2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Statistikk

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Annet

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Akershus

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Møre og Romsdal

Rogaland

Buskerud

Svalbard

Østfold

Telemark

Vestfold

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Offentlig sektor

Øvrige

Helseforetak

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

Personer med psykoselidelser som schizofreni, har ofte alvorlige tilleggslidelser som hjertesykdom og diabetes, noe som kan være grunnen til at de lever kortere liv. Disse tilstandene opptrer ikke sammen ved en tilfeldighet; de påvirker hverandre på måter som forskerne bare begynner å forstå.

En revolusjonerende metode kalt metabolomikk, som analyserer molekyler i blodet ditt, hjelper oss med å forstå dette samspillet. Takket være store biobanker og nasjonale helseregistre kan vi nå kartlegge biologiske forbindelser mellom kropp og hjerne.

MAGIC er et banebrytende initiativ som kombinerer genetikk, blodanalysee, hjerneavbildning og helseregistre. Prosjektet tar sikte på å avdekke skjulte sammenhenger mellom metabolsk helse og psykoselidelser ved å:

1. Studere koblinger mellom metabolske markører (som fettmolekyler) og psykotiske opplevelser (f.eks. hallusinasjoner), samt vanlige hjerte- og metabolske sykdommer. Vi vil også knytte dette til endringer i hjernestruktur og kroppssammensetning.

2. Analysere genetiske data for å fastslå hvilke gener som bidrar til disse sammenflettede problemene, og bruke dette for å utforske potensielle årsak-virkning-forhold.

3. Undersøke hvilke genetiske faktorer som er felles eller unike for psykose og kardiometabolske sykdommer, avdekke de underliggende molekylære banene og utdype vår forståelse av begge tilstandene.

4. Bruke kraftige maskinlæringsteknikker for å lage 'digitale tvillinger'—virtuelle pasientmodeller som kan forutsi hvordan disse tilstandene vil utvikle seg hos enkeltpersoner. Dette kan gjøre det mulig å skreddersy intervensjonsstrategier til hver persons unike genetiske og metabolske profil.

MAGIC har som mål å avdekke de biologiske hemmelighetene som kobler metabolisme og mental helse. Ved å øke vår forståelse av disse komplekse sammenhengene, er målet å forbedre forebyggingsstrategier og sykdomsutfall. Dette kan føre til en stor endring innen helsevesenet, og gi håp om bedre og mer persontilpasset behandling.

People with psychotic disorders often suffer from cardiometabolic diseases, which are major determinants of clinical outcome. It is therefore imperative that we better understand the pathogenesis of metabolic dysfunction and its contribution to the development of psychosis. Markers of metabolic processes can be reliably measured in blood samples using new high-throughput metabolomics, i.e., the measurement of proteins, amino acids, and other small molecules. Such data is now available through large biobanks coupled to national health records. This provides unprecedented opportunities to uncover the genetic architecture of metabolism and its impact on body and brain measures.
The MAGIC project will enhance our understanding of the role that metabolic dysfunction plays in psychosis, using a unique set of genomics, metabolomics, imaging, and registry data. We will leverage a transcontinental network of deep-phenotyped, population-based prospective cohorts to (1) establish the relationship between metabolic markers and psychotic experiences, as well as comorbid cardiometabolic conditions, and estimate to what extent associations are mediated by brain morphology and body composition; (2) calculate the amount of genetic overlap between the markers, psychotic disorders and cardiometabolic diseases, and leverage genetic variation to determine causal relationships; (3) identify shared and specific genetic determinants of psychotic disorders and cardiometabolic diseases with enhanced statistical power, thereby uncovering the molecular pathways involved; and (4) predict individual clinical trajectories through a ‘digital twin’ approach, using powerful machine learning techniques. 
This project has transformative potential by generating an unprecedented overview of the biological underpinnings of metabolic dysfunction in psychosis, promoting tailored prevention strategies and improved individual outcome prediction.

Metabolomics And Genomics Investigations of Psychosis and Cardiometabolic Comorbidity

Hovedmålet med prosjektet PrecisePrevent er å øke forståelsen av hvordan hjernes aldring kan begrenses gjennom tilgjengelige, kostnadseffektive, ikke-farmakologiske tiltak. Et sentralt spørsmål er hvilke personer som har størst nytte av hvilke tiltak, da det er store individuelle forskjeller i responsen på intervensjoner. Prosjektet vil undersøke sammenhengen mellom livsstilsfaktorer – som ernæring, søvn, fysisk aktivitet og kognitiv aktivitet– og hjernes helse i aldring.

Gjennom en kombinasjon av store, longitudinelle hjernescanningsstudier og en mega-analyse av syv eksperimentelle hjernehelseintervensjoner, har vi som mål å identifisere både generelle og individuelle faktorer som påvirker effekten av intervensjoner. Resultatene vil bli implementert i en digital, personlig tilpasset intervensjon på tvers av fire land, noe som gjør det mulig å teste hvordan livsstilsendringer påvirker hjernes aldring og kognitiv funksjon.

Vi vil utvikle individuelle prediktorer og mål for intervensjonen ved å analysere genetiske og ikke-genetiske faktorer, og anvende en tilnærming som gjør det mulig for deltagerne å velge sine egne mål og vurdere de antatte effektene på hjernehelse. For å møte utfordringen med å opprettholde livsstilsendringer, vil vi utvikle en plattform som optimaliserer kostnads-nytte-effektiviteten ved hjelp av maskinlæring.

Intervensjonsprogrammene vil bli levert gjennom en validert mobil helseplattform. Dette vil gjøre det mulig for oss å sammenligne effekten av personlige versus generelle tilnærminger, og bidra til utviklingen av et skalerbart, lavterskel intervensjonsrammeverk som kan brukes på tvers av Europa. Det overordnede målet er å oppnå samfunnsmessige gevinster gjennom flere mindre individuelle forbedringer i hjernehelse.

The main aim of PrecisePrevent is to contribute knowledge about how brain aging can be 
ameliorated through low-cost, easily accessible non-pharmacological means. There are large 
individual differences in response to interventions, and a crucial question regards who 
benefits the most from what? We will test the associations between lifestyle factors, including 
nutrition, sleep, physical and cognitive activity, and brain health in aging. We will leverage 
retrospective large-scale longitudinal brain imaging studies combined with mega-analysis of 
seven experimental brain health interventions. General and specific factors for individuals 
and interventions will be systematically mapped. The results will be implemented in a digital 
personalized intervention run across four countries. This allows us directly to test how much 
brain aging and cognitive function can be affected by lifestyle changes, and which variables 
that contribute to promote or restrict the effects. We will systematically estimate how much
benefits can be optimized using genetic and non-genetic factors to generate individual-level 
predictors and intervention targets. As lifestyle changes are difficult to sustain, we will, 
working with stakeholders and target-groups, develop a personalized intervention which 
allows participants to select their own targets and evaluate predicted effects on brain health. 
Machine learning will be used to optimize the cost-benefit balance. The personalized 
intervention programs will be delivered and assessed through an interactive mobileHealth 
platform, which we already have preliminary validated. This enables us to determine the 
increase in benefits from personalized vs. general intervention approaches. The aim is to 
develop a framework for a scalable low-threshold intervention feasible at a pan-European 
level. The rationale is that aggregation of modest individual benefits will result in substantial 
societal advantages.

Prevention of brain decline:general and individual factors influencing benefit from nutrition, physical activity and lifestyle interventions

Med økt levealder øker også forkomsten av demens. Tall fra Norge viser at omlag 1% av de under 70 har demens, mens tallet øker til nesten 50% hos de som er over 90år. Det anslås at omlag 40% av all demens kunne vært unngått ved forebygging.  TEIDe-prosjektet har som mål å framskaffe ny kunnskap om demensforebygging ved  følgende tilnærminger I) Prediktiv medisin: Nåværende modeller for å forutsi demensrisiko er vanskelige å bruke i primærhelsetjenesten og har begrensninger som mangel på ekstern validering og spesifisitet. Målet med dette prosjektet er å implementere skalerbare forebyggende screeningmetoder og endre paradigmet i demensomsorgen. II)Presisjonsmedisin: Fysisk inaktivitet er trukket fram som en viktig risikofaktor for å få demens. TEIDe vil identifisere  optimale treningsdosene og type trening  som gir kognitive fordeler basert på individuelle pasientkarakteristikker. Dette vil lette til rette for å kunne foreskrive skreddersydde treningsintervensjoner i primærhelsetjenesten. III) Mekanistisk tilnærming: Kunnskapen om hvordan treningsrelaterte  mekanismene  påvirker hjernens helse i voksen alder,  er begrenst, og dette hindrer utbredt bruk av trening som en terapeutisk eller forebyggende tilnærming for demens. TEIDe vil undersøke hvordan ulike typer trening forbedrer ulike aspekter ved kognitiv funksjon. IV) Klinisk tilnærming: TEIDe vil i gjennomføre en klinisk studie hvor vi skal teste gjennomførbarheten av å screene pasienter med høy risiko for demens, forskrive skreddersydd trening for disse risikopasienter, og implementere personlige treningsintervensjoner.

Dementia is a leading cause of disability globally. TEIDe will combine predictive, precision, mechanistic, and clinical application approaches for the effective prevention of dementia. Predictive medicine; At present models to predict dementia risk are based on factors like sociodemographic, cognitive, imaging, biomedical, and genetic variables. However, many scores are difficult to use in primary healthcare and have limitations such as lack of external validation and specificity.  The goal of this project  is to implement scalable preventive screenings and shift the paradigm in dementia care by (i) identify scores for all-cause and specific types of dementia using accessible data; (ii) validate these scores in different populations; and (iii) assess their feasibility for screening high-risk individuals in primary care. Precision medicine: Up to 40% of dementia cases may be prevented by targeting 12 key risk factors, including physical inactivity. However, research is needed to identify the optimal doses and types of exercise that confer cognitive benefits based on individual patient characteristics, which will facilitate the rapid prescription of tailored exercise interventions in primary healthcare. Mechanistic approach; The limited understanding of the mechanisms by which exercise impacts brain health in late adulthood hinders the widespread use of exercise as a therapeutic or preventive approach for dementia. Thus, research is needed to elucidate the mechanisms by which resistance or aerobic exercise improves cognition.  Clinical approach: There is a need to establish the real-life applications of these potential screening strategies and exercise interventions. TEIDe will test the feasibility of: (i) screening patients at high risk of dementia; (ii) prescribing tailored exercise for at-risk patients; and, (iii) implementing in-person exercise interventions based on defined prescription.

Tailored Exercise Interventions for Dementia Prevention: bridging research evidence and primary care practice.

Mature T-cell leukemias/lymphomas (MaTCL) represent a heterogenous group of tumors with
predominantly dismal prognoses due to limited efficacy of available treatments. Single MaTCL
subtypes are rare, impeding large-volume biomaterial and data collection, and clinical studies.
Therapies aimed solely at targeting the tumor cells have failed to extend MaTCL patient survival.
Preliminary data from our project partners indicate that MaTCL tumors have alterations in the
composition, activation status and tumor-modulating function of the immune microenvironment
surrounding the malignant T cells. Our interdisciplinary ‘ImmuneT-ME’ consortium of cancer biologists,
clinical hematologists, bioinformaticians and ELSA researchers (e.g. patient organizations)
capitalizes on unique resources such as clinical registry linked sample repositories, in-silico machine
learning tools, new high-fidelity mouse models and patient advocacy networks. We propose that
a comprehensive understanding of the MaTCL immune microenvironment will facilitate the development
of new prognostic biomarkers and personalized therapies targeting the tumor microenvironment.

Interrogation of the immune-microenvironment of T-cell malignancies

In response to the urgent need for effective interventions in age-related cognitive dysfunction and dementia, our research proposal addresses the challenge of delayed treatment initiation and the potential of dietary interventions. We aim to prevent pathological brain aging and cognitive disorders by targeting brain metabolism early. Our pilot study adopts a double-blind, placebo-controlled design, focusing on older, frail individuals not yet affected by dementia. Central to our approach is nicotinamide adenine dinucleotide (NAD)-replenishment therapy using nicotinamide riboside (NR), aimed at enhancing neuronal resilience and resistance to cognitive disorder-related stresses.

We will leverage our clinical and translational expertise in trials, nutrition, metabolism, the gut microbiome, and neurodegeneration. Clinical endpoints, imaging, and biological samples will be collected to investigate the interplay between nutrition, the gut microbiome, host metabolism, cognitive function, and NR treatment response.

Our specific aims include assessing NR treatment’s efficacy in reducing physical and cognitive dysfunction in aging-related frailty, its potential to lower the risk of cognitive dysfunction and dementia, and analyzing individual variability in NAD bioavailability and clinical effects post-NR intake. We will also elucidate the gut microbiome’s role in NR and NAD metabolism and its impact on clinical responses, as well as NR treatment’s effects on microbiome composition and metabolism. Additionally, we will explore the relationship between dietary factors and cognitive function in large cohorts of older individuals.

Ultimately, this research promises to transform our approach to dementia and cognitive disorders, offering new pathways for innovative, nutrition-based therapeutic and preventive interventions that could change the landscape of treatment and prevention strategies for these debilitating conditions.

Boosting NAD metabolism to prevent pathological brain aging

En av de vanligste komplikasjonene ved diabetes er perifer nevropati. Dette medfører skade på nervene og begynner ofte i føttene. Dette kan være utfordrende å oppdage tidlig, siden det ofte starter uten symptomer, og de mest tilgjengelige testene har lav nøyaktighet. Basert på vår forskning på ikke-invasiv biomedisinsk sensorteknologi, har vi fått tidlige resultater på muligheten til å forbedre undersøkelsen av føtter hos personer med diabetes ved å bruke en kombinasjon av målinger som kan bygges inn i et lite, trådløst apparat. Dette har ført til en ide for et nytt medisinsk apparat og prototyper har allerede blitt laget. Nå må markedsbehovet og brukerkrav undersøkes for å styre innovasjonen. For å oppnå dette, vil vi gjennomføre spørreundersøkelser for å besvare viktige spørsmål rundt behov og krav i samarbeid med innovasjonsrådgivere. Kombinert med resultater fra vår pågående forskning på sensorteknologiene, kan vi finne ut hvordan teknologien kan møte behovene og brukerkravene avhengig av bruksområde.

One of the most prevalent diabetes complications is diabetic peripheral neuropathy (DPN), which is challenging to detect early, often being asymptomatic and with low sensitivity of current detection methods such as the monofilament test.
Based on our research on non-invasive biomedical sensor technology, we have acquired early results on the feasibility of improved DPN detection using a multisensory approach. Our idea is a "smart-sock" with integrated sensors for testing of multiple physiological changes associated with DPN, and prototypes have been developed and tested in a pilot study. The next generation of prototypes are currently in development and a larger clinical study is in planning. 

Considerations of market needs and user requirements have so far been limited to scientific literature, local experts and user representatives. However for commercialization purposes we need to conduct a larger analysis of market needs and user requirements on the international level before the project makes the transition from the research and feasibility phase to the design control phase. Overseen by innovation advisors, we will conduct surveys to answer key questions related to the needs and requirements aiming to determine key factors including: Main limitations of current methods in the user perspective, areas of implementation, size of the market and in addition provide input to the further design of the device before entering the regulatory process.  Combined with upcoming research results from the sensor technologies (in a clinical study with comparison to gold standard measurements), we can then determine to which extent the technology can meet the needs and requirements depending on different application areas.

Smartsock: Market needs and user requirements

Midlene fra GRUNNBEVILGNING-GRUNNBEVILGNING fordelt på år

Midlene fra GRUNNBEVILGNING-GRUNNBEVILGNING fordelt på fylker

Midlene fra GRUNNBEVILGNING-GRUNNBEVILGNING fordelt på fagområde

Managing Director

Grunnbevilgning - NIFU

Norges matsystem står overfor betydelige utfordringer. Jordbruket må redusere klimagassutslipp, stoppe tap av natur og fremme biologisk mangfold. Nye kostråd og andre trender kan føre til et mer plantebasert kosthold. Imidlertid er virkemidler som skal møte disse utfordringene ofte i konflikt med hverandre. For eksempel kan tiltak for å redusere klimagassutslipp være i konflikt med tiltak som beskytter lokale livsgrunnlag eller opprettholder jordbruk over hele landet. Ambisiøse mål på tvers av sektorer som klima, folkehelse og jordbruk trekker ofte i ulike retninger.
Utfordringen er ikke bare å erkjenne disse målene, men å finne måter å oppnå dem på. Norge trenger en transformasjon av matsystemet som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Virkemidlene må oppfylle klima- og miljømål, forbedre folkehelsen og sikre robuste matsystemer, samtidig som de tar hensyn til ulikheter på tvers av regioner og husholdninger.
For å navigere i disse kompleksitetene, benytter CHEOPS en tverrfaglig tilnærming for å analysere avveininger, synergier, samt kostnader og fordeler ved ulike alternativer for politikk. Økonomiske modeller vil utforske spørsmål som: Hvordan vil redusert kjøttforbruk påvirke utslipp, folkehelse og lokalsamfunn? Kan slike tiltak utilsiktet øke ulikhet eller redusere matsikkerhet?
Hovedmålet med prosjektet CHEOPS er å identifisere politikkvalg som (1) er i tråd med mål for klima, miljø og folkehelse, og (2) er økonomisk effektive, sosialt rettferdige og politisk gjennomførbare.
Prosjektet ledes av Ruralis i samarbeid med Menon Economics, NIBIO og Universitetet i Oslo, og vil bruke et integrert analytisk rammeverk for å veilede politikkutforming. Prosjektteamet vil samarbeide tett med aktører fra offentlig, privat og sivilsamfunnet for å sikre at forskningen møter reelle samfunnsutfordringer.
Gjennom en helhetlig tilnærming har prosjektet som mål å identifisere veier mot et bærekraftig, sunt og motstandsdyktig matsystem for Norge.

Norway’s food system is challenged not only from internal goal conflicts, but also from increasing ambitions regarding agriculture and food from other policy areas. Greenhouse gas emissions from agriculture must be reduced, nature loss must come to a halt, biodiversity must be improved, and new dietary recommendations are expected to move diets towards less meat consumption and production.
A key challenge and knowledge gap is to identify policy options that help achieve a successful transformation that is economically efficient, sustainable, socially acceptable, and politically feasible. This requires policy goals for FECP to be achieved together with other societal goals such as equal living standards across households and regions.
We propose novel, holistic, interdisciplinary, and integrated impact assessment to disentangle the multiple interdependencies associated with food, environment, climate, and public health (FECP) and their related policies. The main method is economic modelling to analyse trade-offs, synergies, benefits, and costs of FECP based on monetary and non-monetary valuation that allows to compare FECP ambitions.
The primary objective is to identify options and solutions for a sustainable development of the food sector in Norway accounting for policy ambitions and interdependencies between food, environment, climate, public health, and other societal goals. Secondary objectives include the identification of main FECP linkages and indicators, valuation of FECP relationships, development of an impact assessment framework realized as a policy planning tool, formulation of policy-relevant scenarios, and synthesis of impacts and recommendation of policy options. 
Ruralis will lead the project with partners from Menon Economics, NIBIO, and the University of Oslo. The research group is gender-balanced and highly experienced. A science-policy interface and dialogue ensures cooperation with collaboration partners from public, private and civil sectors.

Integrating climate, environment, and public health in the Norwegian food system to assess efficient, safe, and acceptable policy options

Fjellområder er avgjørende for en rekke viktige natur tjenester. De gir beiteområder for ville og domestiserte dyr, rent vann, karbonlagring og støtter tradisjonelle livsformer. Globalt sett har alpine økosystemer historisk blitt forvaltet under lignende miljømessige betingelser, ofte som felles beiteområder. Disse regionene, bebodd av urfolk og lokalsamfunn, har vært avhengige av bærekraftige praksiser som beitebruk for å opprettholde balansen med naturen. Imidlertid står fjellområder og samfunnene som er avhengige av dem, overfor økende trusler fra globale miljø- og samfunnsendringer. 

Den tradisjonelle forvaltningen av disse økosystemene, som vektlegger bærekraftig beiting og vannforvaltning, viser bemerkelsesverdige likheter på tvers av ulike fjellregioner. Dette felles grunnlaget skaper en unik mulighet til å sammenligne strategier og utvikle løsninger for å dempe effektene av globale endringer. NatuRA-prosjektet søker å forstå den tradisjonelle og moderne forvaltningen av fjellgressland, vurdere effektene av globale endringer, og samarbeide med lokalsamfunn for å skape naturbaserte løsninger for bærekraftig ressursforvaltning. Målet er å sikre at disse økosystemene og levebrødene de støtter forblir motstandsdyktige i møte med globale utfordringer. 

Prosjektet er et internasjonalt samarbeid finansiert av Norges forskningsråd og Sør-Afrikas National Research Foundation. Ledet av Universitetet i Bergen i Norge og Universitetene i Free State og Venda i Sør-Afrika, inkluderer prosjektet samarbeid med institusjoner som Universitetet i Pretoria, Meat Naturally, Witsieshoek Mountain Lodge, Bakoena Royal Council i Sør-Afrika, og Heathland Center og Sogn Jord- og Hagebruksskule i Norge. Disse ulike partnerskapene har som mål å integrere vitenskapelig forskning med lokal ekspertise for å skape innovative løsninger tilpasset behovene i hvert samfunn.

Mountain grassland ecosystems support a wide range of ecosystem functions and services, including grazing pastures for wild and domesticated herbivores, clean water and carbon sequestration, and traditional livelihoods. World-wide, alpine ecosystems have traditionally been managed under similar sets of environmental constraints, as communal rangelands inhabited by indigenous people and local communities who depend on sustainable management of their natural resources, for example through pastoralism. Alpine ecosystems and the people living in them and depending on them are now threatened by multiple global change drivers.
These traditional alpine land-use systems share broad similarities (e.g., sustainably managing extensive grazing and water resources), offering opportunities for comparative approaches across mountain regions globally to assess how to mitigate global change impacts on mountain grasslands and sustainably manage these resources in the future. The overarching objective of the NatuRA project is to generate new knowledge on how mountain grassland ecosystems and their natural resources have been traditionally and are currently managed, how they are now affected by global changes and changes in management practices, and then use this knowledge to co-develop nature-based solutions with local stakeholders to sustainably safeguard these social-ecological systems and livelihoods under global change.
This is a collaborative project with joint funding from the Research Council of Norway and the National Research Foundation, South Africa. The project is jointly led by the University of Bergen in Norway and the University of the Free State and Venda in South Africa. The project also includes collaboration with research partners from the University of Pretoria in South Africa and partners from Meat Naturally, Witsieshoek Mountain Lodge, and Bakoena Royal Council in South Africa and Heathland Center, and Sogn Jord- og Hagebruksskule (Agricultural College) in Norway.

NatuRA - Sustainable use of Natural Resources in Alpine and mountain grassland ecosystems under global change

Arealplanlegging består av en serie kompromisser og involverer ulike lovverk, forskrifter og myndighetsnivå. Enkeltbeslutninger i arealforvaltningen former i stor grad hvordan naturmangfoldet blir ivaretatt og summen av alle inngrepene i naturen kommer ikke frem i de enkelte reguleringsplanene. Arealforvaltningen hindres av begrenset kompetanse og kapasitet blant lokale myndigheter, uklare ansvarsfordelinger, fragmenterte planprosesser, snevre systemgrenser for vurdering av konsekvenser for naturen. Det er behov for at offentlige myndigheter i større grad tar eierskap til regulering og forvaltning av areal og de konsekvenser ulik praksis har for helheten. LUPINA skal fremme planleggings- og beslutningsprosesser som bedre ivaretar natur- og arealbrukshensyn r på tvers av forvaltningsnivå, sektorer og politikkområder.

I LUPINA skal vi 
•	øke kunnskapen om hvordan natur og areal ivaretas og balanseres mot andre samfunnshensyn i eksisterende planlegging og beslutningsprosesser
•	videreutvikle metoder, prosesser og verktøy som kommuniserer kunnskap om natur og areal på en bedre måte enn i dag
•	øke forståelsen av hvordan forvaltningen kan utforme planlegging og beslutnings-prosesser som i større grad ivaretar hensyn til natur og areal

I prosjektet samarbeider SINTEF (prosjektleder), med NINA og NMBU.  Kommunene Asker, Nordre Follo, Malvik og Trondheim, samt fylkeskommunene Akershus og Trøndelag, i tillegg til Miljødirektoratet og Statens vegvesen er med som brukerpartnere.

In Norway, environmental considerations are notably overlooked in public planning processes. Land use management is hindered by limited expertise and capacity in local authorities, unclear responsibility divisions, fragmented planning processes, narrow system boundaries assessing impacts on nature, and the absence of nature's legal entity status. Additionally, this deficiency extends to the inadequate of control mechanisms and tools essential for ensuring the incorporation of cumulative effects of land use, as well as fostering collaboration between diverse levels of government. 
 
LUPINA will emphasize the need for enhanced governance by integrating environmental, institutional, structural, and socio-cultural factors. This holistic approach is supported by three key empirical knowledge development pillars of LUPINA (WPs), aiming to consistently incorporate nature and land use concerns in planning and decision-making processes: 1) advancing understanding of how ecological knowledge is currently incorporated in planning practices, 2) improving methods for mapping and assessing long-term effects on ecosystems, and 3) exploring effective ways to integrate this knowledge into planning and decision-making tools.

The LUPINA consortium consists of SINTEF, NINA and NMBU (research partners,) and eight public authorities (collaboration partners): The local municipalities in Asker, Nordre Follo, Malvik and Trondheim, the regional authorities in Akershus and Trøndelag, the Norwegian Environment Agency and Norwegian Public Roads Administration representing the national level. Additionally, several organization’s as Norwegian Association of Local and Regional Authorities (KS), Norwegian Association for Municipal Engineers, and Zero will take part in the Inter-sectoral knowledge arena. The project will be conducted in 2024-2028.

Land Use and Planning for Infrastructure and Nature

Målet med prosjektet er å utforske hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang, noe som vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse. 

Prosjektet omfatter diversifisert småskala hagebruk som enten drives av en gårdbruker (f.eks. markedshager) eller som et organisert samarbeid mellom forbrukere (f.eks. parsellhager). Prosjektet fokuserer både på rurale og urbane områder og har en tverrfaglig tilnærming som involverer både samfunns- og naturvitenskap. 

De fire arbeidspakkene i prosjektet er alle sentrert rundt småskala hagebruk og fokuserer på følgende temaer: Bærekraft i dyrking og distribusjon (WP1), økt forbruk av grønnsaker og frukt (WP2), sosiale nettverk (WP3) og trygge komposteringsmetoder for organisk avfall (WP4). Data i form av dybdeintervjuer og observasjoner vil samles fra casestudier rekruttert i fem ulike regioner i Norge. Det vil også gjennomføres spørreundersøkelser med gårdbrukere og forbrukere av småskala hagebruksprodukter. Andre metoder som brukes vil være deltakende aksjonsforskning, kvalitativ bærekraftsvurdering og insektprøvetaking med bruk av feller, intervensjonsstudie med forbrukere, deltagende observasjon, komposteringsforsøk med sub/optimale forhold, og kjemisk pluss mikrobiologisk analyse. Prosjektet vil dra nytte av samarbeid og kunnskapsutveksling med forskere fra INRAE, Frankrike, som har erfaring med forskning på markedshagedyrking.

Aktører fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som arbeider med småskala hagebruk vil bidra som diskusjonspartnere, medarrangører, i datainnsamling, og med formidling av forskningsresultater. 

Prosjektet har som mål å gi resultater i form av anbefalinger og råd om dyrkingspraksis og organisasjonsmodeller med miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige fordeler.

The main topic for this project is diversified small-scale horticulture that is either farmer run (e.g. market gardens) or organised in the form of a collaboration between consumers (e.g. allotments, communal gardens). We focus on both rural and urban areas. We use an interdisciplinary approach involving both social and natural sciences in the exploration of how food systems based on small-scale horticulture can both expand and become more economically, socially and environmentally sustainable and thus generate benefits to planetary and public health. The four WPs in the project are centred around: Sustainability in cultivation and distribution (WP1), increased consumption of horticultural products (WP2), social networks (WP3), and safe composting practices for organic waste (WP4). Data in the form of in-depth interviews and observations will be gathered from 12-15 case studies recruited in five different regions in Norway. Case studies will be financially compensated. In addition we will have one survey with producers and one with consumers of small-scale horticulture products. All data collection will be coordinated at project level. Other methods used will be participatory action research, qualitative sustainability assessment  based on SAFA and insect sampling using traps (WP1), field experiment with consumers (WP2), participant observations (WP3), composting trial with sub/optimal conditions, and chemical plus microbiological analysis (WP4). The project will benefit strongly from collaboration and knowledge exchange with experienced researchers from INRAE, France. Practitioners from both public authorities and NGOs working in the field play a significant role as discussion partners, co-organisers, in data collection, and for communicating research results. The project aims to provide results in the form of recommendations and advice on cultivation practices and organisational models with environmental, social, economic and health benefits.

The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets

Energiomstilling for å møte klimautfordringene vil kreve en stor omstilling mot fornybar energi. Samtidig har Norge forpliktet seg til å stoppe tap av biologisk mangfold gjennom naturavtalen. Disse to målsetningene er på kollisjonskurs. Spesielt sensitive er forslag om endre status for naturområder som i dag har en eller annen form for vernestatus. Forslag om å vurdere ny vannkraft i vernede vassdrag generer derfor kontroverser. Denne debatten har imidlertid begrenset grunnlag i etablert kunnskap. Delvis er ikke energipotensiale i ulike alternativer kjent, sumeffekter på biologisk mangfold er ikke kjent, og, fordeler og ulemper for andre brukergrupper av vassdrag er ikke kjent. Vernede vassdrag er i dag ofte beskyttet mot kraftutbygging for å ta vare på representative utvalg av norsk vassdragsnatur. Imidlertid er ikke disse vassdragene i praksis beskyttet mot andre inngrep. Verneverdier i enkelte-vassdrag kan derfor være betydelig endret siden verneplaner ble vedtatt. 

Prosjektet skal utvikle en verktøykasse for å evaluere mulige konsekvenser av ny kraft i vernede vassdrag. Dette gjennom å utvikle scenarier som vil gi mulighet for å vurdere effekten av ny vannkraftproduksjon i vernede vassdrag langs aksene (i) energiproduksjon, (ii) påvirkning på biologisk mangfold, (iii) fordeler og ulemper for andre brukerinteresser.? Prosjektet skal ikke ta stilling for eller mot utbygging. Hovedmålsetningen er å flytte debatten om utbygging av kraft i vernede vassdrag fra en debatt om kunnskapsgrunnlaget til en debatt om prioriteringer mellom ulike samfunnsmål.?

Society is en route to fail delivering both on targets for energy transitions necessary to meet climate change challenges and on commitments to stop loss of biological diversity as laid out in the The Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework. While there are seemingly insurmountable challenges around conflicts between development of renewable energy sources and biodiversity conservation, the potential of some of the most land use-effective sources of renewable energy, hydropower, remain understudied. In particular, the question of considering hydropower development in Norway's protected watercourses has generated a rather toxic public discourse, characterised by personal opinions and a lack of facts. We propose a project aimed at shifting this discourse towards a debate about priorities between different environmental and societal goals. The project will develop the necessary toolbox to evaluate potential impacts of new hydropower development in protected watercourses. This means enabling scenarios that will plot the impact of new hydropower production in protected watercourses in an impact space along three axes:  

(i) energy output
(ii) impacts on biodiversity 
(iii) impacts and benefits for other user interests

Overall, this project aims to provide a comprehensive and data-driven approach to evaluating the potential impacts of hydropower development on biodiversity and societal interests, promoting informed decision-making and transparency in the process. This will be addressed both at a local level as well as include issues related to the energy-biodiversity nexus at a national scale.

Biodiversity-energy nexus: Pressures, impacts and potential for hydropower development in protected watercourses

Dette prosjektet har som mål å gi de første rekonstruksjonene av UV-stråling noensinne som oppstod under Laschamps Geomagnetic Excursion, en berømt geologisk hendelse for 41 000 år siden der jordens magnetfelt ble svekket og deretter reversert. En potensiell konsekvens av denne svekkelsen var en økning i mengde skadelig UV-stråling som nådde jordoverflaten. Dette kan ha hatt store konsekvenser for plante- og dyrelivet. Men inntil nylig har det ikke fantes noen egnet metode for å rekonstruere UV-stråling langt tilbake i fortiden.
 
Vi skal bruke en nyutviklet og spennende metode for å rekonstruere UV-B-stråling basert på de kjemiske endringene i pollenkorn. Planter som utsettes for UV-stråling produserer kjemiske solskjermer, som de delvis bruker til å beskytte det vitale genetiske innholdet inne i pollenkornene deres. Pollenkorn kan også bevares i tusenvis av år når de begraves i innsjøsedimenter. Derfor vil utvinning av gamle pollenkorn fra søle i innsjøer og målinger av mengden av disse pollen-"solskjermene" tillate oss å rekonstruere UV-stråling i fortiden. Vi vil også fokusere på å bruke nye AI-teknikker som tillater raskere måling av disse kjemiske solskjermene. Prosjektet vil stå som en viktig milepæl i utviklingen og anvendelsen av et helt nytt sett med verktøy for å forstå effekten av UV-stråling for livet på jorden.

Stratospheric ozone provides protection from excess quantities of UV-B radiation (ultraviolet-B, 280-315 nm) reaching the Earth’s surface. Solar variability, geomagnetic reversals and volcanic eruptions can weaken ozone layer protection and expose organisms to increased UV-B radiation, with potentially major implications for evolutionary processes in the past. Despite its importance, knowledge about the variations in surface UV-B radiation remains limited due to the difficulties of reconstructing UV-B radiation from ancient sediment records.

The Laschamps Excursion, a reversal of the Earth’s geomagnetic field which occurred ~41,000 years ago, provides a striking ‘natural experiment’ for which to investigate the past dynamics of surface UV-B radiation. New palaeoclimate modelling evidence indicates that the weakening of the geomagnetic field strength in the lead-up to the Laschamps Excursion caused elevated levels of UV-B at the Earth’s surface, resulting in widespread climate shifts, vegetation changes and even extinctions, but the effects of Laschamps will remain highly controversial without empirical reconstructions of UV-B radiation at this time period.

Here we will use a new approach to reconstruct UV-B radiation across the Laschamps Excursion using the biomolecular changes measured in fossil pollen grains. Our approach will represent the first attempt to generate synchronous reconstructions of past UV-B radiation for a geological event from three sediment cores, which are representative of temperate and tropical latitudes. We will also develop a new spectroscopy-based automated technique to effectively quantify biochemical variations in pollen grains. In addition to resolving the specific knowledge gaps around the environmental conditions of Laschamps, the project will stand as an important milestone in the development of a novel chemical proxy for understanding the effects of UV-B radiation on life on Earth in other periods of Earth’s history.

Reconstructions of UV-B radiation across the Laschamps Geomagnetic Excursion

Hovedmålet med dette prosjektet er å ivareta mangfoldet av pollinator og og økosystemfunksjonen de bidrar med, forbedre avlingen av insektpollinerte vekster og identifisere pollinatorvennlig politikk, forvaltning og bevaringsarbeid. Landskapsendringer har betydelig innvirkning på pollinatorer, avlinger og mennesker, ettersom det kan ødelegge de naturlige habitatene til pollinatorene som fører til matmangel og i ytterste konsekvens befolkningsnedgang. En nedgang i pollinatorpopulasjoner kan føre til lavere avlinger og redusere bøndenes inntekt. Prosjektet vil bruke eksisterende datasett og anvende banebrytende modeller og nettverksanalyser for å forutsi plante-pollinator-interaksjoner. Vi vil samle inn data om plante-pollinator-interaksjoner ved å bruke visuelle pollenmorfologiteknikker og DNA-metabarcoding. Vi vil bruke empiriske data om planteproduksjon for å vurdere effekter av landskapsendringer på planteproduksjon og den økonomiske verdien av pollinering. Videre vil vi intervjue bønder om hvordan omkringliggende arealbruk påvirker bøndenes samspill med naturen, naturtilknytning og holdninger. Dette vil gi viktig informasjon om effektene av menneskeskapt arealbruksendring på pollineringstjenester og identifisere løsninger for å redusere negative effekter av arealbruksendringer på pollinatorer og biologisk mangfold.

Landscape changes from human activities can have detrimental effects on biodiversity, often disrupting species interactions. However, there is a lack of knowledge on the effect of land-use changes on the resilience of plant-pollinator interactions in agroecosystems in tropical Asia. Even less is known about how local people in tropical agroecosystems perceive these changes. Without a better understanding of the interactions between pollinators, plants, and people, the possibilities of conserving the ecosystem services provided by wild pollinators to local and regional food crops is limited. The proposed project will tackle these important issues by: (1) identifying the key land–use types responsible for providing high pollination resilience within agroecosystems; (2) estimating fruit production and the economic value provided by pollinators in the agroecosystems surrounded by different types of semi-natural habitats; (3) assessing the effect of landscape on farmer’s nature interaction, nature connectedness, and attitudes toward agro-ecological and pollinator-friendly practices. The project will use existing datasets and apply cutting-edge models and pollination network analyses to predict species interactions based on floral and pollinator trait diversity and trait matching. We will collect further data on plant-pollinator interactions using visual pollen morphology techniques and DNA metabarcoding. We will use empirical data on crop production to assess the effects of landscape changes on fruit production and the economic value of pollination. The proposed research will fill important knowledge gaps on the effects of anthropogenic land-use change on pollination services and provide an important path forward with solutions for reducing land-use impacts on pollinators and biodiversity.

Influence of land-use changes on ecosystem services: crop pollination services, and nature connectedness of people in tropical Asia

Hovedmålet med dette prosjektet er å kvantifisere og forutsi hvordan beiting påvirker jordas karbonlager og dynamikk. Vi tar sikte på å komme med anbefalinger til forvaltningen som sikrer naturbaserte løsninger som reduserer klimagassutslipp, reduserer klimaendringer og samtidig fremmer biologisk mangfold. Dette vil vi oppnå ved å studere sesongbeitende husdyr i utmark og innmark, samt helårsbeitende ville hjortedyr i skogsområder. Vår forskning vil bygge på eksisterende og nylig avsluttede langtidsforsøk, hvor effekten av beitende sau, storfe og hjortevilt har vært undersøkt. Vi vil sammenligne områder med utmarks- og skogsbeiting med eksisterende inngjerdede arealer der beitedyr er stengt ute. For innmarksbeite vil vi undersøke beiteområdene til et pågående prosjekt som studerer metanutslipp fra beitende melke- og kjøttfe. Prosjektet vil bli organisert i fire arbeidspakker. I arbeidspakke 1 og 2 samler vi inn og analyserer et stort datamateriale som vil gi oss mye informasjon om biomasse, plante- og jordegenskaper i områdene. Med dette datasettet vil vi kunne gjøre omfattende analyser og finne ut hvordan beitedyrene påvirker plantesamfunn og jord, hvordan beiting endrer plantenes kjemiske sammensetning og hvordan disse endringen påvirker jordkarbonet og det mikrobielle samfunnet i jorda. Videre vil vi sammenligne beiteeffektene fra husdyr og ville hjortedyr og dermed virkningene av beiting knyttet til to viktige, men svært ulike verdikjeder. Vår ambisjon er at data samlet inn i arbeidspakke 1 og 2 skal bidra med nytt og bedre datagrunnlag for karbon/klimamodeller (arbeidspakke 3), og til beitekart som også tar hensyn til jordkarbon (arbeidspakke 3). Vi tar også mål av oss til å komme med råd om beiting for Norsk forvaltningen hvor alle økosystemtjenester blir vurdert (arbeidspakke 4).

Two of the major environmental challenges facing humanity are mitigating climate change and reversing biodiversity decline. Measures intended to mitigate climate change may, however, not be measures that mitigate biodiversity loss. In this project we will focus on grazing aiming at quantifying and predicting grazing effects on soil organic carbon stocks and dynamics. Our aim is to establish efficient ways of preserving high SOC stocks, while also maintaining and promoting plant and soil microbial biodiversity. To achieve this, the project will build on long-term studies, ongoing and recently ended, where the effects of excluding grazing of sheep, cattle and wild ruminates in outfields and forest have been studied. Here we will use existing infrastructure in the form of long-time grazing exclosures, taking soil and vegetation samples inside and outside of these. We will also investigate the effect of dairy cows grazing in infield areas. In this way we will cover a broad set of ecosystems and grazing strategies, from low-land infields, forest, heathland, and alpine areas. We aim at advancing the state-of-the-art in our analysis of the plant-soil-herbivore interaction. The project will be organized in four work packages, WP1: Grazing effects on above and belowground biomass production, plant chemical composition and plant biodiversity.  WP2: Grazing effects on soil carbon and dynamics. WP3: Soil carbon modelling and upscaling and WP 4: Ecosystem services framework; optimizing grazing and large herbivore management. Our results will also be integrated in an ecosystem services framework to synthesize data on how grazing impact a broad range of ecosystem services. The synthesis will be used as a basis for stakeholder discussions on the overall optimalisation of ecosystem services in outfield and infield grazing areas. Our industry partners will work together with us ensuring useful and targeted dissemination of our research.

Soil carbon in Norwegian outfield and infield grazing areas: Plant-soil-herbivory feedbacks on plant production and soil carbon dynamics

Fire ulike berekraftsbanar gjer seg i dag gjeldande i internasjonal forsking og politikkutforming. Sjølv om desse banane deler ein ambisjon om å tilfredsstilla menneskelege behov innanfor planeten sine tolegrenser, skil dei seg vesentleg frå kvarandre med tanke på kva verdssyn, verdiar og  lokale næringsvegar dei vektlegg. Medan "grøn vekst" tilhengarar meiner at vidare vekst er ein føresetnad for berekraft, legg forkjemparar for «vekstfri utvikling» vekt på at det er vanskeleg (eller umogleg) å kople miljøøydeleggingar frå økonomisk vekst. Og, medan tilhengarar av "økokulturell forvalting" legg vekt på tradisjonell praksisar og menneske-natur relasjonar, er "naturvern" forkjemparar opptekne av behovet for store, samanhengande verneområde med minimal menneskeleg påverknad.

I PATHWAYS-prosjektet samarbeider NINA, NMBU og Forum for Natur og Friluftsliv i Troms og i Innlandet om å undersøke korleis medverknadsprosessar med innbyggjarar kan nyttast til å samskape lokale berekraftbanar i distriktssamfunn i Noreg. Vi spør korleis den økologiske tilstanden i lokale økosystem kan betrast langs ulike berekraftsbanar – samstundes som ein tek omsyn til lokale verdiar og næringsvegar – og utan at kostnadar/konsekvensar vert flytta til andre land, økosystem, eller til framtidige generasjonar. Vi bygger særleg på Naturpanelet sin verdirapport frå 2022, for å utforske moglege maktskeivhetar i kva type verdssyn, verdiar, og lokale næringsvegar som kjem til uttrykk i avgjerdstaking. Metodane i prosjektet inkluderer mellom anna vitskaplege vurderingar, djupne-intervju, og medverkande verkstadar med representative utval av innbyggjarar.

Despite increased efforts to meet sustainability targets, biodiversity and ecosystem services keep declining worldwide, which has triggered science and policy debates on effective sustainability pathways. The recent IPBES Values Assessment, delineates four different sustainability pathways that all share an ambition to fulfill human needs within planetary boundaries; i) green growth/ green economy, ii) degrowth, iii) earth stewardship, and iv) nature protection. However, these pathways significantly differ with regards to which values and livelihood options they emphasize. Despite being outlined in research and policy, empirical data on sustainability pathways in local contexts, remains scarce. The different sustainability pathways are highly relevant for rural areas of Norway, that currently face pressures on ecosystems and on socio-cultural values, e.g., due to infrastructure development associated with renewable energy (such as hydro or wind), or building of recreational homes. Such industrial developments entail radical physical transformations of local environments and have consequences for local livelihoods and practices. Although the policy support for a green growth sustainability pathway is dominant in Norwegian rural policies, recent research find that local people hold a more diverse set of values and livelihood preferences than reflected in current green growth policies. In this project, we bring attention to the values, power asymmetries, and livelihood wishes associated with diverging sustainability pathways for rural Norway. In collaboration with our partners, FNF Troms and FNF Innlandet, we examine which, and whose, values that are mobilized along different sustainability pathways for rural areas Troms and Innlandet counties. Moreover, we use deliberative citizens workshops as a methodological approach to co-create pathways towards sustainable rural futures, e.g., through opening the scope towards a broader variety of values and livelihood options.

Co-creating sustainability pathways for rural Norway

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

Utbruddet av skrantesyke blant villrein i Norge utgjør en stor utfordring for norsk naturforvaltning. Det er krevende å balansere nødvendigheten av raske tiltak for effektivt å begrense sykdommen, samtidig som man står overfor stor usikkerhet og tiltak som er svært inngripende for villrein-bestandene. Adaptiv forvaltning er et vitenskapelig rammeverk for å håndtere en situasjon med konkurrerende mål og høy grad av usikkerhet. Hovedmålet med prosjektet er å skaffe ny kunnskap og utvikle analytiske verktøy som muliggjør adaptiv forvaltning av CWD hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. 
Prosjektet består av tre arbeidspakker. Prosjektet tar utgangspunkt i at det er stor grad av usikkerhet rundt forekomsten av CWD hos villrein (måleusikkerheter), og at man gjennom simuleringer kan få økt forståelse av dynamikken i en tidlig fase. I arbeidspakke 1 er derfor delmålet å utvikle analytiske verktøy som basis for høsting av villrein for å kontrollere, og om mulig utrydde, CWD. En betydelig risiko i dagens situasjon er faren for smitte til andre arter av hjortedyr. I arbeidspakke 2 er derfor delmålet å analysere GPS-data fra villrein, elg og hjort, samt data fra kamerafeller ved salteplasser, som basis for identifisere risiko-perioder og steder for overføring mellom arter. Arbeidspakke 3 fokuserer på hvordan man bedre kan avveie ulike målsettinger i forvaltningen av CWD og villrein gjennom jakt. Prosjektet vil tallfeste hvordan økt jakttrykk, som del av CWD forvaltning, påvirker bestandene og bevegelsene til villrein under jakta. 
Prosjektet er tett integrert med annen pågående forskning på CWD, og det forventes betydelig synergi. Et sentral del prosjektet er samspillet med statlige (Miljødirektoratet og Mattilsynet) og lokale (Villreinutvalgene på Hardangervidda og Nordfjella) forvaltere for å få til større grad av kunnskapsutveksling og en bedre balansering av motstridende mål. Norsk Villreinsenter vil bidra til å spre ny innsikt til et bredere publikum.

When confronted with the novel crises of an emerging pathogen, a challenge is balancing the necessity of rapid actions to be effective in limiting disease, while facing large uncertainty and high economic and socio-political costs of actions. The emergence of Chronic Wasting Disease (CWD) in reindeer in Norway constitute such a grand challenge. Adaptive management provides a scientific framework to tackle a situation with competing objectives and high level of uncertainty. The primary objective of #adaptCWD is to provide new knowledge and analytical tools enabling adaptive management of CWD in reindeer. We aim to provide analytical tools and insight for (WP1) optimal harvest management of reindeer to control CWD, (WP2) multi-host and ecosystem management of CWD, to provide (WP3) quantitative estimates of adverse ecological impact of CWD management, and use participatory modelling with local managers to simulate how to balance conflicting aims. Our research is highly novel, transcending from the molecular- (PRNP-genetics), individual-, population- and to the ecosystem level, aiding in limiting disease transmission, spread and risk of spillover. This is ambitious given the size of the “CWD and reindeer” call, yet feasible due to synergy with ongoing surveillance and other projects focused on gathering extensive field data. An integral part of the project is aiding in effective governance by co-production of science and knowledge with stakeholders. The involvement of the main stakeholder groups (Norwegian Environment Agency and Norwegian Food Safety Authority) and inclusion of (and previous experience with) participatory modelling with local stakeholders (“Villreinutvalg” on Hardangervidda and Nordfjella) enables rapid use of knowledge. Outreach to a broader public is facilitated by involvement of the Norwegian Reindeer Centre.

Supporting adaptive management of Chronic Wasting Disease

I forskningsprosjektet SAFERCLAY utvikler vi metoder for å vurdere hvordan risiko for kvikkleireskred endrer seg over tid. Med SAFERCLAY vil vi få en tilpasset og bærekraftig tilnærming til hvordan vi kan håndtere risiko for å bygge og bo i områder med kvikkleire, inkludert anbefalinger for samfunnssikkerhet og sikkerhet for miljøet. 
Kvikkleireskred kan forplante seg svært raskt bakover (retrogressivt) over store områder. Skredmassene beveger seg ofte over betydelige avstander og påvirke store arealer. Kvikkleireskred utgjør derfor en betydelig risiko for menneskeliv, infrastruktur, økosystemer og biologisk mangfold. En av de siste kvikkleireskredhendelsene skjedde 30. desember 2020 i Gjerdrum, Norge. Skredet førte til at ti personer omkom, 1600 innbyggere ble evakuert, og 31 hus ble ødelagt. I tillegg ble det skader på veier, ledninger, jordbruksarealer og økosystem nedstrøms i den skjøre ravinen. Kvikkleire opptrer under den marine grense, som er betegnelsen på hvor havnivået lå under siste istid. Om lag 75 % av den norske befolkningen lever i dag i områder under den marine grensen.  Med økende samfunnsbehov kan vi ikke lenger unngå å utvikle kvikkleireområder. Det medfører enorme utfordringer for myndigheter, arealplanleggere og beslutningstakere. 
Forvaltning av kvikkleireområder, inkludert arealplanlegging, vedlikehold og utforming av risikoreduserende tiltak for samfunnssikkerhet kommer vanligvis i konflikt med lokal økonomi og miljømål. En bærekraftig og helhetlig tilnærming krever at vi utvikler løsninger på tvers av sektorer, samtidig som vi balanserer miljømessige, økonomiske og sikkerhetsmessige mål i områder med kvikkleire. 
SAFERCLAY-teamet er et sterkt og tverrfaglig samarbeid mellom fire forskningsorganisasjoner, sentrale beslutningstakere, kommuner, universiteter og industri i Norge, og to internasjonale partnere.

Quick clay landslides (QCL), with their retrogression characteristics and extreme mobility, pose significant risk to
human lives, infrastructure, ecosystems and biodiversity. This was exemplified on Dec. 30th 2020, when a
catastrophic QCL in Gjerdrum led to 10 fatalities, evacuation of over 1600 residents, and destruction of 31 houses,
roads, utility lines, ecosystem downstream in the fragile ravine and agricultural land. Today, with about 75% of the
Norwegian population living below the marine limit, and with growing societal needs, development on quick clay (QC)
areas has become unavoidable. This poses a colossal challenge to authorities, spatial planners and stakeholders. The management of QC areas, including spatial planning, maintenance, and design of risk reduction measures for societal security, usually comes in conflict with local economy and environmental objectives. 

A sustainable and holistic approach calls for the development of a multi-sector solution balancing environmental, economic and safety objectives in QC areas. SAFERCLAY will prioritize challenges related to the protection of the cultural environment and nature in the context of climate change when building, living, and farming on QC areas. SAFERCLAY will develop methods to dynamically assess how landslide risk changes with time and make recommendations to ensure both public and ecological safety in areas with QC, both those areas that are already built and future building areas. 

SAFERCLAY will achieve its objectives through strong and multidisciplinary collaboration of four research organisations, key stakeholders, university, and industry in Norway and two international partners, and with extensive dissemination tools and ambition for new approach for adapted and sustainable risk management for living and building on QC areas.

SAFERCLAY – SAFER coexistence in quick CLAY areas

Noen av de mest mangfoldige slektene på planeten vår finnes på øyer. Likevel er øyer ofte avsidesliggende og isolerte, og øyarter har små populasjonsstørrelser som gjør naturlig utvalg mindre effektivt og fører til høyere utryddelsesrater. Dette skaper et paradoks: hvordan kan vi observere så stort biologisk mangfold på øyer hvis forholdene tilsynelatende er ugunstige for diversifisering?

I dette prosjektet har vi som mål å utforske dette spørsmålet ved å sekvensere genomer fra tusenfryd (familie Asteraceae) på Galápagos. Vi vil fokusere på tre slekter som er hjemmehørende på Galápagos: Darwiniothamnus, Lecocarpus og Scalesia. Ved å analysere genetiske data håper vi å avdekke hvordan endringer i populasjonsstørrelse, artsdannelse, kolonisering av nye miljøer og populasjonsvekst har bidratt til diversifisering. Vi vil også identifisere genomiske trekk forbundet med diversifisering, med fokus på utviklingen av strukturelle varianter og pangenom-variasjon.

This proposal will study how isolated lineages generate and maintain genetic diversity. Three replicate radiations of the sunflower family on the Galápagos Islands – Scalesia, Lecocarpus and Darwiniothamnus will be investigated. Despite the constraints imposed by founder events, small population sizes, and inbreeding, these radiations exhibit remarkable ecological and phenotypic diversity, prompting the question: how do isolated lineages generate and maintain genetic diversity?

Understanding the mechanisms of genetic diversity generation and maintenance is crucial for predicting the ability of species to recover from human-induced population declines. Habitat fragmentation, habitat destruction, and climate change are rapidly diminishing species diversity worldwide, making it imperative to identify the factors that contribute to the recovery of genetic variation. In this context, insular lineages can serve as model systems as their outstanding diversity arises following a founder event. The findings of this research will directly inform conservation efforts by collaboration with the GalápagosVerde2050 project.

Our research will employ molecular and bioinformatic methods. This includes the ancestral recombination graph to determine the age of genetic variation of different genomic regions, comparing empirical to simulated data, and assessing the role of structural variants and pangenomes in local adaptation. We aim to produce three high-impact manuscripts that offer insights into the generation and maintenance of genetic diversity.

IslandParadox - Unraveling the Paradox of Genetic Diversity in Isolated Oceanic Lineages

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

SINTEF i samarbeid med NINA ønsker å lage en arena og en åpen møteplass for å få til "veridiskapning og teknologiutvikling på naturens premisser". Dette er tredje året SINTEF i samarbeid med NINA arrangerer et symposium for naturmangfold og arealbruk. De første to årene har det vært fokus på intern kompetanseheving og utvikle samarbeidet mellom forskjellige forskningsinstitutter. I år er fokuset på å lage en åpen arena for flere målgrupper. 

Programmet adresserer i størst grad underpunktene; naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester og  arealbruk- og arealendring, men vi kommer også til å adressere underpunktene kulturminner og kulturmiljøer, samt forurensing inkl. miljøgifter.

Naturmangfold og næringsliv – Verdiskapning og teknologiutvikling på naturens premisser – Hva skal til?

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Prosjektet har som mål å utvikle et heldekkende kart for våtmark i Norge. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Kartverket (prosjektansvarlig), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet.

Bærekraftig arealbruk i utmark er i dag utfordrende fordi kunnskapen om og kartleggingen av våtmark er mangelfull. Hensynet til våtmark skal i større grad vektlegges i arealplanlegging og forvaltning av arealer, slik at en reduserer nedbyggingspress og ivaretar økosystemer og deres betydning for klimatilpasning. Miljødirektoratet har nylig framhevet behovet for vern av store myrarealer fordi myr har en særlig evne til å binde karbon, samtidig som myr og våtmark er natur som har store verdier knyttet til biologisk mangfold.

Med bakgrunn i kunnskapsmangelen knyttet til myr og våtmark har prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» derfor som hovedmål å utvikle nye kartleggingsmetoder for våtmark, og vil utvikle et helhetlig nasjonalt kart og geografiske data om våtmark i Norge 

Kunstig intelligens og annen innovativ teknologi benyttes aktivt for å utvikle kartlag for våtmark. Enkelt forklart skal den kunstige intelligensen mates med blant annet satellittbilder fra Sentinel-2, høydedata og andre offentlige kartdata. Målet er at KI-modellen til slutt er opplært til å finne alle kategorier av myr og våtmark i Norge. Dette kontrolleres til slutt mot sikre arealdata fra andre kilder for å vurdere hvor godt modellen treffer. Nasjonale data om våtmark fra prosjektet vil hovedsakelig deles via den nasjonale portalen Geonorge, og distribueres som data og API. Dette vil sikre enkel tilgang for brukere innen planlegging, forvaltning mv. Prosjektet vil veilede hvordan dataene kan brukes på best mulig måte. 

Prosjektet har en kostnadsramme på 14 millioner kroner over tre år, fra 1.4 2024 – 31. 3 2027. Forskningsrådet finansierer prosjektet med 7 millioner kroner og Miljødirektoratet bidrar med 3 millioner.

Bærekraftig arealbruk i utmark er i dag utfordrende fordi kartleggingen av våtmark er mangelfull. Hensynet til våtmark skal i større grad vektlegges i anvendelse av sektorlover og innenfor arealplanlegging for å ivareta økosystemet og dets betydning for klimatilpasning. Prosjektet LAVDAS har derfor som hovedmål å utvikle nye kartleggingsmetodikker for våtmark og anbefale planer og tiltak for forvaltning av oppdatert våtmarksdatasett. Prosjektet vil gi et helhetlig nasjonalt våtmarksdatasett, hvor kvaliteten kan kvantifiseres og valideres gjennom uavhengige datakilder. Datasettet skal formidles og tilgjengeliggjøres på en hensiktsmessig måte for sluttbrukerne, gjennom brukermedvirkning, bruk av nasjonal geografisk infrastruktur og formidling rettet mot alle forvaltningsnivå. Prosjektets forskningsutfordringer omfatter for det første: Metodeutvikling for kartlegging og klassifisering av våtmarksområder som håndterer data fra flere jordobservasjonssensorer, integrering av domenekunnskap og føringer, samt estimerer pikselvis usikkerhet. En annen forskningsutfordring er utvikling og tilrettelegging av infrastruktur for en dyp lærings (DL)-prosesseringskjede, som muliggjør direkte tilgang til DL-artefakter, reproduserbarhet og effektivt samarbeid. Prosjektet forutsetter kunnskapsutvikling om brukerbehov og forvaltningsmodeller for innovasjonsrealisering. En større utfordring for klimatilpasningsarbeidet i kommunene, er at flere direktorater tilgjengeliggjør geodata både i ulikt format og gjennom egne kartløsninger. At prosjektet har med seg riktige og relevante samarbeidspartnere, god erfaring med deling av geodata og en bred tilnærming til bruk av etablerte nasjonale og lokale arenaer, ser vi som en viktig forutsetning for vellykket gjennomføring. Samarbeidspartene i prosjektet representerer offentlige etater og forskningsmiljø som gir en unik arena for å identifisere brukerbehovene, og jobbe målrettet med både teknisk, kartfaglig og naturfaglig ekspertise.

Landsdekkende våtmarksdatasett

Vore samfunds stigende behov for rent ferskvann og klimaendringenes økende konsekvenser legger stadig større press på elveøkosystemer over hele verden. Men det biomangfoldets behov for tilstrekkelig vannskvalitet og -kvantitet er ikke kvantifisert. Med andre ord vet vi i dag ikke nøyaktig hvor mye og hvor rent ferskvann vi trenger for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold i elveøkosystemer.

Det overordnede målet med DESTRESS er å produsere kunnskap og veiledning til å balansere behovene for rent ferskvann mellom biologisk mangfold og det menneskelige samfunn. DESTRESS vil bruke et unikt tidsseriedatasett med data om smådyr fra >2000 lokaliteter i 23 europeiske land (1968-2020, gjennomsnittlig 15 års prøvetaking). Dette vil bli brukt til å analysere og identifisere tidstrender i det biologiske mangfoldet i europeiske bekker og elver.

De tidsmessige trendene for biologisk mangfold vil også bli koblet til simulerte hydrologiske regimer for en undergruppe av lokalitetene og til eksisterende europeiske data om målt eksponering for miljøgifter for å analysere forholdet mellom påvirkning og biologisk respons. I denne sammenhengen vil vi identifisere endringspunkter for biologisk mangfold langs de eksisterende gradientene for vannføring (med fokus på flomhendelser og tørke) og forurensning. Sammenhengene mellom belastning og respons vil bli brukt til å definere "trygge operasjonsområder" (Safe Operating Spaces; SOS) for biologisk mangfold i elver i sammenheng med deres krav til vannkvalitet og -kvantitet.

Gjennom samarbeid og samskapingsprosesser med viktige interessenter vil SOS-konseptet bli anvendt på relevante case-studieeksempler for å forstå forvaltningens, sluttbrukernes og lovgivningens krav til SOS-konseptet. Sluttproduktet av DESTRESS vil gjøre det mulig å ta kunnskapsbaserte beslutninger om forbruk, -forsyning og -rensning av ferskvann for å balansere behovet for vannkvantitet og -kvalitet mellom det biologiske mangfoldet og det menneskelige samfunn.

Growing human demands for clean freshwater and climate change put increasing pressure on river ecosystems, but riverine biodiversity needs for freshwater quality and quantity are not quantified. DESTRESS is a synthesis project with the overall objective to provide guidance and knowledge to balance freshwater needs between riverine biodiversity and human society. DESTRESS is spearheaded by the Aquatic Synthesis Research Centre (AquaSYNC) and will synthesise and analyse unique and comprehensive time series of European riverine macroinvertebrate monitoring data (>2,000 sites across 23 European countries; 1968-2020, average 15 years of sampling) to identify temporal trends in ecological and biological trait composition, abundance, and common biodiversity metrics.
Temporal biodiversity trends will also be linked to simulated hydrological regimes for a subset of the sites and to existing European data on measured contaminant exposure to analyse pressure-response relationships and identify biodiversity change points along the existing gradients of hydrological and contaminant stress. The pressure-response relationships will be applied to define 'safe operating spaces' (SOS) for riverine biodiversity in context of their water quality and quantity requirements.
Through co-creation processes with key stakeholders, the concept of SOS will be applied to relevant case study examples to understand management, end-user, and legislative requirements for the SOS concept. These inputs will be embedded into the SOS concept of DESTRESS ensuring that the end-product will become operational, relevant, and will fit to legislative requirements for end-users, managers, and competent authorities. The end-product of DESTRESS will enable evidence-based decision making on freshwater consumption, supply, and treatment to balance water quantity and quality needs between freshwater biodiversity and human society.

GRUNNBEVILGNING-GRUNNBEVILGNING

Grunnbevilgning - NIFU

Tildelt: kr 57,6 mill.

Budsjettformål:

GRUNNBEVILGNING-GRUNNBEVILGNING

Finansieringskilder

Temaer og emner