Destructive Exploitation and Care of Cultural Objects. Professional/Public Education for sustainable heritage management

I DECOPE (Destructive Exploitation and Care of Cultural Objects. Professional/Public Education for sustainable heritage management) har forskere i Norge, Skottland og Spania undersøkt hvordan kulturarv ivaretas i områder med væpnet konflikt, og hvilke utfordringer dette arbeidet gir knyttet til Russlands invasjon av Ukraina. Et hovedmål for prosjektet har vært å identifisere utfordringer og resultater i forbindelse med lokale, nasjonale og internasjonale hjelpeprosjekter, og finne ut hvordan effektivt målrettet støtte til fagmiljøer og grupper som jobber for å ta vare på kulturarv kan foregå. Hvordan mobiliseres omsorg for kulturarv under væpnet konflikt? I angrepet på Ukraina, som i så mange andre kriger, utgjør kulturarv og historiske monumenter komplekse krigsmål. Det betyr at ødeleggelse skjer både tilfeldig og målrettet, og iblant som følge av kommersielt motivert plyndring. Krigen mellom Russland og Ukraina tydeliggjør de store utfordringene knyttet til kulturarv, samfunn og etikk i væpnede konflikter i Europa. Mot dette bakteppet har DECOPE undersøkt hvordan omsorg for kulturarv mobiliseres under krig, og identifisert utfordringer, konsekvenser og effekter av lokale, nasjonale og internasjonale svar på trusler mot kulturarv. I prosjektet har vi kartlagt både den praktiske fordelingen av oppgaver og internasjonal mobilisering og støtte. Prosjektet har også samlet og kartlagt gjeldende lovverk for import og eksport av kulturgjenstander, og på bakgrunn av dette utviklet en database med kontinuerlig oppdatering av relevant juridiske verktøy knyttet til handel/evakuering/import og eksport av kulturgjenstander. Målet har vært å utvikle mer effektiv, kompetent og målrettet støtte til arbeidet utført av fagfolk og lokalsamfunn. Illegal handel og ekspropriasjon av kulturarv under dekke av «redning» Når nasjonale institusjoner er under press eller lammes i krigssituasjoner, oppstår alternative og ad hoc-strukturer. Disse kan i noen tilfeller bidra til å avlaste offentlige tjenester, gjennom rask og effektiv bistand og distribusjon av ressurser. Prosjektet har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner og kulturarbeidere utvider og omdefinerer både arbeidet og mandatet sitt i krisetid, og undersøkt eksempler på hvordan hvordan omsorg for kulturarv løses i praksis og samarbeid mellom lokal, nasjonale og internasjonale aktører. Makt-vakuum og uoversiktlige prosesser i rask respons på trusler gjør at kulturarv blir sårbar for ekspropriasjon og illegal omsetning eller tyveri under påskudd av redning og evakuering. Prosjektet har videre vist hvordan kulturarv brukes som et verktøy i hybrid krigføring, både for propagandaformål og i finansiering av krigshandlinger. Betydning av kulturarv i arbeidet med fred Beredskap og bevaring av kulturarv er blitt en etablert del av den internasjonale responsen på kriser. Dette signaliserer en økt bevissthet om betydningen av kultur arbeidet med fred, tilhørighet og gjennoppbygning. Hva disse tiltakene betyr og hvordan de i praksis fungerer blir imidlertid sjelden analysert. Gjennom nettbasert og fysisk feltarbeid samt åpen-kilde-forskning, har vi i samarbeid med ukrainske kulturarvinstitusjoner og kulturarbeidere undersøkt hvordan ulike former for mobilisering og bistand fungerer når det gjelder å ivareta utsatt kulturarv og menneskene som arbeider med å forvalte den. Gjennom samarbeid med representanter for offentlig kulturminneforvaltning i deltagerlandene har prosjektet identifisert flaskehalser og begrensninger på den ene siden, og vellykkede praksiser og eksempler på den andre. Prosjektet viser dermed hvordan det er mulig å skape mer effektivt og bærekraftig samarbeid mellom internasjonale og nasjonale aktører som gir og mottar bistand til kultur og kulturarv i situasjoner preget av krise og væpnet konflikt.

The project has achieved significant outcomes by fostering co-creation and collaboration with partners and participants in Ukraine, neighboring countries, and partner nations. This has enabled adaptive impact pathways and dynamic adjustments to activities based on emerging results. The project's key outcomes include: Strengthening the competencies of museums and cultural institutions in adapting their mandates and practices to safeguard cultural heritage during wartime. Enhancing international collaboration, particularly with Ukrainian cultural heritage professionals, to address the dual challenge of heritage protection and securing professional futures. Increasing engagement with public administrators to identify both systemic constraints and effective interventions in heritage protection. Informing policy development and competence-building in Norway's heritage sector, particularly regarding institutional preparedness. Contributing to the implementation of the Hague Convention by supporting the Directorate in developing priorities and measures. Establishing a legal database to assist cultural property owners and law enforcement in navigating legal requirements for the evacuation of cultural objects. The anticipated long-term impacts of the project are substantial. The partnerships and collaborations established during the project will continue to shape sector-wide strategies for heritage protection. The project has laid the groundwork for sustained interdisciplinary and international cooperation, particularly in crisis response and policy adaptation. It is expected that the research insights and policy recommendations will continue to influence public administration, legislative measures, and institutional resilience in cultural heritage protection. The legacy of the project will be seen in the improved capacity of heritage institutions to respond effectively to future crises and in strengthened international networks dedicated to cultural heritage preservation

The war between Russia and Ukraine firmly locates major challenges relating to heritage, society and ethics in areas of armed conflict in the heart of Europe. Against this backdrop, DECOPE aims to investigate how care is mobilised for cultural heritage during armed conflict, identifying the challenges, impacts and effects of local, national and international responses in order to create more effective, competent and targeted support for the work of professionals and communities. When national institutions are severely strained in war zones, alternative, ad-hoc structures emerge. These can help accelerate the impact and effectiveness of care and collaboration with international institutions providing aid. Yet, the power void created by severe damage to bureaucracy and opaque processes of rapid response makes cultural property vulnerable to expropriation in the name of cultural patrimony and trafficking of cultural property under guise of “rescue”. DECOPE explores the contraditionc and consequences of nationally-driven cultural heritage policies for heritage management, community involvement and global responsibility. While tracking Ukrainian heritage “rescue” projects across Europe, the project will pinpoint the challenges of providing aid/assistance and reveal how, and by whom, narratives about cultural heritage are produced and used in different local, regional, national and international contexts. Through online and face-to-face fieldwork, we work with Ukrainian heritage professionals to understand how they work to mitigate damage to both the heritage they manage and their professional lives. Through cooperation with public administrators, we identify barriers, bottlenecks and constraints and produce guidance and resources to create more effective and sustainable collaboration between international and national organizations and heritage professionals, NGOs and lay communities working ‘on the ground’. Keywords: Care, war, trafficking, emergency response, Ukraine