MILJØTEMA-MILJØTEMA

Nettverk av verneområder er viktige for bevaring av biologisk mangfold i en tid hvor naturmiljøet er under et stort menneskeskapt press. Internasjonale avtaler for bevaring av biologisk mangfold må oppdateres og justeres for å håndtere klima- og arealbruksendringer. SPEAR-prosjektet bruker store multinasjonale datasett for landfugler, vannfugler og sjøfugler i Europa og har tre hovedmål: For det første bruker vi regionale planer for å evaluere det europeiske nettverket av verneområder med den hensikt å identifisere de viktigste fuglelokalitetene samt mangler i det nåværende nettverket, basert på både nåværende og fremtidig utbredelse av fuglearter. Vi har gjennomført en bevaringsprioritering for terrestriske fugler i hekkesesongen, der vi fremhever at ulike land i Europa har ulikt ansvar siden mangfoldet av både artene og deres forekomst varierer betydelig mellom landene. Dessuten viser vi at nettverket av verneområder i enkelte land har nådd eller er nær målet på 30 %, og omfatter en betydelig del av de prioriterte verneområdene. På den annen side er enkelte andre land langt unna målet på 30 %, og det må rettes fokus mot de regionene i disse landene der det finnes stort mangfold av fuglearter. Vår bevaringsprioriteringsanalyse for sjøfugl fokuserer på de ulike behovene deres gjennom årssyklusen, fordi de benytter ulike havområder i henholdsvis overvintrings- og hekkesesongen. Vi har også utviklet nye modeller for å forutsi fremtidig artsutbredelse basert på «abundance»-data for ca. 200 fuglearter. Disse nye kartene vil bli benyttet i en prioriteringsanalyse for å vurdere hvor god «resilience» dagens nettverk av verneområder har med hensyn til forventede endringer i artsutbredelse. For det andre reviderer vi forvaltningsplanene for verneområder som har mottatt EU Life-midler tiltenkt for å bidra til at arter tilpasser seg effektene av klimaendringer. Å få en bedre forståelse av bakgrunnen for forvaltningsplanene og deres målsetninger vil hjelpe oss til å evaluere og vurdere hvor effektive de er med hensyn til å tillate tilpasninger i et klimaendringsperspektiv. I tillegg er det avgjørende å revidere og oppdatere forvaltningen av jaktbare arter (f.eks. vannfugler) sett i lys av klimadrevne endringer i deres utbredelse i Europa. Vi viser at de fleste vannfuglartene som er inkludert i vedlegg II i «Birds Directive» (jaktbare arter), og som er inkludert i denne analysen, har økende bestandstrender i land som ligger i den kaldere (nordlige) delen av overvintringsområdet og synkende trender i de varmere (sørlige) delene. Denne ulike dynamikken innen deres utbredelsesområder har viktige konsekvenser for forvaltningen av disse artene, inkludert adaptiv regulering av fangstkvoter. Vi viser også at jaktpresset er høyest i de landene hvor artene har negativ bestandsvekst (typisk i den sørlige delen av utbredelsen) enn i land med positiv bestandsvekst. Til slutt evaluerer vi gevinster for det biologisk mangfoldet av bevaringstiltak ment å forbedre økosystemtjenester hos våtmarker som forvaltes på ulik måte. Vi viser at restaureringstiltak som hovedsakelig er rettet mot å forbedre vannkvaliteten grunnet avrenning fra landbruket (eutrofiering) også har hatt positive konsekvenser i form av økte bestandsstørrelser og reetablering hos flere vannfuglarter. Eksempler på dette er den rødlistede arten hettemåke, samt krikkand og grågås. Ved å benytte en «before-after-control-impact» (BACI)-studie viser vi dessuten en klar sammenheng mellom restaureringstiltak i våtmarker som i utgangspunktet har lav vannkvalitet, og fauna og flora som er tilstede i disse våtmarkene. Resultater fra SPEAR-prosjektet vil gi ny kunnskap som er nødvendig for internasjonale avtaler for ivaretakelse av biologisk mangfold (FN post-2020 Global Biodiversity Framework, EU Global Biodiversity Strategy) og traktater (Convention on Migratory Species, AEWA). Vårt team av forskere og interessenter vil samarbeide for å sikre tilegnelse og deling av kunnskap, godt samarbeid og rask kommunikasjon av resultater for å møte de skiftende behovene i forbindelse med bevaring av biologisk mangfold.

International frameworks for biodiversity conservation highlight the importance of adapting current conservation strategies to create an integrated network of protected areas (PAs) that will be resilient for protecting biodiversity under different scenarios of climate and land-use change. SPEAR will provide new knowledge on: i) use of large-scale spatial planning to identify priority areas and gaps in networks of PAs and improve their resilience to future threats, ii) adapting PA management to facilitate responses to climate change, including sustainable harvest of quarry species, and iii) how to upscale biodiversity gains from local conservation interventions to maximize multifunctionality of ecosystem services from wetlands under different governance. We will use the most comprehensive pan-European datasets on landbirds, waterbirds, and seabirds to address these three key topics. Specifically, we will carry out a conservation prioritisation exercise to highlight gaps in the international network of PAs and provide suggestions to meet targets for 30% at land and sea for current and future threats and pressures. We will also assess the cost-effectiveness of implementing management plans for climate change adaptation in PAs, and ensure sustainable harvest of hunted species of waterbirds. We will investigate biodiversity responses to management in natural and created wetlands, including the potential benefits of wetland conservation interventions at a landscape scale. SPEAR activities are relevant to targets of multiple international conservation agreements (UN post-2020 Global Biodiversity Framework, EU Global Biodiversity Strategy) and treaties (Convention on Migratory Species, AEWA). SPEAR will contribute to guiding the implementation of these and their Strategic Plans. Our consortium will ensure effective knowledge transfer, excellence in scientific outcomes, productive stakeholder engagement and rapid dissemination to ensure implementation of SPEAR's results.