Transformative wildlife management to enhance biodiversity protection and ecosystem services provision in shared and protected landscapes

Media over hele Europa inneholder rutinemessig rapporter om kontroverser og konflikter mellom ulike deler av samfunnet om måten dyrelivet bør forvaltes på. Svært ofte dreier dette seg om spørsmål om når det kan, eller kan ikke, vær akseptable å drepe dyreliv. Det er imidlertid også mange andre kontroversielle temaer som gjelder problemstillinger som sykdomshåndtering, kollisjoner med kjøretøy, bruk av tilleggsfôring om vinteren, forvaltning av verneområder osv. Ulike individer, organisasjoner og interessentgrupper har ofte svært ulike standpunkter i konkrete saker. Vanligvis involverer slike konflikter blant annet jegere, husdyrprodusenter, miljøvernere og dyreverner. Et viktig spørsmål som må løses gjelder om forskjellige mennesker, eller grupper av mennesker, har lignende posisjoner i flere relaterte spørsmål, eller om de har svært forskjellige syn på forskjellige spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål om mennesker grupperer seg i diskrete grupper med internt konsistente syn på en rekke relaterte problemstillinger? Alternativt er det viktig å vite hvor mye mangfold av meninger som finnes innenfor ulike interessentgrupper. TRANSWILD-prosjektet tar sikte på å kartlegge de ulike posisjonene som sentrale interessenter inntar i kontroversielle naturforvaltningsspørsmål, samt kartlegge allmennhetens posisjon, i Norge, Tyskland, Spania, Italia og Bulgaria. Denne tilnærmingen vil tillate oss å utforske hvordan posisjoner varierer innenfor og mellom grupper, og på tvers av ulike sosiale/kulturelle settinger. I lys av de raske endringene som pågår i menneskets forhold til naturen generelt, og dyrelivet spesielt, er det viktig å holde styr på disse endringene. Som et første skritt gjennomgikk vi de eksisterende måtene folks holdninger og verdier til naturen har blitt klassifisert av forskjellige forskere. Vi identifiserte betydelig overlapping mellom de ulike tilnærmingene, men det var også mange hull innenfor noen rammeverk som ble identifisert av andre forfattere. Et av de mest omfattende forsøkene på å organisere ulike stillinger har blitt gjort av IPBES i en rapport om naturens verdier. De organiserer mennesker i fire verdensbilder, lever i naturen, lever av naturen, lever med naturen og lever som natur. Vi har bygget på dette brede klassifiseringssysteme og lagt til noen manglende elementer identifisert av andre forfattere for å lage et nytt utkast til typologi for hvordan mennesker forholder seg til dyrelivet. En av de viktigste forbedringene vi foreslår er et fokus på de store gruppene av moderne og urbane mennesker som lever et liv uten tilknytning til naturen. Vi foreslår at dette kan skje gjennom flere veier, inkludert fra en aktiv prinsipiell separasjon fra naturen, en aktiv ønske å nedkjempe naturen, eller ved enkel likegyldighet. Vårt neste skritt har vært å identifisere et sett med konkrete dyrelivs- og naturforvaltnings relatert spørsmål som vil tillate oss å klassifisere mennesker innenfor våre nye rammeverk. Vi tester for tiden disse spørsmålene og ideene i intervjuer med innbyggere på landsbygda og vil bruke denne erfaringen til å endre undersøkelsesdesignet vårt før vi administrerer det til større grupper på nettet.

The recovery of wildlife populations in Europe is a remarkable wildlife conservation success and presents challenges for human–wildlife coexistence in shared cultural landscapes, leading to trade-offs such as illegal wildlife killing, crop and livestock damages, and ensuing social conflicts. Ensuring long-term conservation outcomes for wildlife species, requires an understanding of benefits and trade-offs from wildlife, the effectiveness of alternative policy and management coping strategies as well as the role of stakeholders and alternative governance modes. TransWILD addresses these research gaps with a transdisciplinary approach linking wildlife ecology and sustainability science as well as stakeholders in case study regions with different protection status across major terrestrial ecoregions in Europe. We will investigate challenges and dynamics of human-wildlife interactions, comparing the situation of how we live with complicated common species (i.e. wild boar, moose, wolf) and draw conclusions for the evolving management approach of formerly rare, but now recovering species. Three research clusters will be employed: (i) Wildlife ecology, (ii) Sustainability science, and (iii) Transdisciplinary integration of academic and stakeholder knowledge. The combined use of these methods is expected to significantly advance knowledge on effective and integrative wildlife biodiversity management in Europe including case-specific, as well as general, conditions that are either conducive or limiting for wildlife conservation in protected and shared landscapes across Europe, on the role of current and alternative wildlife policy and governance modes and management practices as well as on sustainability impacts.