells in vitro, and a few studies have also shown efficacy in vivo. EVs are emerging as a new therapeutic avenue in several disease contexts, but the field needs to address and solve critical bottlenecks to allow their exploitation. This proposal will address two major knowledge needs, which is 1) to determine the mechanism of action of NK-EVs, and 2) to understand the heterogeneity of the NK-EV secretome to define the EV subset inducing cytotoxicity. To address these needs, we will perform CRISPR screens in two cancer cell lines to discover proteins that are necessary for mediating the effects of NK-EVs, further we will define the precise mechanism of action of how NK-EVs deliver their cytolytic cargo, and finally utilize single-EV technologies to dissect the EV secretome form NK cells released under different stimulatory conditions. Results from this study will be used to design production protocols and relevant potency assays which is a prerequisite for developing NK-EVs into a therapeutic product.

Cytotoxic activity of NK cell-derived extracellular vesicles against cancer cells.

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

Midlene fra FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET fordelt på år

Midlene fra FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET fordelt på fylker

Midlene fra FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET fordelt på fagområde

Forskningsdirektør

Evaluation of scalable methods of MPC on building HVAC systems  in virtual and real environments

I dette prosjektet har vi satt opp matematisk modeller av ørsmå, men viktige soner i støtfangersystemer av aluminium for å studere kaoset vi forårsaker på atomnivå når vi krasjer.  Modellene har gitt oss ny viten om hvordan materialsammensetningen påvirker de mekaniske egenskapene til aluminiumlegeringer. Ved å koble denne kunnskapen til kompetanse som designere av bildeler sitter med, kan vi lage legeringer som vil gjøre biler sikrere og samtidig lettere.
I aluminium er metallet inndelt i soner som kalles korn. Hvert korn består av atomer som er "stablet" i et velordnet 3D-gitter, med en og samme romlige orientering. Kornene er veldig sterke. Men mellom dem ligger tynne svakere soner som kan fungere mer som en slags glidelåser ved at brudd i materialet skjer her. Det er disse vi nå skal se inn i. For ingen vet hvordan materialet i disse sonene oppfører seg når vi krasjer.   
Når du krasjer, forskyves lag i stabelen. Uordenen som oppstår, varierer fra legering til legering. Og jo raskere og jo mer dette rotet får bre seg ved en gitt kollisjon, jo større er sjansen for at du kommer uskadd ut av bilen. Men slike fenomener har det vært umulig å regne på til nå. Ved en bilkrasj kan atomer i bildeler bli skjøvet ut av den stillingen de helst vil ha. På fagspråket kalles dette dislokasjoner. Hvis mange slike forskyvninger oppstår nesten samtidig, kan de bremse hverandre. I tillegg finnes det Dette bidrar til å holde materialet sammen. Forskyves atomer uten å møte særlig motstand, kan resultatet bli et brudd i materialet. Det er når dette skjer i glidelåsene i metallet slik at de åpner seg, at brudd i materialet oppstår, og det er derfor det er så viktig å forstå disse.
Vi har brukt flere metoder for å undersøke interaksjonen mellom dislokasjoner og presipitater. Disse metodene er koblet med atomistiske metoder og utnytter informasjon fra TEM eksperimenter. Vi har funnet at effekten av presipitatene på styrken til materialet hovedsakelig kommer av tettheten og størrelsen av presipitatene, og i mindre grad av tøyningsfeltet rundt presipitatene. Vi har også undersøkt mekanismen for at dislokasjoner passerer presipitater ved hjelp av atomistiske metoder, og i kombinasjon med eksperimenter og funnet ut at presipitatene i hovedsak skjæres av dislokasjoner og disse skjærplanene er distribuert utover presipitatet. Vi har også studert forskjellige metoder for å undersøke presipitatfrie soner med krystallplastisitet, og funnet ut at det er mulig å fange opp viktig fysikk. Videre har vi regnet ut dekohesjonsstyrken til presipitatene på korngrensen og den tilsvarende kritiske spenningen og undersøkt viktigheten av disse korngrensepresipitatene under brudd i materialet.

The main idea of this project is to combine models and important physics at different scales, from quantum mechanics to continuum theory in a robust and consistently integrated multiscale framework. The goal is to understand the effect of precipitate free  zones on the strain localization and ductility in aluminum alloys beyond the understanding gained from experiments and continuum mechanical models.  This is a most daring challenge that demands complex coupling between models formulated at different time  and length scales. The project aims to both contribute to the fundamental understanding of precipitation free zones in alloys and to the development of general methods for bridging scales in materials modeling.

The project will hire a postdoc at NTNU wo rking on the crystal plasticity part of the project, in close collaboration with CRI SIMLab and SINTEF. The post doc will focus on the developing the atomistically informed crystal plasticity model.
For the atomistic studies, already existing competence o n Molecular Dynamics, Density Functional theory, the Quasicontinuum method and kinetic Monte Carlo method within the project group will be employed to investigate underlying physical phenomena influencing the mechanical properties of the precipitate free  zones in Al alloys. Numerical results and underpinning theory for higher scale models will be generated. Discrete dislocation dynamics simulations informed from MD and DFT will be performed. 

A crystals plasticity model using numerical results and inform ation on underpinning physics from lower scale models in the constitutive equations will be created. The results will be compared with experimental results and competence from within NTNU and SINTEF for validation on all scales.

Closing the gaps in multiscale materials modeling of precipitation free zones in alloys ("Mind the gap")

Transport av olje og gass til landbaserte installasjoner i Norge og Europa skjer hovedsaklig i rørledninger av stål. 
I de siste årene er rørledninger med innvendig beskyttelse mot korrosjon, i form av et korrosjonsmotstandig stål eller en nikkel-legering, sålkallte clad og lined pipes innstallert på flere felt. 
I 2014 fantes imidlertid ingen etablerte undervanns reparasjons-prosedyrer for denne typen rørledninger, og dette var en hovedmotivasjon for prosjektet. Det var også mangel på kunnskap om hvordan reparasjonssveising ville kunne påvirke egenskapene til en rørledning som besto av flere typer stål. 

SINTEF, NTNU og IFE har i nært samarbeid med de nasjonale og internasjonale industripartnerne Equinor, Gassco, Technip, POSCO og EDF Induction bygget en kunnskapbase for utvikling av undervanns reparasjonsprosedyrer av rørledninger og for kontroll av hydrogensprøhet knyttet til dette. 
Stor oppmerksomhet har blitt viet det å forstå og utvikle en stabil sveiseutførelse ved hjelp av Cold Metal Transfer-metoden (CMT). Det samme har effekten av sveising på materialegenskaper på grenseflaten mellom innvendig korrosjonsbelegg og stål. Dette er nødvendig kunnskap for å kunne utvikle gode sveiseprosedyrer og numeriske modeller av selve sveisinga og sveisens motstand mot brudd.
Modelleringsaktiviteten har inkludert modeller av buefysikk, sveisebad, flerstrengssveising med resulterende mikrostruktur, restspenninger og fordeling av hydrogen. Motstand mot brudd ble simulert ved hjelp av finite element simulering med kohesiv sone-elementer utviklet ved SINTEF. Utvikling av diffusjonsmodeller for hydrogen og legeringselementer som funksjon av tid, temperatur, spenninger og plastiske tøyninger har vært sentrale aktiviteter hos SINTEF,IFE og NTNU. Modellene ble verifisert i praktiske sveiseforsøk.

En nyvinning eksperimentelt, har vært bruddmekanisk testing av overgang mellom clad-materiale og rørstål under direkt hydrogenpåvirkning. 
Resultatene fra denne testinga har vist at rør med et tynt nikkel-lag mellom rør og clad gir bedre motstand mot hydrogenindusert brudd. Dette gjelder både før og etter sveising. Hovedårsaken er at Nikkel-laget hindrer diffusjon av karbon fra stål inn i clad, noe som bedrer styrken til stålet samt forhindrer utfelling av kromkarbider i clad, noe som gir sprøhet både med og uten hydrogen tilstede.

Prosjektet har vist at det er mulig å gjennomføre undervanns reparasjonssveising med CMT-metoden på 1500 meters dybde med godt resultat sveiseteknisk og gode materialegenskaper i sveiseforbindelsen.

Å kunne reparere rørledningene på havbunnen vil spare industrien for kostbar produkssjonsstopp, både knyttet til transport av olje og gass og mulig framtidig hydrogengasstransport.

Steel pipelines represent today the most important infrastructure for transport of oil and gas to onshore facilities in Norway and Europe. Both clad and lined pipes, including pipe-in-pipe, have already been installed (Stjerne-8.8" pipe, Tordis-9.4", Visu nd North-10", all clad pipes installed last year; while Tyrihans-16/18" and Aasta Hansteen-12" are lined pipes). Today, there is no repair contingency available for this kind of pipelines, and relevant knowledge must be built, as described in the research  tasks of the present proposal. In parallel, the TTA 4 strategy highlights the technology gap concerning degradation ("Integrity management and risk reduction") with R&D priority addressing the understanding and assessing of degradation mechanisms (includ ing modelling). This is also an important part of the present project. It is recognised that the infrastructure is aging, and also that enhanced lifetime of existing oil and gas fields is targeted. For newly discovered fields, transport is provided by cou pling of new pipes with existing pipeline infrastructure, which means that existing pipelines may face internal flow of constituents they were never designed for, such as hydrogen sulfide or carbon dioxide. In order to maintain Norwegian industry's positi on in the technology front in the TTA 4 area, it is essential with a continuous national emphasis on R&D. To establish knowledge basis for weld repair of both existing and new pipelines, as well as their degradation behaviour is deemed necessary for:
- In tegrity management and risk reduction
- Enhanced lifetime of existing infrastructure
- New fields in environmentally sensitive areas
- Aging infrastructure

The project structure consists of the following 4 workpackages (WPs): (WP1) Structural integrity,  (WP2) Material and process modelling, (WP3) Technical solutions, and (WP4) Demonstrators.
The project will address education of 2 PhDs, one related to the weld repair process and one within structural integrity.

Knowledge basis for repair contingency of pipelines

Den norske olje og gassindustrien har basert aktivitetene blant annet på NORSOK standardene som omfatter driftstemperaturer ned til -14 °C. Denne industrien har 40 års erfaring med operasjoner i Nordsjøen og Norskehavet. Fremtidige opeerasjoner i arktiske strøk wil imidlertid kunne gi større materialutfordringer på grunn av lave temperaturer og relativt store deformasjoner relatert til store temperaturvariasjoner. 
Komponenter og konstruksjoner kan i tillegg bli påvirket negativt av høye laster på grunn av ising eller bevelige isfjell. SMACC-prosjektet ble derfor initiaert med formålet å utvikle robuste materialer og løsniinger for bruk i Arktis. Et konsortium bestående av de viktigste industriaktørene er satt sammen for å nå dette målet. Følgende resultater er oppnådd:
- Utdanning: 6 PhD-studenter har vært involvert, hvorav 5 av dem er fullt finansiert, og 1 delfinansiert. I tillegg har 20 masterstudenter vært tilknyttet. 14 av dem har hatt sommerjobb i prosjektet.
- Publisering: Totalt er 33 artikler publisert i vitenskapelig tidsskrift med referee-ordning. I tillegg er det presentert 36 publikasjoner på internasjonale konferanser.
- Database: Det er etablert material database som inneholder alle prosjektets testresultater. Mer enn 2000 datasett er lagt inn. Databasen har også avanserte modeller som gir mulighet for postprosessering av data.
- Retningslinjer for design og materialbruk i arktiske strøk. Disse retningslinjene bygger på kompetansen som utvikles i prosjektet og tillater rask implementering til brukerne i industrien. Retningslinjene omfatter både stål og polymer, men aluminiumlegeringer er allerede dekket av Eurocode 9..
- Både numerisk og eksperimental tilnærming i multiskala. Mange modeller er utviklet i prosjektet, blant annet for å estimere hvordan flytegrense og strekkfasthet varierer med temperatur i området fra romtemperatur og ned til -90°C, virkning av temperatur eller flytegrense på sprekkvekst under utmattingspåkjenning, samt virkning av geometrisk restriksjon, mikrostruktur og temperatur på bruddseighet.
- Resultatene for stål er basert på et omfattende program som inkluderer 13 ulike stål og mer enn 20 sveiser som er undersøkt på forskjellige skal, fra nanomekanisk testing og karakterisering ved hjelp av elektronmikroskop til fullskala bruddmekaniske prøver.
- Polymerer og polymerbelegg: Det er utviklet nye gummityper som har gode mekaniske egenskaper ved lave temperaturer (-60 °C). Virkning av tøyningshastighet og temperatur på egenskapene er undersøkt I strekk og kompresjon for både gummi modifisert polypropylen kopolymer (PP) og tverrbundet polyetylen (XLPE). Resultatene viser en betydelig økning av elastisitetsmodul og flytespenning når temperaturen faller til -30°C.
- Aluminiumlegeringer: Testresultatene her viser at viser at Eurocode 9 er alt for konservativ med hensyn til reduksjon i fasthet i HAZ for tykke konstruksjoner, dvs. standarden omfatter ytterligere 20% styrkereduksjon for platetykkelser over 15 mm. Dette kravet bør derfor fjernes fra standarden. Fastheten I HAZ øker relativt I forhold til grunnmaterialets når platetykkelsen øker. Flytegrensen ved -60°C er på samme nivå som den ved romtemperatur.

The Norwegian oil and gas industry have 40 years of experience from exploration in the North Sea. This experience has also lead to development of national standard such as NORSOK. Unfortunately, NORSOK covers the temperature down to -14°C, which does not  account for cold climates such as those typical for arctic regions, where the temperature may fall well below -40°C. In the Arctic, there will be no long time frame to arrive at safe and robust criteria based on empirical input from experience, and one mu st strive for knowledge-based criteria to be applied from "day one". The challenge is twofold; (i) a knowledge basis must be built concerning actual materials and their response to low temperature, and (ii) specifications must be developed for robust design and use of materials and structures. In order to meet these challenges, a new project is proposed to build an arctic materials technology platform due to the need for: (i) Realistic risk assessment and management, (ii) Development of design tools and d esign codes, (iii) Tailoring of new materials for structural or functional (e.g. ice phobic) properties, and (iv) Innovation and design of cost-effective, safe, lightweight, multi-material, structural solutions. Through establishing such platform, the pre sent SMACC project will be essential contributor in the development of special arctic exploration technology.

SMACC will educate 6 PhDs, where 5 are fully financed. In addition, 20 MSc students have been involved in the project, tother with 2 foreign students for internships. 10 MSc students have has summer jobs in the project. So far, SMACC has resulted in 21 papers in international journals with perr review, and 34 papers in international conferences with proceedings.

A material database has been established with post-processing options (e.g., calculate the characteristic fracture toughness and scatter). Numerous testing of industrially produced welds of different steels have been performed and integrated in the database. Modelling has been focused to achieve prediction options for temperature effects on strength, fatigue properties in terms of crack growth and fracture toughness. candidate polypropylene materials for thermal insulation coatings have very good mechanical properties at low temperatures.
 
For the aluminium part, preliminary results from advances in welding of aluminium alloys may imply that the strength loss in the heat affected zone may be reduced from say 50 to 30%. This is a huge benefit and makes aluminium alloys interesting candidate for many structural applications.

Moreover, rubber materials intended for fire protection and thermal insulation have been tested at temperatures below the glass transition, and mechanical properties remained sufficient. A material for soft seals (HNBR) has been demonstrated to maintain properties after repeated cycling through the glass transition temperature. Finally, long-term cold-crystallization has proven to influence mechanical properties in a negative way. However, the stiff crystalline structure melts quickly at temperatures above 10 degrees Celsius. Heating before handling can therefore restore properties. Thus, cold-crystallization remains a concern only for storage and transportation.

Design guidelines have been developed for both steel and polymers. These documents contain specifications on how to test the materials in the temperature range from -10 to -60 degC, as well as the associated requirements, covering the most actual temperatures in the Norwegain part of the Arctic areas. These documents are based on the research outcome in the projects, and represents therefore current knowledge, and are therefore not based upon simple extrapolations using existing standard like NORSOK or similar.

All initial primary goals and sub-goals will be accomplished, but few PhDs need prolongation to finish their thesis.

FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET

Evaluation of scalable methods of MPC on building HVAC systems in virtual and real environments

Tildelt: kr 4,6 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Budsjettformål:

FORSKSYSTEMET-FORSKSYSTEMET

Finansieringskilder

Temaer og emner