Studiestøtten som gis gjennom Lånekassen har gitt svært mange mulighet til å studere og har på denne måten bidratt til å gi økt tilgang til høyere utdanning for alle. Samtidig er det viktig for staten å holde kostnadene til studiestøtten på et rimelig nivå, og sørge for å stimulere til god progresjon og fullføring av studier. Derfor har de i de siste par tiårene i økende grad blitt knyttet insentiver til støtten fra Lånekassen. Til å begynne med kom dette gjennom at støtten først gis som et lån, der deler kan bli stipend etter at studenten har bestått sine studiepoeng (endring fra 2002). Deretter kom en ny ordning der andelen lån som omgjøres til stipend også avhenger av om studiepoengene inngår i en grad eller ikke (endring fra 2019).
Denne insentivstrukturen i studiestøtten har i liten grad vært gjenstand for forskning. Prosjektet DISHEd (Designing Incentive Systems in Higher Education) har til hensikt å undersøke hvor godt disse insentivordningene i Lånekassen fungerer, samt hvordan de oppfattes av dagens studenter. Prosjektet starter opp i oktober 2023 og skal sluttføres sommeren 2027.
Prosjektet har tre delprosjekter med hver sitt overgripende mål:
1) Å undersøke om det eksisterende insentivsystemet fungerer slik det er intendert, dvs. å stimulere til studiepoengproduksjon og gradsgjennomføring.
2) Å gi innsikt i hvordan studenter tenker omkring og responderer på insentiver i studiefinansieringen
3) Å øke kunnskapen om hvordan sikre effektive insentiver i studiefinansieringsordningen, gjennom et felteksperiment.
Hensikten er at prosjektet skal skape innsikt i styrker og svakheter som ligger i å bruke insentiver knyttet til studiestøtten. Prosjektgruppen består av forskere fra NIFU, Universitetet i Stavanger og University of Michigan. Prosjektgruppen samarbeider tett med Lånekassen, både om data og om gjennomføring av felteksperimentet.
I prosjektet andre år (oktober 2024 til september 2025) har det vært aktiviteter i alle tre delprosjektene. Delprosjekt 1 har fått utlevert data fra Lånekassen og SSB og kan dermed gjøre mer presise registerdataanalyser av endringer i systemet, på semesterbasis snarere ennå årsbasis (som var muligheten med de begrensede dataene fra SSB). I tillegg arbeides det med flere artikler som tar utgangspunkt i registerdataanalyser. En av disse er allerede sendt til review. Delprosjekt 2 har gjennomført 15 intervjuer med i alt 37 studenter på fire ulike steder i Norge, og nå arbeider prosjektdeltakerne med artikler basert på disse dataene. I tillegg har forskerne fått antatt et forslag til bokkapittel, der førsteutkast skal leveres i starten av 2026. I delprosjekt 3, RCTen, har forskerne gjennomført en pilot av intervensjonen i vårsemesteret, samt en survey til Lånekasse-kunder i høstsemesteret. Hensikten med surveyen å få kunnskap om hva som påvirker hvorfor studenter ikke tar studiepoengene sine, og det foreligger en rapport som dokumenterer denne surveyen, som er publisert åpent på NIFUs nettsider.
I tillegg har prosjektets medlemmer holdt flere foredrag. 22. oktober 2024 hadde Hovdhaugen og Skjelbred et innlegg på Studentpolitisk toppmøte, der KD og ulike studentorganisasjoner var til stede. Fidjeland og Skjelbred har holdt et foredrag for Lånekassen basert på rapporten fra surveyen koblet til RCTen. I tillegg har prosjektdeltakerne holdt tre faglige presentasjoner på internasjonale konferanser: i mars presenterte Hovdhaugen og Pedersen på NERA, i april presenterte Skjelbred og Elman på LEER og i august presenterte Hovdhaugen og DesJardins på EAIR. I tillegg skrev Hovdhaugen, Skjelbred og Fidjeland i november 2024 et debattinnlegg om forslaget til ny stipendordning, der gradsstipendet skulle utgjøre 25 prosent av de 40 prosentene studentene maksimalt kan få i stipend, i stedet for 15 prosent. Med andre ord har prosjektet hatt høy grad av synlighet både nasjonalt og internasjonalt.
Government expenditures on higher education (HE) are rapidly increasing. The increasing need for a college degree is in many countries coupled with an increasing proliferation of student financing policies and systems. Public spending on HE is typically justified by the social benefits derived from such investments or by the desire to promote equality of opportunity in education. However, in addition to such equity concerns, policymakers are also tasked with spending scarce public resources efficiently. Resources spent funding or subsidizing students should therefore result in outcomes that benefits society in general, e.g., a well-educated and productive labour force. Low completion rates and slow progression threaten the justification for such spending, leading to concerns among policymakers. Faced with scrutiny over high public spending on HE, policymakers reluctant to reduce the financial support to students—which would likely imply that HE would become less accessible—are in need of measures that ensure that these support systems are efficient in promoting policy goals, such as a higher completion rate.
In this project, we leverage unique features of the universal financial support system in Norway to generate insights into how policymakers can balance the need for ensuring adequate returns on the investment made in students with the desire to promote equality of opportunity in education. In collaboration with the Norwegian State Educational Loan Fund (SELF), we will study the effectiveness of the Norwegian government’s efforts to promote degree completion using monetary incentives, how students respond to them, and how the implementation of such incentives can be designed to promote their policy objectives more effectively, the latter through a randomized controlled trial. Finally, a qualitative approach using focus groups will provide further insight into how students think about and respond to incentives in the student financing system.
