I dag er underskriftskampanjer et sentralt element for befolkningens deltagelse i demokratiet. Likevel vet vi lite om underskriftskampanjens moderne historie i Norge. Dette prosjektet vil undersøke hvordan ulike befolkningsgrupper bidro til utviklingen av en deltagelsesbasert og folkelig politisk kultur gjennom bruk av underskriftkampanjer, eller petisjoner som det het på 1800-tallet.
Dette prosjektet skal se på hvordan ulike befolkningsgrupper petisjonerte i perioden ca. 1790-1910. Petisjoner er en sentral, men oversett del av det moderne Norges politiske historie. Det er et unikt historisk kildemateriale som gir oss adgang til stemmer fra alle sosiale grupper i samfunnet. Norske, svenske og danske arkiver har store samlinger med bevarte petisjoner skrevet av nordmenn på 1800-tallet. Disse har aldri blitt undersøkt systematisk. Dette er synd, ettersom petisjoner er en fantastisk kilde til det norske folkets politiske språk, kommunikasjon og identitet på 1800-tallet. Mens størstedelen av litteraturen om 1800-tallets politiske historie ofte fremhever ideer og handlinger til de få som var inkludert i det politiske medborgerskapet og hadde stemmerett (typisk menn med en viss status og inntekt), vil dette prosjektet fremheve den politiske kommunikasjonen til alle samfunnsgrupper.
Perioden 1790-1910, ofte kalt det lange 1800-tallet, var et århundre med radikale politiske og sosiale forandringer. Eneveldets politiske kultur ble avviklet og vi ser utvikling mot en moderne demokratisk styreform. I samme periode endrer også petisjonskulturen seg. I det lange 1800-tallet endret petisjonering seg fra å være en for det meste individuell praksis til å bli en mer kollektiv deltagelsesform. Dette bidro til utviklingen av interessegrupper, nye identitetsdannelser og sosiale bevegelser. Prosjektet vil være det første forskningsprosjektet i Norge som undersøker petisjoner etter år 1800 og analyserer endringer i petisjonskulturen i sammenheng med endringer i samfunnet for øvrig.
The project 'Petitions and Petitioning in the Nascent Democracy. Norway in the long 19th Century' is the first to investigate petitioning in modern Norwegian history. Petitions are unique sources for researching the voices of people of all strands of society. Petitions became a widespread form of political participation in the 19th Century. However, little work has investigated petitioning in Norway after approx. the year 1800. That is a shame since petitions are the largest body of source material available to the political language, political communication, and identity of all social groups in the 19th Century.
The project group will collect petitions sent to different public authorities and create an online open-access database that will open the field of petitioning for future scholars. We will use the collected material to perform quantitative and qualitative analyses of Norwegian petitioning culture in the long 19th Century. We will examine how different social groups, regions, ethnicities, and genders petitioned, which authorities they preferred to address, and which problems they petitioned on. We will examine how these patterns changed during a century of significant social and political changes, including the end of absolutism in 1814, changes in union-partner from Denmark to Sweden, national independence in 1905, and the establishment of a representative political system from 1814.
The project will emphasize the petitioning of disenfranchised and/or marginalized groups, whose voices are often left out of 19th-century political history. We argue that the development of petitioning culture in the 19th Century is a central – but overlooked – part of the history of the emergence of a participatory, democratic political culture. Emphasis is placed on Norwegian history, but we will produce new knowledge on petitioning in other Scandinavian countries.